Hviskeleken på ordentlig
I samarbeid med
Søknadssammendrag
1Bakgrunnen for prosjektet
Vi kjenner «hviskeleken» som en selskapslek hvor en gruppe mennesker sitter rundt et bord. En i gruppen hvisker en setning i øret på sidemannen som hvisker samme setning videre. Etter at den har gått rundt bordet kommer setningen tilbake til den som hvisket setningen første gangen.
Hvordan ble setningen etter en runde rundt bordet?
Ble innholdet endret, hva ble borte på veien. Dette er hverdagen for døve som tilegner seg ny kunnskap via tolk. Døve må forholde seg til tolk i mange situasjoner, samtaler med hørende personer, offentlige kontorer og lignende.
Hvordan er meningen forstått når den formidles via tolk. Hvordan blir meningen, innholdet i et tolket foredrag oppfattet. Har en døv person (tolkebruker) samme utbytte og forståelse av en forelesning som en som ikke bruker tolk.
Til nå har det kun vært fokus på tolkenes rolle, tolkenes arbeidsforhold, krav til forberedelser og lignende.
Det har vært lite fokus på hva tolkebrukeren får igjen. Hvilket utbytte har tolkebrukeren kontra en som ikke bruker tolk etter en forelesning. Tolkebrukeren bruker mer energi for å oppfatte innholde via tolk enn andre. Hvordan oppleves det når man må venne seg tre forskjellige tolker som alle har forskjellige måter å tolke på. Tolkene kan også benytte forskjellige dialektiske uttrykk, forskjellige former for tegnspråk. Noen tolker legger seg tett opptil det norske språket, andre legger seg på rent tegnspråk. Det tolkes på ulik måte til en person som er født døv (førspråklig døv)og til en som mister senere i livet (døvblitt).
Er utbytte det samme?
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Hvilket utbytte har en tolkebruker kontra en som ikke bruker tolk etter en forelesning? Det var utgangspunktet og vår første målsetting i prosjektet «Hviskeleken».
Døve må forholde seg til tolk i mange situasjoner, samtaler med hørende personer, på arbeidsplassen, offentlige kontorer og lignende. Hvordan blir innholdet forstått når den formidles via tolk i et tolket foredrag?
Signo Rycon AS, som er en attføringsbedrift i Stiftelsen Signo, har ledet prosjektet. Målgruppa for prosjektet har vært døve tolkebruker på Signo Rycon AS, Conrad Svendsens Senter og Oslo Voksenopplæring Skullerud. På Signo Rycon AS har vi en tolkeavdeling som har en avtale om arbeidslivstolking med de tre bedriftene.
Våre undersøkelser ble gjennomført i to av bedriftene. Vi fulgte tre tolkede forelesninger og fire tolkede møter med påfølgende spørsmål til deltakerne som gikk på innhold. Deltakerne besto av en gruppe hørende og en gruppe døve. Vi har funnet ut at det faktisk er en forskjell i utbyttet til en døv tolkebruker og en hørende etter en tolket forelesning/møte, men kan ikke si noe om årsaker, det har vi ikke grunnlag for. Vi kan heller ikke si noe om at dette resultatet er representativt for andre tilsvarende arbeidsplasser. Det vi kan si noe om er resultatene av en spørreundersøkelse om tilrettelegging ved arrangering av forelesninger/møter. Vi foretok denne undersøkelsen blant 41 deltakere. Der kan vi lese hva tolkbrukerne mener er viktige for at utbyttet for dem skal bli så bra som mulig.
Spørsmålene er laget ut ifra de erfaringer vi har på praktisk tilrettelegging i forhold til arrangering av forelesninger/møter.
Målsetting nummer to var å lage en veileder i form av en brosjyre som omhandler tilrettelegging ved arrangering av møter/forelesninger. Veilederen er laget på bakgrunn av tilbakemeldingene vi fikk på spørreundersøkelsen. Denne veilederen blir oversatt til tegnspråk, filmet og lagt ut som link på Signo Rycon AS sin hjemmeside. Vi håper at flere enn de involverte i prosjektet kan få nytte av denne.