Glykosylering type 2 diabetes

Type 2 diabetes er en progressiv sykdom på den måte at den metabolske reguleringen (blodsukkerreguleringen) tenderer at bli dårligere og dårligere med åren. Denne progresjon skylles en suksessiv svekket insulinfrigjøring. Alt som kan gjøres for å opprettholde insulinfrigjøringen hos den enkelte pasient vil derfor være klinisk viktig. I min tidligere forskning har jeg funnet at dannelse av advanced glykoslyation end products (AGE) har negativ effekt på insulinfrigjøringen i diabetisk dyremodell. I det aktuelle prosjektet har jeg gått videre med disse studiene.

Et hovedfunn har vært at vi funnet reseptorer for AGE, av den så kalte RAGE typen på insulinproduserende betaceller. Disse reseptorene ble påvist i en beta-cellelinje, INS -I celler, med benyttelse av spesifikk antistoff mot RAGE-reseptoren. Reseptoren ble påvist både med immunohistokjemisk metodikk og med så kalt Western blot. RAGE­ reseptorer er tidligere funnet på en rekke andre celletyper men ikke tidligere på betaceller.

Betydningen av disse reseptorer i betacellene er ikke ennå klarlagt. Fra andre celletyper, for eksempel hvite blodlegeme vet man at binding av AGE til RAGE-reseptorer vil sette igang helt ufysiologiske og potensielt skadelige forløp i cellene. Vi studerer for tiden i hvilken grad binding av AGE til RAGE-reseptorer på betacellene vil forstyrre betacellenes insulinfrigjøring og andre funksjonelle parametrer. Prosjektet har til nå ligget til grunn for to hovedoppgaver for farmasistudentene Kristin Midtdal og Grete Gabel. Det arbeides med en endelig publikasjon som planlegges sent inn til en internasjonal diabetestidskrift innen utgangen av dette år.