Generasjon Utøya

Kanskje den viktigste dokumentaren vi har laget, sier produsenten om Generasjon Utøya.

I samarbeid med

Ina Libak (t.h) og regissør Aslaug Holm er tilbake på Utøya i dokumentarfilmen. Ina forteller at hun fikk et svært godt forhold til filmteamet, og at tilliten dem i mellom var avgjørende for å kunne fortelle sin historie. Foto: Fenris film

– Filmen viser veien videre for oss og for AUF etter 22.juli. Det er en film som peker fremover. Jeg synes det er viktig å vise frem den jobben organisasjonen har gjort med å komme tilbake på Utøya og fortsette som en politisk kraft, samtidig som vi har hatt mye sorg og mange som sliter med traumer etter 22. juli. Veien har ikke vært enkelt og jeg mener det er viktig at den dokumenteres.

Det sier Ina Libak, som er en av hovedpersonene i dokumentarfilmen Generasjon Utøya. Libak var selv på Utøya 22. juli 2021, der hun ble skutt fire ganger.

Hun mener det har vært viktig å være med i filmen.

– Vi må huske historien sånn som den var. Det var et høyreekstremt terrorangrep mot AUF og Arbeiderpartiet, ikke en tilfeldig tragedie. Vi må huske sant, sier hun, og legger til at hun håper de som ser filmen sitter igjen med et viktig budskap.

– Og at å velge fellesskapet, velge ord som samler og ikke splitter, å være der for andre og stå opp for det som er viktig, det er noe vi alle kan gjøre hver eneste dag. Det er et felles ansvar å hindre at det skjer igjen.

Ina Libak på MS Thorbjørn på vei tilbake til Utøya. Foto: Fenris film

Unikt innblikk i tiden etterpå

Generasjon Utøya forteller historien til fire av dem som var på Utøya da terroren rammet. Filmen har fått overveldende tilbakemeldinger, og er nominert til Amanda for Beste norske kinofilm og Beste dokumentarfilm. Den har også hatt internasjonal premiere på HotDocs, Toronto, Nord-Amerikas største og viktigste dokumentarfilmfestival med svært gode tilbakemeldinger.

Produsent Tore Buvarp forteller om sterke inntrykk under produksjonen, der filmteamet ble kjent med unge mennesker med svært sterke historier. Han mener filmen, som hadde premiere tidligere i år, gir et unikt innblikk i historien etter 22. juli 2011.

Produsent Tore Buvarp. Foto: Fenris film

– Dette er en viktig film fordi det er den første filmen som nettopp ser på den tiden som har gått etter 22. juli. Alle andre filmer, dokumentarer og fiksjonsprosjekter har tidligere handlet om selve terroraksjonen og de umiddelbare effektene. Nå er det på tide å se på hva som har skjedd med mange av de som var på Utøya 22. juli, og hvordan vi som nasjon har håndterte og behandlet traumene rundt dette, sier han.

Inspirerende og krevende

Buvarp forteller at det har vært et interessant, inspirerende og krevende prosjekt.

– Interessant fordi vi har fått jobbe med mange unge, dypt engasjerte mennesker som har den alvorlige erfaringen de har fra Utøya og se hvordan de sakte, men sikkert har kjempet seg tilbake til det vanlig livet, selv om dette er en fortsatt pågående prosess for mange. Inspirerende har det vært å se den kraften og de engasjementet de viser, med tanke på at de har fortsatt å kjempe for det de tror på – på tross av at de ble forsøkt drept for dette. Det har også vært utfordrende fordi det naturligvis har vært mange hensyn å ta med mange unge som har vært, og er, i en spesielt sårbar situasjon over lang tid, sier han.

God prosess

Ina Libak forteller at det tok tid å slippe filmteamet inn på seg, men at hun opplevde å bli godt ivaretatt underveis i prosessen.

– Jeg fikk veldig tillit til at Aslaug og Sigve (regissører, red.anm.) kunne fortelle den historien, at de kunne klare å fange både det mørke og det lyse på en fin og riktig måte, sier hun, og legger til:

– Jeg brukte litt tid på å bli kjent med dem, for jeg var litt skeptisk til å ha noen rundt meg som filmet hele tiden. På slutten merket jeg knapt at de var der. Og jeg opplevde dem som veldig respektfulle og gode gjennom hele prosessen. De er mennesker det er fint å slippe innpå livet sitt.

Håpet, kraften og fremtiden

For Buvarp har det vært viktig å lage en film som fokuserer på håpet, kraften og fremtiden – samtidig som den dramatiske hendelsen og traumet hovedpersonene har levd med ikke glemmes.

– Det mest krevende vil jeg si har vært å veve sammen en enhetlig film med fire hovedkarakter og flere sidekarakterer. Det handler om å vekte historien riktig, å finne balanse mellom det dramatiske terrorangrepet på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli, og alle traumene det skapet hos mange, og den oppbyggelige prosessen mange har vært i siden dette skjedde, sier han, og legger til:

– Og ikke minst håpet og kraften våre karakterer representere på vegne av en hele generasjon. Denne balansen er avgjørende for hvordan filmen kommuniserer det som har skjedd etter 22. juli, og vi har vært veldig bevisste på at håpet og kraften det utgjør skal ha en tydelig plass i filmen. Rett og slett fordi vi oppfatter at dette gjenspeiler det våre hovedkarakterer står for, og dem de representerer. Den positive kraften og troen på framtida.

– Må lytte til AUF

Libak håper filmen kan bidra til nytt fokus på terrorangrepet, historien etterpå og ikke minst en beredskap for å forhindre nye angrep. Hun håper den kan bidra til en styrking av fellesskapet.

– Samfunnet må lytte til AUF og sette ned en kommisjon som ser på hva som førte til 22. juli. Beredskap er ikke bare sikringer og politi. Den viktigste beredskapen er fellesskapet, hva som binder oss sammen, at alle har et sted å høre til. Jeg er bekymra for at så mange faller utenfor jobb og ikke har noe å gå til. Alle trenger fellesskap og finner du ikke det kan det være kortere vei til ekstreme fellesskap, sier hun.

– Kanskje den viktigste dokumentaren

Engasjementet til hovedpersonenen har gjort inntrykk på produsent Tore Buvarp og hans team.

– Det beste har vært å bli kjent med mange unge sterke, men også sårbare, flotte mennesker. Å se hvordan de hver dag har stått i de mange tøffe utfordringene som 22. juli har gitt dem – fysisk og psykisk – hvordan de har brukt denne kraften til å peke framover og fortsette med de de tror på. Det har vært enormt sterkt, rørende og inspirerende for oss om har laget filmen. Vi har produsert over 60 dokumentarer over 25 år, dette er kanskje den viktigste.

22. juli 2021 vises dokumentaren på NRK, og den skal også vises i en kortere versjon på de fleste nordiske kringkasterne. Til høsten reiser filmteamet til ungdomsskoler og videregående skoler rundt i landet for å vise filmen, med et påfølgende undervisningsopplegg.


Søknadssammendrag

Bakgrunn

22. juli 2011 eksploderte en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo. Åtte personer ble drept og 30 ble såret. I 17-tiden gikk Anders Behring Breivik utkledd som politi i land på Utøya og skjøt mot deltakerne på AUFs sommerleir. Det var 585 mennesker som flyktet for livet på Utøya mens massakren pågikk. 77 personer ble drept og 90 ble såret i terrorangrepene i Oslo og på Utøya denne regnfulle julidagen. Terrorangrepet er den mest dramatiske hendelsen i Norgeshistorien etter krigen. Hva har dette gjort med de som var involvert i dette grufulle dramaet – og hva har det gjort med oss som folk?

Målsetting

Målsetting for prosjektet er å kunne bidra til en åpen debatt, og derigjennom større forståelse for hvilke utfordringer de som er utsatt for vesentlig traumatiske stress og dramatiske hendelser står overfor. Det er også en målsetting å se på hva det som skjedde 22.juli har gjort med samfunnet vårt.

Målgruppe

Målgruppen er folk flest. De fleste over 16 år har i dag et forhold til det som skjedde i 22. juli 2011, de aller fleste kjenner noen som er berørt av dette.

Antall personer i målgruppen

1500000

Beskrivelse av gjennomføring

ETTERPÅ, HVA NÅ. ETTER 22. JULI planlegges og gjennomføres som en karakterdrevet dokumentarfilm, med tre-fire sentrale karakter som er hovedpersoner i filmen, som vi følger over en viss periode i 2018 – 2019. Vi arbeider både med basis i en langvarig og grundig research, dvs. journalistisk, mens selve prosessen er filmatisk – som betyr at vi lager scener i filmen som veksler mellom intervjuer og handling. I film er det et gyllent slagord som heter – `Show it – don`t tell it`, og det betyr ar filmens styrke er det emosjonelle der levende bilder, lyd, karakter, location og musikk sammen skaper en handling som formidler sterkere enn noe annet medium. Men vil bruker også en del rene intervjuer, for å forklare, debattere eler undersøke forhold som filmen tar opp, og sammen med handlende scener, gir dette en potensiell kraftfull formidling som gjør at en slik film kan fortelle både følelser, fakta og informasjon. Vi gjøre grundig research på de karakterene vi velger å ha med i filmen, og selve opptakene er en blanding av rene intervjuer og handlende scener som utstillere seg. Dette vil vil ivareta både behovet for faktisk informasjon, og emosjonell tilstedeværelse, og formodentlig gi en helhetlig og troverdig historie.

Fremdriftsplan

Prosjektutvikling -2016- 2018 Opptak AUFs sommerleir på Utøya – juli -18 Opptak, produksjon vinter- vår 2019 I denne perioden vil vi følge våre hovedkarakterer tett, hvorav den ene er avtroppende generalsekretær i AUF, og overlevende fra Utøya. En annen overlevende vil fortsett å gå i terapi og vil forsøke å dra tilbake til Utøya i 2019, og en tredje som overlevde Utøya utdanner seg som politimann. Etterarbeid (høst), lansering – vinter 2019.

Prosjektleder/forsker

Tore Buvarp

Detaljer
Program
Helse høst (2018)
Prosjektnavn
Generasjon Utøya
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
Fenris Film As
Beløp Bevilget
2019: kr 700 000
Startdato
01.01.2019
Sluttdato
20.06.2021
Status
Under gjennomføring