Helsefaglig språkvenn
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Stadig flere med fremmedspråklig bakgrunn arbeider i helse og omsorgstjenesten. Om lag halvparten av dem er ufaglærte. Det offentlige sørger for opplæring av fremmedspråklige, blant annet gjennom introduksjonsprogram og språktreningspraksis i helse og omsorg. Likevel sliter mange fremmedspråklige med å forstå det norske språket, fagområdet de jobber i og kulturelle aspekter i jobben de utfører. Dette har betydning for trygghet og kvalitet for brukere av helse og omsorgstjenester. På bakgrunn av dette ønsker Gjøvik Røde Kors å utarbeide og etablere aktiviteten «Helsefaglig språkvenn».
Målsetting for prosjektet
Prosjektets hovedmål er styrket kvalitet for pasienter og brukere av kommunens pleie- og omsorgstjenester. “Helsefaglig språkvenn” etableres hos Gjøvik Kors, der frivillige bidrar til økt kompetanse hos fremmedspråklige som arbeider i tjenesten.
Målgruppe
Prosjektet retter seg mot tre målgrupper, men primærmålgruppe er brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
600
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
I prosjektets første fase utarbeides modell for innhold og organisering av Helsefaglig språkvenn. Det benyttes erfaringer og ressurser hos repr. i prosjektgruppa. Det vil utarbeides rammer og innhold for Helsefaglig språkvenn, samt opplæringskurs og mal for oppfølging av frivillige underveis. Metode for evaluering av prosjektet avklares. Repr. i Gjøvik Røde Kors vil ha en sentral rolle i utforming av rammene for «Helsefaglig språkvenn», slik at man sikrer at tilbudet vil være gjennomførbart i etterkant av prosjektet. I fase 2 rekrutteres frivillige blant sykepleierstudenter ved NTNU Gjøvik. Muntlig presentasjon og skriftlig informasjon via ulike kanaler er aktuelle. Fremmedspråklige i målgruppen gis tilbud om helsefaglig språkvenn gjennom repr. i prosjektgruppa. Det vil gjennomføres kurs for de frivillige og og tilbudet prøves ut gjennom et skoleår. I fase 3 vil Helsefaglig språkvenn gradvis overføres fra prosjekt til ordinær drift hos Gjøvik Røde Kors. I fase 4 vil Helsefaglig språkvenn evalueres i forhold til prosjektets målsetting. Aktuelle metoder er fokusgruppeintervju og/eller spørreskjema til både de som tar imot tilbudet og de som skal være helsefaglige språkvenner, i forkant og i etterkant av utprøvingen.
Fremdriftsplan for prosjektet
F1: 01.01.17 – 01.06.17 – Avklare deltakere styringsgruppe og prosjektgruppe, omfang for prosjektet og metode for evaluering – Utarbeide innhold og rammer for “Helsefaglig språkvenn”, opplæring- og oppfølgingsplan for frivillige F2: 01.06.17 – 01.06.18 – Markedsføring, rekruttering av helsefaglige språkvenner – invitasjon deltakere – Utprøving F3: 01.08.18-31.12.18 – Implementering F4: 01.06.18 – 31.12.18 – Evaluering og prosjektrapport
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Prosjektet retter seg mot tre målgrupper. Hovedmålgruppen for prosjektet er brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Den andre målgruppen er minoritetsspråklige som er i arbeid i helse og omsorg i Gjøvik kommune. Den tredje målgruppen er frivillige sykepleierstudenter. Hovedmål: • Styrket kvalitet for pasienter og brukere av kommunens pleie- og omsorgstjenester gjennom økt kompetanse hos de som arbeider i tjenesten. Delmål: • Tilbudet «Helsefaglig språkvenn» er utarbeidet • Helsefaglig språkvenn er utprøvd • Minoritetsspråklige som har hatt helsefaglig språkvenn har fått større innsikt i norsk språk, helse og omsorgskultur og sentrale tema for arbeid i helse og omsorg • Helsefaglige språkvenner (de frivillige sykepleier og ergoterapistudentene) har fått større innsikt i fremmedkultur og ser nytteverdi i tilbudet helsefaglig språkvenn • Nytteverdi av helsefaglig språkvenn er dokumentert. • Helsefaglig språkvenn er etablert som et tilbud i frivillig regi ved Gjøvik Røde Kors
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
I forhold til den opprinnelige prosjektskissen skulle frivillige studenter mot slutten av skoleåret være med å rekruttere nye studenter som helsefaglige språkvenner til neste skoleår. Prosjektet var tenkt å bli selvdrevet på denne måten. Én talsperson for Røde Kors påpekte at dette godt kunne ha latt seg gjøre, dersom prosjektet hadde hatt minst 4-5 aktive og engasjerte studenter til å drive ting videre. Under en slik situasjon ville Gjøvik Røde Kors ha sett for seg en videreføring. Imidlertid så var det kun én student fra ergoterapiutdanningen som hadde deltatt i hele prosjektperioden, og det ville være utenkelig for denne å drive rekrutteringen videre alene. Det ble gjort flere forsøke på å rekruttere studenter. Mye tyder på at denne aktiviteten ikke var noe de ønsket å prioritere og at de manglet en klarere forestilling som de kunne la seg inspirere av og feste denne aktiviteten til.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
200
Prosjektgjennomføring/Metode
Det var planlagt bruk av fokusgrupper før og etter gjennomført aktivitet for frivillige som ønsket å være språkvenner og for minoritetsspråklige som oppsøkte kurset. På grunn av lavt oppmøte (frivillige språkvenner og minoritetsspråklige), ble dette endret til at forsker i stedet deltok i kurskvelder og møtevirksomhet omkring prosjektet og fulgte dette kontinuerlig i prosjektet. Denne rollen utviklet seg til å ligne aksjonsforskning. Målet med aksjonsforskning er å bidra til å finne løsninger på et felt som studeres, i nært samarbeid med deltagere i aktiviteten. Evalueringen baserer seg på en kombinasjon av observasjoner, kontinuerlige samtaler med involverte deltagere og tilretteleggere, samt møtedeltagelse i prosjektgruppe gjennom prosjektperioden. I tillegg er det gjennomført to kvalitative intervjuer med henholdsvis ansvarlige leder for prosjektet i Gjøvik Røde Kors og tilsvarende leder i USHT Oppland, og ett intervju med én minoritetsspråklig deltager og én frivillig språkvenn. De to informantene som ble intervjuet var de som deltok på to eller flere kurskvelder. Ble også gjennomført intervju med studentorganisasjonen som deltok i rekrutteringen av sykepleierstudenter.
Resultater og resultatvurdering
Med tanke på utfordringer med rekruttering i fremtidens pleie- og omsorgstjeneste, så vil hensikten med prosjekt som Helsefaglig språkvenn være et viktig tilskudd. Vi erfarte rekrutteringen av frivillige helsefagstudenter som svært utfordrende, og det er beskrevet flere mulige årsaker til dette i sluttrapporten. Vi forsøkte flere tiltak for å rekruttere; først å fremst ved å åpne bredere opp for sykepleie på andre års trinn og helsefagstudenter fra andre utdanninger. Deretter åpnet vi for frivillige som tidligere hadde jobbet i tjenestene eller lærere som underviste på helsefag. Disse strategiene for å rekrutter frivillige første ikke frem. Man kan spørre seg om tiden for et slikt nyskapende prosjekt hovedsakelig basert på frivillighet fra både studenter og minoritetsspråklige ansatte i pleie- og omsorgstjenesten ikke er helt moden.
Oppsummering og videre planer
Kanskje må de ulike virksomhetene, både utdanningsinstitusjonene og pleie- og omsorgstjenesten modnes mer, for at et slikt prosjekt kan skape nok trygghet og forutsigbarhet til å gi tilstrekkelig deltagelse og engasjement. Frivilligheten må komme «nedenfra» henvises det til i Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken (St. Meld 10,2018–2019). Men i gjennomføringen av prosjekt Helsefaglig språkvenn har vi innhentet verdifull erfaring, som vi tar med oss videre i spredningsarbeid og til fremtidige prosjekter der frivillighet står i fokus.