Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Matinntak og kosthold er alle barnefamilier berørt av. 32 % av foreldrene i en rapport fra FHI (2020) svarer at barnet har problemer med spising/mat. Sterk kresenhet og småspisthet er svært utfordrende for familiene. Selektive spisevansker ble egen diagnose i Norge fra 1.1. 2022. Det er et stort behov for mer informasjon om hva det er og hva man kan gjøre. Mange familier går under radaren til helsevesenet; bare de sykeste barna får hjelp ved spiseteam/BUP/sykehus. Selektive spisevansker er skamfullt og kan få store konsekvenser for deltakelse i sosiale settinger og redusert selvfølelse.
Målsetting for prosjektet
Gi foreldre til barn med sterk kresenhet og spisevansker (ARFID) kunnskap/redskap til å håndtere tilstanden, søke hjelp, redusere tiden det tar for barn å slippe tilstanden. Gjøre det lettere å identifisere ARFID. Gi større barn med sterk kresenhet og ARFID verktøy til å mestre og forklare vanskene.
Målgruppe
Foreldre til barn med spisevansker, eldre barn med spisevansker, lærere, helsesøstre, andre som arbeider med barn eller har barn.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
8000
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Prosjektet er todelt; skriftlig informasjon som folder og digitalt og en podcast på ca 30 minutter. Skriftlig informasjon: Fakta fra nyere forskning, kort intervju med fagperson Gry Anette Sælid, og intervju med en person med erfaring. I tillegg konkrete råd, tips til mer lesing og steder å hente mer informasjon og hvor man kan søke hjelp. Informasjonen vil også bli tilpasset digitalt. Podkasten er en samtale mellom en person med erfaring (ikke bekreftet person ennå), en fagperson og programleder/prosjektleder. Samtalen gir troverdig, kvalitetssikret informasjon, og er praktisk nyttig for alle foreldre som strever med å få barn til å spise. Den vil ha omforent og klart manus på forhånd og bli grundig redigert. Noen av emnene som vil bli belyst: • Diagnosen – hva betyr den? • Hvordan skille fra andre spiseforstyrrelser eller andre fysiske og psykiske plager? • Hva kan vi gjøre selv som familie? • Hva slags mat kan vi prøve å spise? Hvordan skal vi spise? • Hva kan barnehagen bidra med? • Rettigheter – plikt til tilrettelegging for barn med særlige behov i barnehage. • Tips og råd fra personer som har egen erfaring. En viktig del er distribusjon av folder til foreldre og større barn, samt organsiasjoner og helsesøstre.
Fremdriftsplan for prosjektet
1: Research, innhold: fakta, myter, råd, erfaring, forskning, samtaler med fagpersoner, frivillige og brukerrepresentanter. 2: Manusbearbeiding podkast, 3: opptak podkast og foto. 4: Manusbearbeiding faktafolder, skriving, redigering, foto. 5: Design, repro, trykk folder, ferdiggjøring redigering podkast. 6: Markedsføring, distribusjon i ulike kanaler.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Mål 1: Prosjektet skal bidra til å redusere skammen hos barn og foreldre til barn som ikke spiser. Dette skjer gjennom å gi kunnskap og redskap til å håndtere selektive spisevansker og gjøre det lettere å søke hjelp der den fins. Foreldre (målgruppe 1) skal lettere kjenne igjen selektive spisevansker og skille det fra andre tilstander, fysiske og psykiske. Voksne som møter barn med spisevansker i sosiale arrangementer eller hjemme (målgruppe 2) vil kunne håndtere problemet lettere. Helsepersonell og andre som jobber med barn (målgruppe 3) skal få økt kunnskap, og kunne bidra til mindre stress for barna det gjelder. Barn (Målgruppe 4) som har selektive spisevansker skal kunne få hjelp raskere og unngå formålsløse runder i hjelpeapparatet som ikke alltid vet hva det er snakk om. Barna skal kunne mestre måltider med andre som for eksempel bursdager, skoleturer, fritidsaktiviteter.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Det overordnede målet og delmål 1 og 2 mindre tabu og mer kunnskap om selektive spisevansker, er ikke konkret målbart. Men én av hjelpeinstansene vi har anbefalt er kurset «Mat og sånn» for foresatte til barn med selektive spisevansker. Avspillinger av podkasten 3620 ganger. Cirka 200 har lest artikkelen på nett, ca 4600 har lest artikkelen i papirutgaven, cirka 660 har lest artikkel om podkast på nett. Vi har sendt 5000 eks av folderen til Subjectaid som sender gratis materiell til skoler, barjehager og andre interesserte. Foreløpig er 1600 eks sendt til i hovedsak ungdomsskoler og videregående skoler. Pedagogiske team og kompetansesenter er også blant bestillerne. Samme sted kan skoler også laste ned demo av pdf. Tilbakemeldinger på sosiale medier om podkasten kan tyde på at innholdet treffer godt for dem det gjelder.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
11000
Prosjektgjennomføring/Metode
Både podkast og faktafolder krever mye tid til research, som første del av prosjektet besto av. I tillegg til faktafolderen, som en synergieffekt og «reklame» for podkasten publiserte vi en temaartikkel i Magasinet Psykisk helse nr. 4-2023. I faktafolderen, podkasten og artikkelen i Magasinet Psykisk helse har vi lagt inn fakta fra nyere forskning, i tillegg til intervju med fagperson Gry Anette Sælid. Vi har også intervjuet Martine Hansen som selv har erfaring med selektive spisevansker. Hun er også fagperson i den forstand at hun skriver masteroppgave i spesialpedagogikk om mestring og tilpasning for barn som har selektive spisevansker. Artikkelen, podkasten og faktafolderen har konkrete råd, og tips til mer lesing og steder å hente mer informasjon, samt informasjon om hvor man kan søke hjelp, også øyeblikkelig hjelp. Folderen er komprimert og sporer til videre lesning. Manus til podkasten er grundig redigert i felles forståelse. Artikkel og faktafolder er også godkjent redigert av alle deltagere. Emner som blir belyst er bl.a. Diagnosen – hva betyr den? Hvordan skille fra andre spiseforstyrrelser eller andre fysiske og psykiske plager? Hva kan vi gjøre selv som familie?
Resultater og resultatvurdering
Det fysiske resultatet er en nedlastbar / lyttbar podkast på 30 minutter https://soundcloud.com/user-800280771/psykisk-helse-selektive-spisevansker-ferdig3 En folder (vedlegg 1) og en artikkel i Magasinet Psykisk helse – digital versjon her https://psykiskhelse.no/magasinet/bare-kresen/ En indikasjon på at vi har nådd ut er at andre medier (NRK, VG) har tatt kontakt med deltagerne for å lage artikler om Arfid. Dette bidrar til målet om å spre informasjon om at en slik diagnose eksisterer og hva den innebærer. Men like viktig er at fagmiljøet responderer. BUP ved sykehuset Vestfold har benyttet podkasten til opplæring av personalet og Martine Hansen har holdt foredrag for ansatte og foresatte.
Oppsummering og videre planer
Vi vil fortsette å markedsføre og spre podkast og faktafolder i Magasinet Psykisk helse, i sosiale medier og relevante kanaler Rådet for psykisk helse bruker. Hansen og Sælid vil si ja til så mange intervjuer og forespørsler som de kan, vurdert fra jobb- og familiesituasjon. Folderne sendes jevnlig ut fra Rådet for psykisk helse, og informasjonen legges ut på Rådets faktasider. Grunnet sykdom i redaksjonen i Magasinet Psykisk helse har vi måttet utsette spørreundersøkelsen på nett. Den vil gjennomføres så fort det lar seg gjøre. Kurset Mat og sånn vil spre podkast og artikkel til deltagere.