Gir veiledning økt og bedre samhandling?

Hensikten med prosjektet var å få kunnskap om hvilken konkret nytteverdi faglig veiledning har for praksis når det gjelder samhandling med pasienter og pårørende, med fagpersoner på egen arbeidsplass og med fagpersoner utenfor egen arbeidsplass. Videre var det ønskelig å belyse hva det er ved veiledningsprosessen som i så fall påvirker helsepersonells samhandlingskompetanse.

Ut i fra problemstillingen ble det valgt en fenomenologisk hermeneutisk metode for undersøkelsen. Bakgrunnsmateriale for undersøkelsen var 40 timer faglig veiledning for 44 fagpersoner, fordelt på seks grupper. Veiledningsprosessen gikk over sju måneder. De empiriske data for undersøkelsen er fra sluttevaluering ved individuelle spørreskjema, hovedsakelig med åpne spørsmål, samt fra individuelle intervju etter at veiledningsprosessen var avsluttet.

Undersøkelsen har vist at faglig veiledning er en arena for å utvikle samhandlingskompetanse. I veiledningsgruppene fortalte og reflekterte deltagerne over situasjoner fra sin faglige hverdag som hadde berørt og utfordret dem. Denne refleksjonen har bidratt til økt kunnskap om ”seg selv” som fagperson og erkjennelse av at egen væremåte påvirker både omgivelsene og dem selv. De har blitt mer bevisst egne bidrag i samhandling med pasienter, pårørende og fagpersoner på og utenfor egen arbeidsplass. Gjennom refleksjon har deltagerne fått økt faglig selvtillit, er tydeligere i faglige spørsmål og har større mot til å gå inn i vanskelige samtaler. Refleksjon over praksis har gitt økt kunnskap om faget og andre fagfelt, slik at en kan skille bedre mellom andres og egne arbeidsområder. Gjenkjennelse i hverandres historier har gitt følelse av fellesskap og økt profesjonsidentitet. Kunnskap om hverandres arbeidssituasjon har ført til gjensidig forståelse og toleranse, spesielt gjelder dette for grupper sammensatt fra ulike fagfelt og arbeidsområder. Fordi veiledningen har foregått i grupper er medlæring en viktig komponent når det gjelder utvikling av samhandlingskompetanse. Deltagerne vektla betydningen av veilederne og veiledningsmetoder som modellæring, noe de bevisst har brukt i samhandling med pasienter og andre fagpersoner.