– Seksuell aktivitet fremmer god fysisk og psykisk helse
Stipendiat Vibeke Salvesen tror økt fokus på seksualfunksjon etter hjertesykdom vil øke pasientenes livskvalitet.
I samarbeid med
Navn: Vibeke Salvesen
Alder: 45 år
Stilling: Overlege gynekologi/phd-kandidat
Arbeidssted: Sørlandet sykehus, avdeling gynekologi og fødselshjelp
Bakgrunn: Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp
I andre studier har man sett at det er en bedring bare ved å åpne opp for temaet seksualitet
Vibeke Salvesen, lege og stipendiat
– Vi skal gjennomføre en nettbasert studie der vi bruker validerte skjemaer for å kartlegge endring av seksualfunksjon etter et hjerteinfarkt. Halvparten av de som er med i studien vil få standard oppfølging. Den andre halvparten vil få en enkel målrettet informasjonsfilm i tillegg til standard oppfølging
Hvorfor er dette viktig?
– Studier viser at seksualfunksjon sjeldent blir et tema på legesamtalen, og de gangene det blir et tema viser det seg at rådene som blir gitt er feil.
– Det er viktig at pasientene får riktig informasjon slik at de kan fortsette å være seksuelt aktive etter et hjerteinfarkt. Seksuell aktivitet fremmer god fysisk og psykisk helse.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi håper at kort og konsis informasjon vil hjelpe pasientene. Vi vil også at det skal bli like naturlig å spørre om seksualfunksjon som enhver annen naturlig funksjon slik som vannlating, avføring, søvn og matlyst. Dette er informasjon som kan gi nyttig informasjon om pasientens helse.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet foregår på nettet. Pasientene vil bli invitert via infarktregisteret eller de kan gå inn på vår hjemmeside www.sefh.no og melde seg på dersom de fyller inklusjonskriteriene. Vi skal inkludere 1.200 personer og planlegger å få det til i løpet av tolv måneder. Vi åpnet for inklusjon 1. juni 2022.
Hva er deres hypotese?
– Vi tror at alle som er med i studien vil få en bedring, sammenlignet med en ekstern gruppe i en annen studie (BETAMI-studien). Vi håper også at den korte informasjonen i filmen vil hjelpe ytterligere. I andre studier har man sett at det er en bedring bare ved å åpne opp for temaet seksualitet.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Prosjektet ble opprinnelig til på et årlig forskningsmøte i regi av Sørlandet sykehus, der Trond Michelsen, Jarle Jortveit og Nora Johansen innså at her satt de på kunnskap som kunne gjøre det mulig å bedre seksualfunksjon hos denne gruppen med små grep og lite ressurser.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Vi har invitert to pasienter med forskjellig kjønn og alder som har fått se igjennom skjemaene og har kommet med innspill til utbedringer.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Hjerteinfarkt rammer kvinner og menn. Seksualfunksjonen påvirkes hos begge kjønn.
– Fordi studien er nettbasert har man mulighet til å svare på skjemaet i ro og fred. Senere kan man konvertere studien til andre pasientgrupper som også får seksuelle utfordringer.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Bakgrunn: Hjerte- og karsykdom er ledende dødsårsak i verden. Bedre behandling og økende levealder gjør at stadig flere lever lenge med hjerte- og karsykdom. I Norge får til sammen over 13 000 personer hjerteinfarkt hvert år. Mange slutter å være seksuelt aktive eller får problemer relatert til sexlivet etter hjerteinfarkt. Noe av forklaringen kan være sykdommen i seg selv og/eller medisiner som anbefales i etterkant, men mange er også engstelige for at de skal få et nytt hjerteinfarkt eller dø plutselig hvis de har sex. Denne frykten er ubegrunnet, og i nasjonale og internasjonale retningslinjer rådes hjerteinfarktpasienter til å gjenoppta sexlivet. Seksuell aktivitet er for mange en viktig del av god livskvalitet. Nye studier med langtidsoppfølging etter hjerteinfarkt har vist at de som gjenopptar sexlivet kort tid etter hjerteinfarktet har betydelig lavere risiko for å dø enn de som ikke gjenopptar sexlivet. Likevel slutter halvparten å være seksuelt aktive etter et hjerteinfarkt, og få snakker om seksuell helse med lege eller sykepleier. I det aktuelle prosjektet ønsker vi å teste ut om en enkel og målrettet rådgivning kort tid etter hjerteinfarktet gjør at flere gjenopptar sexlivet sitt og får bedre seksuell helse. Vi vil undersøke dette ved hjelp av en randomisert kontrollert studie hvor intervensjonsgruppa får en målrettet sexologisk rådgivning mens kontrollgruppe får standard oppfølging. Hovemålene våre er å 1. kartlegge endringer i seksualfunksjon etter hjerteinfarkt hos norske personer 2. teste ut om en målrettet intervensjon i form av rådgivning kan gjøre at flere forsetter å være seksuelt aktive og blir mer tilfreds med seksuallivet sitt etter hjerteinfarktet 3. Finne faktorer som påvirker seksuallivet etter hjerteinfarkt – med fokus på forhold som kan håndteres i primær- eller sekundærhelsetjenesten Framgangsmåte: Deltakerne inkluderes og randomiseres når de innlegges med hjerteinfarktet. For å kartlegge deltakernes seksuelle helse før hjerteinfarktet vil alle deltakerne bli bedt om å svare på spørreskjema om seksuell aktivitet og funksjon innen første kontroll 2 uker etter innleggelsen. Deltakerne som randomiseres til intervensjonsgruppa vil motta sexologisk rådgivning på 2-ukerskontrollen, mens kontrollgruppa får standard oppfølging. Alle deltakerne blir bedt om å besvare samme spørreskjema innen rutinekontrollen ett år etter hjerteinfarktet. Vi vil også samle inn opplysninger om andre forhold som kan påvirke seksualfunksjonen (journal og spørreskjema) ved begge innsamlingstidspunktene (to uker og ett år etter hjerteinfarktet). Betydning/nytteverdi: Dersom rådgivningen øker sannsynligheten for et aktivt sexliv etter hjerteinfarktet og/eller mer tilfredshet med sexlivet, vil rådgivningen implementeres i standard oppfølging etter hjerteinfarkt. Vi vil også teste ut intervensjonen i andre pasientgrupper med risiko for seksuell dysfunksjon.