Hva er elektrokonvulsiv behandling – ECT

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Forskning viser at mottagere av elektrokonvulsiv behandling (ECT) etterspør informasjon (Coman. 2022) om behandlingen. Vi vil formidle faglig kunnskap med å utgi en kortfattet folder og en podkast om temaet, også med info om videre lesning og mer kunnskap. ECT anbefales for alvorlig depresjon og andre psykiske tilstander når andre behandlinger ikke har lykkes, eller når rask effekt er nødvendig. Det foreligger diskusjon om nytten av ECT, spesielt knyttet til hukommelsesplager, hvor subjektive rapporter kan avvike fra nevropsykologiske tester. Dette kan skape usikkerhet blant mottagere av behandlingen. Studier peker også på behovet for forbedring av informasjonstilbudet ved samtykke. Utilstrekkelig kunnskap om ECT, i helsevesenet og i samfunnet, bidrar til stigma og negativ representasjon i media. Dette kan igjen føre til at mange unngår behandling, og at de som har mottatt ECT opplever isolasjon og forsinkede forbedringsprosesser. Informasjon om ECT finnes ikke på Helsenorge.no. H-dir har nasjonale retningslinjer, som er for leger. Sykehusenes nettsider har gjennomgående knapp informasjon, mest om det praktiske. Vi vil gi ut kvalitetssikret, balansert og tilgjengelig informasjon, som kan normalisere ECT, redusere stigma og styrke den enkeltes valgfrihet for egen behandling.

Aktivitet/tiltak/metode

Prosjektet skal ha en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige er en komprimert, trykket informasjonsfolder i falset A4-format og på nettsidene www.psykiskhelse.no og www.psykiskhelse.no/magasinet, universelt utformet for pc og mobil. Den muntlige består av en podkast-episode på 30 minutters samtale med fagperson og person med erfaring. Begge vil formidle nyere forskning om ECT. Folderen vil inneholde et komprimert intervju med fagperson og person med egenerfaring. Begge deler vil ha info om videre lesning, kilder og relevante organisasjoner. Folderen vil føye seg inn i Rådet for psykisk helses serie, som dekker temaer som angst, psykose, å høre stemmer, skolevegring og selektive spisevansker. Informasjonen i begge deler av prosjektet verifiseres med kliniske miljøer og erfaringskonsulenter. En utfordring er at behandlingen er kontroversiell i flere miljøer. Vi vil ha med ulike synspunkter, men ikke utforme tekst eller innhold polemisk. Vi vil understreke at vi ikke kommer med råd eller kliniske anbefalinger. Emner i podkast og folder er bl.a.: Hvem kan dra nytte av ECT? Hva skjer i hodet på pasienten? Hva sier forskningen om virkning? Vanlige bivirkninger? På hvilken måte gis ECT? Hvordan er forberedelsen? Hva skjer etterpå? Hva sier andres erfaringer? Hvor fins det mer informasjon? Produksjonen gjøres av redaksjonen i magasinet Psykisk helse, som har lang erfaring med slike formater. Intervjuer i forkant og sluttproduktet velges etter research og etiske vurderinger, og intervjuobjekt vil være likeverdig i avgjørelser om hva som skal publiseres. Innholdet følger pressens Vær varsom-plakat og redaksjonen i Psykisk helses egne etiske regler, bl.a. knyttet til varsomhet med urutinerte kilder, klare premisser, varsomhet med personlige opplysninger. Vi vurderer om informasjonen gitt oss er for privat / for sensitiv til publisering, også omtale av kilder som ikke er navngitt. Pressens kildevern gjelder, informasjon gitt oss blir hos oss, om ikke annet er avtalt.

Antall deltakere

5000

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

ECT er fortsatt ukjent for de fleste. Søk på H-dir viser kun nasjonale retningslinjer, som ikke er lett tilgjengelig i språk og utforming. Helsenorge har ingenting. Andre kilder har informasjon, men mye er med en agenda, som kan være mindre kvalitetssikret. Mange offentlige instanser henviser til helsepersonell. Informasjonen i denne folderen og podkasten vil gi flere personer bedre grunnlag for å avgjøre om de ønsker behandlingen, og gi flere pårørende bedre grunnlag for å diskutere med nære som har blitt foreslått den. Selv om det nylig er opprettet et landsdekkende register over bruk av ECT, vil det ta tid før informasjon derfra er tilgjengelig for alle. Ifølge tall fra Norsk pasientregister fikk i alt 1106 pasienter ECT-behandling i 2022. (psykiskhelse.no/magasinet/kan-avdekke-feilbruk/) Men tallene er ikke fullstendige. Dersom utgangspunkt er at alle brukere har to pårørende, og mange vil ha blitt foreslått ECT men takket nei, er målgruppen ca 5000 personer. Det som er målbart, er lesning og lytting på nett og utsending av foldere. Vi vet at podkastene om andre temaer vi har produsert lyttes til jevnlig. For eksempel har podkasten om selektive spisevansker blitt avspilt 4500 ganger og lastet ned ca 1500 ganger. Faktafoldere Rådet trykker opp og deler ut, spres normalt i et opplag på 5000 over tre år. En indikasjon på måloppnåelse er tilbakemeldinger gjennom epost, sosiale medier og kommentarer. Oppsummering av tilbakemeldinger og statistikk gjøres kontinuerlig av prosjektleder. Etter ett år vil vi samle og evaluere statistikk og tilbakemeldinger. Resultatene vil brukes i samarbeidsprosjekter og utvikling av nye prosjekter i Rådet for psykisk helse og magasinet Psykisk helse. Det viktigste er likevel at flere berørte får god informasjon om et tabubelagt tema.

Plan for gjennomføring

01.1.2025 Oppstart av prosjektet i regi av prosjektleder. Research. 01.3.2025 Førsteutkast manus podkast er skrevet av prosjektleder 01.4.2025 Prosjektgruppen har gitt tilbakemeldinger 01.5.2025 Manuset oppdatert i tråd med innspill – sendes til deltakere for godkjenning 01.6.2025. Oppdatert manus sendes podkast-produsent og avtale om opptak 01.9.2025 Opptak podkast ferdig – sendes deltakere for godkjenning. 01.9. 2025 Manus foldere skrives av prosjektleder og sendes til deltakere for godkjenning. 01.10.2025 Podkast distribueres i kanaler som igjen fanges opp av podkastprogrammer og -distributører. 01.09.2025 Foto til folder ferdig 01.10. 2025 Folder ferdig trykt og klar til distribusjon 01.11.2025 Promotering av folder og podkast i alle kanaler – utsending september, oktober, november, desember 01.12.2025 Evaluering og sammenfatning. Resultatet brukes i kompetanseheving i Rådet for psykisk helse. Prosjektleder har ansvar for alle elementer i prosjektet, inklusive teknisk produksjon og trykk. Vi har god erfaring med digitale utgivelser, leie av studio og tekniker til podkast-produksjonen. Vi har også etablerte kanaler for spredning av innhold som prosjektleder tar ansvar for å bruke og videreutvikle. Under hele prosessen vil etiske vurderinger og personvern være et element, som del av de redaksjonelle vurderingene som gjøres fortløpende. Deg gjelder både tekst, lyd og foto.