Søknadssammendrag
Populærvitenskaplig sammendrag
Tidlig oppdagelse og oppfølging av nedsatt hørsel og døvhet blant nyfødte og småbarn er avgjørende for utvikling av språk. Språkopplæring på det mest hensiktsmessige språket, tegnspråk og/eller verbalt språk er viktig for å sikre full inkludering og deltakelse i utdanning, arbeidsliv og familieliv. Likevel mangler vi i dag en oversikt over forekomst av ulike typer diagnoser for hørselsnedsettelse og døvhet og hvilken oppfølging disse barna får i helsevesenet. Manglende kunnskap øker risikoen for språkdeprivasjon og ekskludering. Formålet med prosjektet er å studere hvorvidt barn med nedsatt hørsel og døvhet får den helsehjelpen de har krav på. Vi vil lære om hvor mange disse barna er, hvilke diagnoser de har og hvilken type oppfølging de får. For å nå målene våre skal vi studere alle nyfødte barn i Norge i perioden 2014 til 2024 og følge dem fra fødsel til 5-års alder i registerdata. Disse dataene er koblet på individnivå til sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler fra Statistisk Sentralbyrå, og helsedata fra Nasjonalt pasientregister. I helsedata kan vi finne forskjellige diagnosekoder for nedsatt hørsel og døvhet, samt hvilken utredning barna har hatt og hvilke hjelpemidler de anvender, for eksempel høreapparat eller cochlea implantat. I sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler kan vi finne ut om det er variasjon i tjenestetilbudet for ulike grupper i befolkningen. Når vi har studert forekomst av diagnoser, og oppfølging i helsetjenesten i for- og etterkant av diagnosene, kan vi også studere kvaliteten på helsetjenesten. Vi skal studere kvalitet gjennom å undersøke andel av nyfødte barn som år for år, fra 2014 til 2024, møter kravene i hht 1-3-6-modellen som er utformet av Joint Committee on Infant Hearing og implementert i Norge av Helsedirektoratet. Modellen tilsier at alle barn skal screenes for nedsatt hørsel innen 1 måneds alder, diagnostiseres innen 3 måneders alder, og at intervensjoner for optimal hørsel skal være iverksatt innen 6 måneders alder. Prosjektet vil gi kunnskap om hvor god helsetjenesten er for barn med nedsatt hørsel og døvhet, samt hvordan kvaliteten har endret seg over tid. Det vil også belyse hvor mange barn som fødes i Norge i dag som har behov for tegnspråk og/eller tilrettelegging for innlæring av talespråk på grunn av nedsatt hørsel eller døvhet. Dette inkluderer å belyse hvor mange barn med nedsatt hørsel som ikke får tilbud om, eller har mulighet eller tilgang til hørselhjelpemidler, og hvor tegnspråk er eneste mulighet for kommunikasjon. Den nye kunnskapen kan anvendes for å styrke kvaliteten på tjenestene i hørselfeltet, og til å styrke samhandling mellom helsesektoren og utdanningssektoren. Bedre samhandling vil kunne bidra til å utjevne sosial ulikhet. Prosjektet legger også en viktig grunnstein for videre registerstudier av tegnspråk og språkdeprivasjon blant småbarn, der vi i fremtiden planlegger å sammenstille nye kilder av data.