Hva nå? Ettervern for personer med spiseforstyrrelser

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

For mange personer som har vært i behandling for spiseforstyrrelser, er tiden etter at behandlingen er avsluttet krevende. Mange erfarer en forventning fra omgivelsene om at avsluttet behandling tilsier at en er frisk, men i realiteten er tilfriskningsprosessen kun begynt. ROS er daglig i kontakt med brukere som er ferdig med behandling for sin spiseforstyrrelse, og står midt i en tilfriskningsprosess. Mange av disse har behov for støtte på veien, og etterspør tilbud som er spesielt tilpasset personer i denne fasen av en spiseforstyrrelse.

Målsetting for prosjektet

Intervjue 25-35 personer om ettervern via metoden Bruker Spør Bruker og på den måten utvikle et nytt informasjonshefte om tiden etter endt behandling. Publisere resultatene i ulike fysiske og digitale fora.

Målgruppe

 Målgruppen for prosjektet er personer som står i en tilfriskningsprosess fra en spiseforstyrrelse.  

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

100000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

ROS ønsker i årene fremover å sette søkelys på ettervern i vårt arbeid, og arbeide for å utvikle gode tilbud til denne gruppen. For å kunne gjøre dette har vi et stort behov for å kartlegge ettervern på spiseforstyrrelsesfeltet, og skaffe bedre innsikt i hvilke behov og erfaringer brukergruppen har knyttet til dette. ROS vil systematisk tilegne seg kunnskap om ettervern fra et brukerperspektiv, ved å bruke metoden Bruker spør bruker (BSB). Metoden går ut på at tidligere brukere av et helsetilbud får opplæring og tilegner seg kompetanse i fokusgruppemetode. Vi ønsker å inkludere de frivillige i organisasjonen, samt et fagpanel, til å utvikle en intervjumal som skal være utgangspunktet for BSB. ROS-ansatte i fem ulike byer skal gjennomføre intervjuer med 25 til 35 brukere og pårørende om temaet ettervern. Alle de ROS-ansatte som gjennomfører intervjuene har selv hatt en spiseforstyrrelse og kvalifiserer til metoden BSB. Innsikten fra prosjektet skal videreformidles til fagpersoner, politikere og andre som har interesse i fagfeltet spiseforstyrrelser og ettervern. Vi vil publisere et digitalt informasjonshefte, digital fagdag, podcastepisode og innhold til sosiale medier som fremmer kunnskapen prosjektet gir.

Fremdriftsplan for prosjektet

Prosjektet skal ledes fra Oslo og foregår mellom januar og desember 2022. Intervjumal, rekruttering av informanter og BSB-intervjuer gjennomføres våren 2022. Analysering og formidling av resultater skjer høst 2022.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Hovedmålsettingen for prosjektet var å samle inn og systematisere kunnskap om ettervern for mennesker som har hatt intensiv behandling for sin spiseforstyrrelse. Hovedmålgruppen er personer som befinner seg i denne fasen av sin tilfriskning: Altså de som har hatt behandling og kan ha behov for fornuftig ettervern eller oppfølging i ettertid. Underlagt hovedmålgruppen er også ROS som organisasjon og alle faglige institusjoner som jobber med å hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser (behandlingssteder, NAV, institusjoner for forskning) målgrupper, hvor hensikten er å styrke den faglige forståelsen gjennom brukererfaring. Bakgrunnen for prosjektet er at vi i ROS vet at det finnes lite systematisert kunnskap om ettervern og hva som skjer etter behandling. Vi ønsket dermed å både styrke kompetansen på ettervern for spiseforstyrrelser, styrke brukerstemmen som kan fortelle om tematikken og legge grunnlag for videre arbeid, både i form av praksis og ytterligere kunnskapsutvikling.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Effektmålene ble oppnådd gjennom produksjon av en grunnrapport som presenterer og diskuterer funnene. Basert på denne har vi også fått interne anbefalinger og retningslinjer for ROS, hva gjelder den spesifikke målgruppen, gjennomført foredrag ved ROS 40-årsjubeleum, lagt grunnlag for spesialisert faglig foredrag og kunnskapsdeling til behandlingssteder og relevante institusjoner, spilt inn podkast om prosjektet og resultater, og lagt grunnlag for videre arbeid med kunnskapsmaterialet, enten internt i ROS eller med samarbeidspartnere.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

5000

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet innebar kunnskapsinnsamling og -systematisering gjennom kvalitative intervjuer og analyse av disse. Vi brukte prinsipper fra Bruker Spør Bruker-metoden, som innebærer at det er folk som selv har egenerfaring som former prosjektet, lager intervjuguider, gjennomfører intervjuer og gjør analysen. Til sammen ble det gjennomført hele 20 intervjuer med 24 informanter. Det ble spurt om og fortalt om et bredt spekter av erfaringer med det å ha gjennomført intensiv behandling for så å avslutte denne og skulle fortsette sin tilfriskning. Vi var spesielt interessert i hvordan omgivelsene til den enkelte påvirket denne prosessen og fikk mye informasjon om dette. Intervjuene ble transkribert ordrett for så å bli analysert gjennom en tematisk analyse (TA). Inn under dette ble det skrevet en grunnrapport som har lagt grunnlaget for alt gjennomført og videre arbeid med resultatene av kunnskapsutviklingen. Det er verdt å merke seg at størrelsen og arbeidsmengden i prosjektet nok gikk noe utover rammene prosjektet hadde. I fremtiden vil det være fornuftig å sette av mer tid og ressurser til større kunnskapsutviklingsprosjekter.

Resultater og resultatvurdering

I resultatene vises klare tematikker for hva som blir viktig for mennesker som har gått gjennom en intensiv behandling for sin spiseforstyrrelse og har behov for ettervern. Resultatene viser også det nåværende tilbudet om ettervern er mangelfullt og tilfeldig. Det er behov for en langt mer fremoverlent holdning til ettervern for personer med spiseforstyrrelser i både offentlig og privat behandling, økt forståelse og mindre berøringsangst i alle ledd og økt bruk av sosionomfaglig tenkning i ettervern. Resultatet gir et utmerket utgangspunkt for videre arbeid, både med styrket intern faglighet, og med spredning av ny og nyttig kunnskap. ROS har en unik dobbeltkunnskap da vi innehar samtidig egenerfaring og faglighet. Organisasjonen er godt rigget til å forvalte kunnskapen resultatene har gitt gjennom å mane til videre kunnskapsutvikling, samt påvirke praksis. Grunnrapporten er under ferdigstilling, og ettersendes så snart den er fullendt.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har gitt ny kunnskap om ettervern for spiseforstyrrelser. Dette er kunnskap som er mangelvare i fagfeltet. Prosjektet har i sin helhet oppnådd målsetningen, slik vi vurderer det. Videre vil ROS spre kunnskapen i alle relevante kanaler og til relevante institusjoner gjennom foredrag, innlegg, artikler, og opplæring internt for økt faglighet. Resultatene av prosjektet vil være viktige når vi skal utvikle nye tilbud, prosjekter og definere nye satsingsområder.