Hørende barn med døve foreldre

Hørende barn med døve foreldre omtales ofte som CODA, et begrep opprinnelig brukt i USA (Children of Deaf Adults). I fortsettelsen av denne rapporten omtales hørende barn og unge med døve foreldre som CODA’er.

Da prosjektet startet, fantes det ikke noe tilbud for CODA-barn som tok utgangspunkt i deres hverdag og livssituasjon. Hørende barn med døve foreldre vokser opp med to kulturer, den hørende og den døve. De hører til i begge verdener og foretar hver dag mange skift mellom disse. Tidligere hadde mange døve sitt ”annet hjem” i døveforeningen som også ble et møtested for de hørende barna. Her ble barna også kjent med voksne CODA’er. Nå er døveforeningen ikke lenger en møteplass for døve familier og dagens CODA-barn får ikke knyttet nettverk med andre CODA’er på samme måte som tidligere. CODA-samtalegruppene er derfor en viktig arena for å møte andre barn og voksne i samme situasjon. Gruppene er også en av få arenaer der barna kan utveksle erfaringer, snakke om og få informasjon om forskjellene på døv og hørende kultur.

Med utgangspunkt i et opplegg for pedagogiske samtalegrupper utarbeidet av Organisasjonen Voksne for Barn, laget vi i 2005 en veiledningsperm for CODA-samtalegrupper. Det opprinnelige opplegget ble tilpasset vår målgruppe i samarbeid med Foreningen Børn af Døve i Danmark. Permen er et arbeidsredskap for gruppelederne og inneholder bakgrunnsstoff, materiell, tips, ideer og detaljert veiledning for 12 møter for en CODA- samtalegruppe. Januar 2006 arrangerte vi et seminar der 34 gruppeledere fra Norge, Sverige, Danmark og Island fikk opplæring i bruk av modellen. I løpet av 2006 har prosjektmidlene finansiert sju CODA-samtalegrupper i seks norske byer med til sammen 48 barn fra sju fylker. Gruppelederne er voksne CODA’er og/eller fagfolk med kompetanse på barn, tegnspråk og døvekulturen. Da gruppene var i gang, arrangerte vi en erfaringsamling for de norske gruppelederne. Her fikk de faglig påfyll, veiledning og anledning til å utveksle erfaringer.

I prosjektperioden har fagmiljøene i Sverige og Danmark arrangert tilsvarende grupper i Sverige og Danmark, mens Island jobber for å få i gang et tilbud til sine CODA-barn.