Frisklivsløftet

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Muskel- og skjelettsykdom (MUSP) er den sykdomsgruppen som rammer flest og koster mest. Det kommunale behandlingstilbudet relatert til MUSP er av varierende kvalitet der mangelfull koordinering er gjennomgående. Konsekvensen er fragmenterte tjenester og pasienten som koordinator i eget behandlinsforløp. Mange kommuner har ikke utviklet en god frivillighetspolitikk, hvilket fører til at ressursene frivilligheten representerer i liten grad utløses. Dette prosjektet vil etablere et samarbeid mellom NRF og kommunenes Frisklivssentraler for å synliggjøre, øke og systematisere tilbudet innen MUSP.

Målsetting for prosjektet

Utvikle en samarbeidsmodell mellom NRF og kommunenes Frisklivssentraler Styrke/øke tilbudet ved Frisklivssentralene Synliggjøre NRF som organisasjon og frisklivstilbudet Synliggjøre det totale tilbudet til personer som lever med MUSP Øke kjennskapen til ordningen gjennom en informasjonskampanje

Målgruppe

Hovedmålgruppen er alle voksne personer med muskel- og skjelettplager; både NRFs medlemmer og brukere av kommunenes Frisklivssentraler.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

209

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Innledningsvis vil vi etablere en styringsgruppe bestående av prosjektleder, fagsjef i NRF, to Frisklivsagenter (frivillige instruktører), to ansatte fra Frisklivssentraler, to fagpersoner og to brukerrepresentanter. Gjennom en workshop over to dager utvikle en tentativ samarbeidsmodell mellom Frisklivssentraler og NRF. Teste ut samarbeidsordningen ved 4 frisklivssentraler der Sykt aktiv kurset holdes i regi av NRFs Frisklivsagenter og hvor kurset er «åpent» for alle. Gjennomføring av fokusgruppeintervju (N=4) med deltakere, ansatte v/ Frisklivssentralene og frivillige NRF instruktører. Utvikling av samarbeidsmodell i ny workshop beskrevet i eget hefte til opptrykk. Frisklivssamling med opplæring og gjennomgang av modell. Implementering i alle Norges 11 fylker. Alle deltakerne (N=165) og instruktører (N=22) og to ansatte (N=22) fyller ut evalueringsskjema. Dette vil bidra til kontinuerlig justering av samarbeidsmodellen. I implementeringsfasen vil vi bistå og følge opp NRFs frivillige instruktører. Formidling gjennom alle NRFs kanaler, sosiale media og som nyhetsbrev. Gjennomføre informasjonskampanje i form av trykt brosjyre til spesialist og primærhelsetjenesten. Skrive en artikkel og presentere data på konferanser (EULAR/MUSS).

Fremdriftsplan for prosjektet

Aug-sept. 2020: Etablering av styringsgruppe Okt-des 2020: Utvikling av samarbeidsmodell (workshop 1) November 2020: Deltakelse på MUSS konferansen Jan-mai 2021: Gjennomføring pilot 4 steder i Norge m/ fokusgruppeintervju Juni 2021: Poster på EULAR konferansen Aug-sept 2021: Utvikling av samarbeidsmodell (workshop 2) Sept-okt 2021: Utvikle info.brosjyre Nov-april 2022: Implementering i de 7 øvrige fylkene Juni 2022: Formidling og rapportering

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Hovedmålgruppen for Frisklivsløftet er personer med muskel- og skjelettplager, både NRFs medlemmer og brukere av kommunenes Frisklivssentraler. Med Sykt Aktiv kurset når vi aldersgruppen 20-55 år, med Sykt aktiv+ når vi aldergruppen 55-90 år, begge er aktuelle. Rekruttering av deltakere vil skje gjennom Frisklivssentralers brukere og NRFs kanaler. I tillegg er målgruppen ansatte ved Frisklivssentralene, ved Læring- og mestringssentrene, aktuelle sykehusavdelinger og tilhørende fastlegekontorer med tanke på opplysning.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Hoved måloppnåelsen var at NRFs Sykt aktiv kurs skulle holdes ved Frisklivssentraler i Norges 11 fylker. Dersom det er ca. 15 deltakere på hvert kurs bør vi kunne nå 165 brukere direkte. Alle vil fylle ut evalueringsskjema. Vi vil etter gjennomført kurs gjennomføre fokusgruppe intervju med brukere, Frisklivsagenter og ansatte ved Frisklivssentralene for å lære av deres erfaringer (N=4). Effekten ble litt annerledes da det brøt ut en pandemi, vi mistet samarbeidspartnere og deltageren våre var over en 2-års periode i en utsatt målgruppe for Covid-19. Det tok tid før de våget å delta på fysiske kurs, noe dette prosjektet var helt avhengig av. Evalueringene undervurderte vi, da det var svært få som satt av tid til å faktisk gjennomføre. Vi har lært nå at det bør være en del av kurset, veiledet av instruktørene. Fordi alt ble utsatt fikk vi ikke akseptert abstrakt til EULAR, men vi fikk Poster på MUSS konferanse x 2. Vi har nådd målet om å lage en samarbeidsmodell.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

0

Prosjektgjennomføring/Metode

Fase 1: Utvikling av en samarbeidsplattform Ressursgruppen lagde et utgangspunkt for selve samarbeidsmodellen. Prosjektet fikk seg en brå start da vi fikk Covid-19 rett i fleisen. Flere av prosjektets samarbeidspartnere måtte endre sine arbeidsbeskrivelser- og/eller arbeidsoppgaver. Pandemi, endring av styringsgruppe og prosjektleder gjorde at vi mistet litt av kontinuiteten for en del av informasjonen måtte gjentas til de riktige instansene. Fase 2: Gjennomføring av pilotstudie Det ble gjort 4 pilotkurs plassert i Nord-Norge og på Østlandet. Fase 3: Evaluering og justering Samarbeidsmodellen ble justert etter hvert av disse pilotkursene. Skal justere ytterligere etter at det er testet ut i ren praksis. Fase 4: Utvikling av samarbeidsmodell Ferdigstilles, men justerbare grunnet ønskelig med flere tilbakemeldinger. Fase 5: Implementering av samarbeidsmodell Workshops, møter og kurs for å forankre i organisasjonen ila 2023. Fase 6: Formidling Er under arbeid da organisasjonen har vært gjennom et litt betent landsmøte på høsten og det er lite som skjer i etterkant. Vi skal markedsføre innholdet på nyåret etter en god jul og nyttårs pause.

Resultater og resultatvurdering

Prosjektet har gitt oss et samarbeidsmodellhefte som gir et sterkt utgangspunkt til samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og frivilligheten herav NRF. Konseptet kan og er enkelt å ta i bruk for våre tillitsvalgte og frivillige instruktører og likepersoner rundt om i landet. Samarbeidsmodellen og andre relevante dokumenter og utviklingskonsepter vil kunne gi et meget godt utgangspunkt for bedre helse med muskel og skjelettplager. Modellen har tatt hensyn til frisklivssentralenes ulike utforminger og ressurser, samt egne. Sykt Aktiv deltagernes tilbakemeldinger har gitt bekreftelser på at innholdet er forankret i overførbarhet til det å mestre å leve med kronisk muskel og skjelettplager og/eller revmatisk sykdom. Vi ser og potensialet for at innholdet kan brukes på andre kroniske sykdommer. Vi har tatt høyde for stor spredning i ressurser og lagt opp til flere bærekraftig økonomiske modeller. Frisklivsagentene har et kvalitetsstempel pga flere godkjennelsesprosesser og utdanning

Oppsummering og videre planer

Det har gitt oss et bedre innblikk i hvordan frisklivssentraler arbeider og hvordan vi kan jobbe sammen mot et felles mål. Det er viktig at vi tenker helhetlig og felles for å gi flere muligheter for målgruppene våre. I dag vokser utfordringene innen mental helse, og da er det viktig at vi møter dem. Vi håper at mestringskurset kan være en inspirasjon til å utvikle lignende kurs og fokus på mental helse. NRF er blitt meget kompetente på trening og fysisk aktivitet, og ønsker å utvikle andre områder for et komplett tilbud. Forskningsbaserte frisklivstilbud er et av våre satsningsområder.