God helse hele livet for slagrammede

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

I Norge rammes årlig ca 11 000 pasienter av akutt hjerneslag. Antall hjerneslag vil øke betydelig fram mot 2030 på grunn av flere eldre i befolkningen og lavere dødelighet. Forebygging og behandling har endret seg dramatisk, og dødeligheten for hjerneslag er redusert i de senere år. De aller fleste behandles i slagenhet og nye behandlingsmetoder som trombolyse og trombektomi er tatt i bruk. Færre røyker og det er mer fokus på en sunn livsstil. Hjerneslag er således en sykdom i endring når det gjelder behandling og prognose. Det er derfor behov for oppdaterte tall for risikofaktorer for hjerneslag men også dødelighet etter hjerneslag og residivslag. Det økende antallet hjerneslag kombinert med nedgang i dødelighet gjør at stadig flere vil leve med følgetilstander etter slag. I tillegg til fysisk funksjonshemning har mange redusert livskvalitet, er fysisk inaktive, har økt trettbarhet, angst, depresjon og redusert kognitiv funksjon. Alt dette er faktorer som virker inn på rehabiliteringen av slagrammede, og vi ønsker å studere sammenhenger mellom alle disse faktorene. Spesielt ønsker vi å kartlegge fysisk aktivitet og livskvalitet. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte-karsykdom. Fysisk aktivitet kan også øke livskvalitet ved å bedre fysisk funksjon, og redusere depresjon og angst. Aktivitetsnivået etter hjerneslag synes allikevel ofte å være lavt, til og med lavere enn pasienten selv hevder, og dette kan ha betydning for pasientens livskvalitet og rehabilitering. Det er få studier om livskvalitet blant slagrammede og hvordan dette endrer seg over tid. Det er her behov for mer kunnskap om pasientens erfaringer og opplevelser etter hjerneslag og de faktorene som påvirker livskvaliteten til den enkelte etter hjerneslaget. Dette doktorgradsprosjektet er en del av MIDNOR stroke. MIDNOR-STROKE er en prospektiv observasjonsstudie og et samarbeidsprosjekt mellom alle Midt-norske sykehus. 802 pasienter med akutt førstegangs hjerneinfarkt behandlet ved ett av åtte de sykehus i Midt-Norge er inkludert. Data har blitt samlet inn under akuttopphold og 3 måneder ved klinisk undersøkelse, fysiske tester, actigraph målinger, intervju og spørreskjema. Data for 12 måneders oppfølging ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema og telefonintervju. Doktorgradsprosjektet vil tallfeste hvor mange som dør, får nytt slag eller funksjonshemming etter hjerneslag og hvilke faktorer som påvirker hvordan det går. Aktivitetsmåling vil fortelle oss hvor fysisk aktive pasientene egentlig er etter hjerneslag, og både aktivitetsnivå og utviklingen av selvopplevd helse og livskvalitet vil studeres i relasjon til fysisk funksjon, angst, depresjon, utmattelse og kognitiv funksjon. Resultatene vil brukes til å utarbeide et program for langtidsoppfølging av slagrammede som ivaretar hensynet til funksjonshemming, utmattelse, psykiske vansker, kognitiv funksjon og livskvalitet. Programmet vil inkluderes i Pakkeforløp hjerneslag, slagskole og kommunalt treningsopplegg.