Hjerte-sjekken – digital langtidsoppfølging etter hjerteinfarkt

Søknadssammendrag

Prosjektsammendrag

Nesten 12.000 personer innlegges årlig med akutt hjerteinfarkt i Norge. Ca. 1/3 av disse har hatt hjerteinfarkt før. Det at de kommer tilbake med nytt hjerteinfarkt skyldes i stor grad for dårlig kontroll av risikofaktorene for hjertesykdom, og det er behov for nye metoder for langtidsoppfølging som kan bidra til redusert risiko for nye hjerteinfarkt. Prosjektets mål er å utvikle og teste en brukersentrert digital oppfølgingsløsning (her kalt «Hjerte-sjekken») som skal gjøre det enkelt for pasienter som har hatt hjerteinfarkt å følge med på egne risikofaktorer og behandlingsmål (f.eks. relatert til kolesterol, blodtrykk, vekt, kosthold og fysisk aktivitet), og gi veiledning for medikamentetterlevelse og anbefalte livsstilstiltak. Løsningen skal kunne tilbys ved utskrivelse fra sykehus etter hjerteinfarkt for å sikre god oppfølging, uavhengig av pasientens geografiske tilhørighet, skal være enkeltstående, uavhengig av andre systemer, og skal kunne brukes både av pasienten alene og i oppfølging hos fastlege/sykehus. Slik kan Hjerte-sjekken tilgjengeliggjøre enkel, faglig sikret langtidsoppfølging for at pasientene kan redusere sin risiko for nye hjerteinfarkt, hjertesvikt og død. Utviklingsprosjektet ledes av professor, avdelingsleder og klinisk helsepsykolog Lise Solberg Nes ved Avdeling for Digital Helseforskning (DIG) i Oslo universitetssykehus (OUS), i tett samarbeid med professor og overlege i kardiologi, avdelingsleder Sigrun Halvorsen ved Hjertemedisinsk avdeling (HJE) i OUS. Helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten, fastleger som har pasienter med hjerteinfarkt, pasienter som selv har hatt hjerteinfarkt (dvs. brukere), og pårørende, vil involveres i alle prosjektets faser, inkludert behovskartlegging, konseptutvikling, design, utvikling, testing og oppgradering/optimalisering av den endelige digitale løsningen. Med tett samarbeid mellom fagpersoner, fastleger, pasienter og pårørende vil prosjektet kombinere spisskompetanse og erfaring med brukermedvirkning fra frivillige som selv har hatt hjerteinfarkt. Slik involvering i alle faser vil kunne sikre faglig forankret, engasjerende, brukertestet og brukertilpasset design, og understøtte kontinuerlig, langsiktig bruk. Informasjon om prosjektet og dets resultater vil kunne deles av prosjektets deltagere (dvs. brukere som har hatt hjerteinfarkt, pårørende og helsepersonell), og vil også deles via prosjektets, OUS’ og Nasjonalforeningen for folkehelsen sine kanaler. Potensialet for helse- og samfunnsrelaterte gevinster av prosjektet er stort. Overordnede føringer for sykehusene gjør at spesialisthelsetjenesten etter behandling for hjerteinfarkt må overføre oppfølging og behandling av pasienter til primærhelsetjenesten. Bred tilgjengeliggjøring og bruk av den digitale Hjerte-sjekken løsningen kan derfor i tillegg til å bevisstgjøre og hjelpe pasienter etter hjerteinfarkt være til støtte for fastleger i deres oppfølging av pasientene, og dermed også frigi ressurser i spesialisthelsetjenesten.