Forutsi diabetisk øyeskade?

Bakgrunn: Karameller lages ved oppvarming av sukker og (melke)protein. Ved kroppstemperatur – og over lengre tid – finner lignende kjemiske prosesser sted i kroppen vår: Sukker kan forandre deler av proteiner til glykerte endeprodukter, kalt AGE. Disse kan igjen forårsake biokjemiske endringer og gi vevsskade ved for eksempel diabetes.

 

Målsetting: Utgangspunktet var å undersøke diabetikere med hensyn på grad av netthinnesykdom (diabetes retinopati/DR) og relatere dette til konsentrasjoner av AGE i blod og øyets glasslegeme, som en mulig og ny risiko-faktor for utvikling av denne diabeteskomplikasjonen.

 

I tillegg var det et mål å kartlegge sannsynlig forekomst av diabetes retinopati i Norge, utifra en epidemiologisk oppfølgingsstudie, og – om mulig – igjen relatere dette til AGE.

 

Resultater: Vi fant i blod og øyevæske (glasslegemet) hos sukkersykepasienter høye konsentrasjoner av et spesielt AGE/glykert endeprodukt kalt MG-H1, uavhengig av allerede kjente risikofaktorer, og i tillegg i økende mengde ved økende alvorlighetsgrad av netthinnesykdom (diabetes retinopati/DR). Undersøkelsene ble utført på pasienter med både type 1 og type 2 diabetes i ulike studier.

 

294 norske pasienter med type 1 diabetes som beskrives i en epidemiologisk oppfølgingsstudie ble netthinnefotografert. Disse ble klassifisert og sammenlignet med bilder tatt 14 år tidligere. Alle fikk sin diabetesdiagnose mellom 1973 og 1982, og vi anvendte en ny, klinisk metode til å klassifisere netthinnefotografiene. Vi fant s.k. kumulativ incidens (”opphopende forekomst”) for den alvorligste formen av netthinnesykdom ved diabetes; proliferativ diabetes retinopati (PDR). Denne ble hos pasienter med type 1 diabetes med 24 års varighet funnet å være 10,5%; dvs 10,5% av de 89,1% som alle ble funnet å ha noe netthinnesykdom, eller diabetes retinopati/DR. Risikoprofil er analysert og overensstemmer med tidligere studier. (Pga måleusikkerhet og tekniske problemer underveis, kunne vi i denne studien ikke benytte AGE-prøvesvarene fra blod som hadde vært lagret over 14 år.) Andre konklusjoner var at viktige risikofaktorer kan man gjøre noe med, og at dette fortsatt anbefales kombinert med regelmessige undersøkelser hos øyelege.

 

Vitenskapelig betydning: Funnet av en så sterk assosiasjon mellom MG-H1 og diabetes retinopati bidrar igjen til nye spørsmål om årsaksforhold ved denne tilstanden, og danner basis for prospektive studier. Den epidemiologiske studien er uvanlig og viktig, da den er detaljert beskrivende over mange år, og av interesse også utover det norske fagmiljøet.

 

Doktorgradsavhandling:

Fosmark DS (2008) Diabetic retinopathy; from glycation to clinical aspects., Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8072-897-5 Nr. 671.

 

Artikler:

Fosmark DS, Torjesen PA, Kilhovd BK, Berg TJ, Sandvik L, Hanssen KF, Agardh C-D & Agardh E (2006) “Increased serum levels of the specific advanced glycation end product methylglyoxalderived hydroimidazolone are associated with retinopathy in patients with type 2 diabetes mellitus.” Metabolism Clinical and Experimental, årg. 55, nr. 2, s. 232-236. (Metabolism. 2006; 55 (2):232-6)

 

Fosmark DS, Bragadóttir R, Stene-Johansen I, Berg JP, Berg TJ, Lund T, Sandvik L % Hanssen KF (2007) “Increased vitreous levels of hydroimidazolone in type 2 diabetes patients are associated with retinopathy.” Acta Ophthalmol. Scand., årg. 85, nr. 6, s. 619-622. (Acta Ophthalmol Scand. 2007; 85(6):618-22)

 

Fosmark DS, Berg JP, Jensen Aa-B, Sandvik L, Agardh E, Agardh C-D & Hanssen KF “Serum levels of the Advanced Glycation End product hydroimidazolone is associated with retinopathy in type 1 diabetes patients.” Acta Ophthalmol. Scand., Epub før trykking. (Acta Ophthalmol. Scand. 2008 Jul 8. [Epub ahead of print] PMID: 18631328)

 

Skrivarhaug T, Fosmark DS, Stene LC, Bangstad H-J, Sandvik L, Hanssen KF & Joner G (2006) “Low cumulative incidence of proliferative retinopathy in childhood-onset type 1

diabetes in Norway.” Diabetologia, årg. 49, nr. 10, s. 2281-2290. (Diabetologia. 2006; 49(10):2281-90.)