– Et viktig steg for å begrense svekket beinhelse hos rullestolbrukere
Stipendiat Linn Christin Risvang ser på helseeffekter av trening og ernæring hos rullestolbrukere i sitt doktorgradsprosjekt.
Navn: Linn Christin Risvang
Alder: 32 år
Stilling: Doktorgradsstipendiat
Arbeidssted: Institutt for fysisk prestasjonsevne, Norges Idrettshøgskole
Bakgrunn: I tillegg til å være doktorgradstipendiat foreleser Risvang i ernæring ved personlig trener-utdanningen på Norges Idrettshøgskole Aktiv. Har også en mastergrad i idrettsernæring fra London Sport Institute, Middlesex University fra 2017, samt tilsvarende bachelorgrad i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo. Hun er også sertifisert personlig trener og fitnessinstruktør fra Høgskolen i Hedmark, og har tidligere jobbet som fysisk trener og ernæringsrådgiver i topprugby i England.
Forskning viser at 70 prosent av brudd hos ryggmargsskadde oppstår ved enkel forflytning som fra rullestol til seng. Hos veldig mange fører slike brudd til komplikasjoner, som infeksjoner, trykksår, depresjon og videre forringelse av beinhelsen
Linn Christin Risvang, stipendiat
– I dette prosjektet skal vi undersøke effekten av en 24 ukers styrketrening og optimalisering av ernæringsstatus på beinhelse hos rullestolbrukere, som inkluderer både idrettsaktive og ikke-aktive deltakere.
Hvorfor er dette viktig?
– I et pågående prosjekt (ParaNut), som kartlegger beinhelse, ernæringsstatus, energiforbruk og kroppssammensetning, finner vi at 72 prosent av parautøverne som sitter i rullestol har lav beintetthet. Det er kjent at lav mekanisk belastning på skjelettet gjør at rullestolbrukere har en økt risiko for lav beintetthet og dermed også for brudd og tilhørende komplikasjoner.
– Forskning viser at 70 prosent av brudd hos ryggmargsskadde oppstår ved enkel forflytning som fra rullestol til seng. Hos veldig mange fører slike brudd til komplikasjoner, som infeksjoner, trykksår, depresjon og videre forringelse av beinhelsen.
– Dette er en stor utfordring som kan hindre fysisk aktivitet, men på den annen side kan fysisk aktivitet og deltakelse i idrett også være en del av løsningen på problematikk relatert til beinhelse. For parautøvere i toppidretten vil bedret beinhelse være viktig for kontinuitet i trening og dermed prestasjon. For ikke-utøvere vil økt grad av fysisk aktivitet kunne være en viktig bidragsyter til både fysisk og mental helse, og dermed er brudd og medfølgende komplikasjoner viktig å forebygge.
Forskning viser at 70 prosent av brudd hos ryggmargsskadde oppstår ved enkel forflytning som fra rullestol til seng
Linn Christin Risvang, stipendiat
Beintetthet
- Beintetthet er et mål på graden av beinskjørhet.
- Beinskjørhet og beinbrudd kan forebygges blant annet ved å være i fysisk aktivitet og ha et sunt kosthold. De samme rådene hjelper for dem som allerede har utviklet beinskjørhet.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi ønsker å finne ut om god ernæringsstatus og et bein-spesifikt styrketreningsprogram over seks måneder kan øke beintettheten hos rullestolbrukere. Vi ønsker å se spesifikt på effekten av treningen på beintettheten i ryggrad, hofte, lårhals og lårbein.
– I tillegg ønsker vi å finne ut om intervensjonen har andre positive effekter på fysisk og mental helse, som for eksempel kroppssammensetning og muskelstyrke, funksjon og opplevd mestring og kompetanse.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Vi venter på nå etisk godkjenning hos Regional etisk komité og forventer svar derfra i september 2022. Deretter vil vi sette i gang rekrutteringsprosessen og estimerer oppstart av intervensjonen i januar 2023. Vi ønsker å gjennomføre datainnsamling i både Oslo, Bergen og i Trondheim for å dekke en større del av rullestolpopulasjonen og øke muligheten til å rekruttere flere idrettsaktive deltakere.
– I etterkant vil noen av deltakerne delta i fokusintervjuer om deres erfaringer med intervensjonen. Videre vil vitenskapelige artikler publiseres fra siste kvartal 2023 til midten av 2024. Til slutt planlegges det å beskrive råd for trening og ernæring hos rullestolbrukere, samt plan for implementering av ny/forbedret praksis i kommunehelsetjenesten. Doktorgradsavhandling vil ferdigstilles frem mot februar 2025, med påfølgende disputas.
Hva er deres hypotese?
– Vår hypotese er at vi vil kunne se økning i beintetthet på ca 2-3 prosent etter seks måneder med bein- spesifikk styrketrening (dette er vanlig å se hos funksjonsfriske etter 12 uker styrketrening). Grunnen til at vi er noe nøkterne i våre forventninger er at rullestolbrukere ikke kan gjennomføre tilsvarende protokoller som i studier på funksjonsfriske (typiske øvelser for å styrke skjelettet er gjerne knebøy, beinpress og hopp).
– Likevel vet vi fra dyremodeller at en liten økning i beintetthet kan ha en svært stor effekt på beinvevets kapasitet til å motstå brudd. Dermed vil selv små økninger kunne ha potensiale for å ha en klinisk effekt hos deltakerne.
– Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Prosjektet er en del av et internasjonalt samarbeid mellom Norges Idrettshøgskole (NIH) og HAN University of Applied Sciences i Nederland, med nasjonale samarbeidspartnere i forskningsgruppen for ryggmargsskader ved Sunnaas Sykehus HF, Norges idrettsforbund (NIF), Høgskulen på Vestlandet (HVL), Idrettsklynge Vest (IKV) og Norges Tekniske- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– I prosjektet har vi rekruttert flere brukere til en brukergruppe som har vært involvert fra oppstart og som vil være involvert gjennom hele prosjektet. Vi har hatt møter med presentasjon og diskusjon av planer, gjennomført utprøving av øvelser til styrketreningsintervensjonen og de har deltatt i interne presentasjoner på NIH. I tiden fremover ønsker vi videre involvering i pilotering av testbatteri og styrkeøvelser.
– En av brukerne, og tidligere journalist, vil bidra ekstra inn mot rekrutteringen utover høsten 2022. Brukergruppen vil fortsette å bli invitert til å delta i interne og eventuelle eksterne presentasjoner av prosjektet og dets resultater, samt i evaluering av måloppnåelse for de fire arbeidspakkene.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– En viktig kobling mellom forskning og praksis, hvor suksess avhenger av alle ledd – fra brukere, fysioterapeuter, helsepersonell og til forskere og professorer. Utover effekter på beinhelse, fysisk helse og mental helse (arbeidspakke 1-3) vil prosjektet være pådriver for videre implementering av resultatene i kommunehelsetjenesten (arbeidspakke 4). Dette kan være et viktig steg for å forebygge og begrense svekket beinhelse hos rullestolbrukere i hele landet.
Les mer om prosjektet her:
www.nih.no
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Lav mekanisk belastning på skjelettet gjør at rullestolbrukere har en økt risiko for lav beintetthet og dermed også for brudd og tilhørende komplikasjoner. Forskning viser en høy insidens på 2-3 brudd per 100 pasientår relatert til lav beintetthet hos ryggmargsskadde, hvorav 70 % oppstår ved enkel forflytning som fra rullestol til seng. Konsekvensene av slike brudd fører hos halvparten til sekundære komplikasjoner, som infeksjoner, trykksår, stivhet, depresjon og videre forringelse av beinhelsen. Økt grad av fysisk aktivitet og optimalisering av kosthold kan ha stor påvirkning for generell fysisk og psykisk helse og livskvalitet, men også spesifikt på beinhelse. Trenings- og kostholdstiltak har vist seg effektive for å bedre beinhelse hos den generelle befolkningen. Til nå er det manglende kunnskap om hvordan beinhelse kan optimaliseres hos rullestolbrukere. Det er et behov for forskning på hvordan trening og kosthold kan brukes i forebygging og behandling av lav beintetthet i denne gruppen. I dette prosjektet skal et interdisiplinært team av forskere og praktikere skreddersy et ernærings- og bein-spesifikt treningsprogram for å øke beintetthet hos både idrettsaktive og ikke-aktive rullestolbrukere med lav beintetthet. Ved et randomisert kontrollert studiedesign deles 60 deltakere i intervensjonsgruppe og kontrollgruppe. Deltakerne i intervensjonsgruppen gjennomfører et 24-ukers ernærings- og treningsprogram. Dette består av ernæringsveiledning for optimalisering av kosthold for beinhelse, og 3 treningsøkter per uke med styrketreningsøvelser rettet mot bedring av beintetthet i rygg og hofte. Ved start, halvveis og slutten av intervensjonen gjøres de samme målingene hos begge grupper, hvor hovedparameterne er beintetthet, blodmarkører for beinoppbygning, kroppssammensetning, progresjon i styrkeøvelser og mål på mental helse. Basert på utfallet av programmet vil prosjektgruppen utvikle forskningsbaserte praktiske helsefremmende råd og en plan for implementering for helsepersonell som arbeider med rullestolbrukere i kommunene. Det vil være stor grad av brukermedvirkning gjennom hele prosjektperioden og det tette samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene, praktikere som arbeider med rullestolbrukere, brukerorganisasjoner og kommune, vil fasilitere direkte implementering av retningslinjene. Prosjektet vil styrke NIF og den frivillige idrettens rolle i å inkludere rullestolbrukere i aktivitet som fremmer helse og trivsel. Prosjektet bidrar med evidensbasert kunnskap for en unik samfunnsgruppe som er underrepresentert i litteraturen og i idretten. På kort sikt vil vi minske kunnskapshull om beinhelse, fysisk aktivitet og ernæring hos rullestolbrukere for å bedre fysisk og mental helse og livskvalitet. På lengre sikt håper vi å øke forståelsen for, og dermed også mulighetene til kommunene, sammen med idretten, for å håndtere utfordringer relatert til lav beintetthet, fysisk inaktivitet og overvekt hos rullestolbrukere.