Søknadssammendrag
Bakgrunn
I tråd med ny folkehelselov, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og nasjonal helse- og omsorgsplan satser regjeringen på kommunale frisklivssentraler, og helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler (FLS) i alle landets kommuner. Pr. juni 2011 har omtrent en fjerdedel av landets kommuner etablert frisklivssentral.
I hvilken grad FLS benytter det frivillige tilbudet som allerede finnes i kommunene, samt i hvilken grad frivilligheten gjør seg tilgjengelig for FLS vet vi imidlertid lite om. Men basert på tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte har vi grunn til å tro at det er liten kontakt mellom FLS og frivilligheten. For å få en oversikt over bruken samt identifisere eventuelle behov, mangler og utfordringer ønsker Diabetesforbundet å kartlegge bruk av frivillighet i det kommunale frisklivstilbudet.
Ved å få til et samarbeid kan de frivillige organisasjonene nå målgruppene og FLS bidra med sin fagkompetanse. FLS vil også, ved å knytte til seg frivilligheten, få et bredere tilbud som vil komme flere til gode.
Målsetting
Hovedmål
– Få en oversikt over frisklivstilbudet i kommunene for å kunne bruke dette i videre arbeid. Vi ønsker videre å bruke ervervet kunnskap fra dette prosjektet til å bidra til et solid og variert frisklivstilbud i kommunene
Delmål
– Kartlegge i hvilken grad FLS benytter seg av de frivillige tilbudene i regionen.
– Kartlegge kommunikasjonslinjene mellom FLS og frivilligheten.
– Kartlegge i hvilken grad personer med livsstilssykdommer, eller personer som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer får et tilbud på/via FLS.
– Kartlegge hvordan deltakerne har fått informasjon om tilbudet.
Betydning
Velfungerende frisklivstilbud er helsefremmende og sykdomsforebyggende. De er primærforebyggende i form av å kunne bidra til å forhindre/utsette sykdomsforløp, sekundærforebyggende ved å forhindre forverring/ videreutvikling av sykdom, og tertiærforebyggende ved at en sykdoms følger for funksjon og livskvalitet kan minskes.
Gjennom kartlegging av FLS bruk og tilgang på de frivillige tilbudene vil vi få økt innsikt om hvor samarbeidet med kommunene bør styrkes, og hva et velfungerende frisklivstilbud bør inneholde. Ved å kjenne til disse faktorene vil Diabetesforbundet, Helsedirektoratet og andre relevante aktører lettere kunne iverksette tiltak for samhandling .
De frivillige tilbudene er i hovedsak lavkostnadstilbud, og kan også være med på å gi de av kommunens innbyggere som ikke nødvendigvis føler seg hjemme i et idrettslag eller annet organisert tilbud mulighet for å bedre eller vedlikeholde sin egen helse.
I et folkehelseperspektiv krever bruk av eksisterende frivillige tilbud liten innsats og gir høy gevinst.
Økt kunnskap om FLS behov og muligheter vil gjøre det lettere for frivilligheten å tilpasse sine tilbud og kommunikasjonslinjer opp mot de kommunale frisklivstilbudene.
Framdriftsplan
Vi ønsker å gjennomføre en kartlegging både rettet mot brukere/potensielle brukere av FLS og frisklivssentralene.
Kartleggingen rettet mot brukerne vil ta sikte på å finne ut i hvilken grad personer med livsstilssykdommer, eller som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer får informasjon om og tilbud fra FLS. Vi har gjennom vårt medlemsregister tilgang på målgruppen, og for å samle inn ønsket data vil vi kontakte et utvalg av våre medlemmer og be de om å besvare spørreskjemaet som har blitt utarbeidet.
Når det gjelder FLS bruk av de frivillige tilbudene samt kommunikasjonslinjene mellom FLS og frivilligheten, vil vi sende henvendelse og spørreskjema til FLS.
Det vil bli laget to spørreskjemaer; et rettet til brukere/potensielle brukere av FLS, mens det andre rettet mot FLS. I datainnsamlingen vil vi ta i bruk en webbasert tjeneste som tilbyr online spørreundersøkelser til å samle inn, analysere og følge opp store mengder data på en enkel og effektiv måte.
Når dataene er samlet inn, vil prosjektgruppen se på resultatene, analysere og komme med anbefalinger til hva Diabetesforbundet bør gjøre videre.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Diabetesforbundet har gjennom prosjektet “Fri og villig” gjennomført en kartlegging av samarbeidet mellom frisklivssentralene og frivilligheten, samt i hvilken grad potensielle brukere får tilbud via frisklivssentralene. Prosjektets formål er å finne ut om frisklivssentralene og frivilligheten har gode kommunikasjonslinjer og om et samarbeid er ønskelig. I tillegg var det ønskelig å kartlegge brukernes behov og hvordan brukergruppen enklest kan nås.
Ved prosjektets start ble det dannet en prosjektgruppe, bestående av to representanter fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Den Norske turistforeningen, en representant fra en frisklivssentral, en folkehelsekoordinator, samt tre brukerrepresentanter, som alle hadde diabetes type 1.
To spørreskjema ble utarbeidet, ett til frsiklivssentralene og ett til brukerne. Prosjektgruppens meninger og synspunkter var til hjelp ved utforming av spørreskjemaet, samt når dataene skulle analyseres i etterkant.
I hovedtrekk viser analysen at 73 % av frisklivssentralen hadde benyttet seg av frivilligheten, og et samarbeid med frivilligheten ble ansett som svært hensiktsmessig for deres arbeid. I forhold til kommunikasjon var det signifikante funn som viste at frisklivssentralene selv følte de måtte innhente informasjon om frivillighetens tilbud. Frisklivssentralene ønsket dermed mer initiativ fra frivilligheten. Undersøkelsen til brukerne viste at få av brukerne visste hva en frisklivssentral var, og det var et ønske om mer informasjon rundt tilbudet. Ønsket kilde for informasjon om frisklivssentralene var i hovedsak gjennom fastlege og internett/media.
En prosjektrapport vil bli sendt ut til frisklivssentraler og andre relevante aktører i løpet av våren 2014.