– Vi ønsker å bidra til at flere barn og unge får god og riktig hjelp for psykiske plager

Til tross for at vi har mange evidensbaserte behandlingsmetoder for psykiske lidelser hos barn og unge, har vi lite kunnskap om hvordan disse best kan tas i bruk på en god og bærekraftig måte i vanlig klinisk praksis

Annika Sannes, stipendiat

– I prosjektet vårt, «Digibup-Implement», undersøker vi hvordan vi best lykkes med å implementere en digital behandling for barn med angstproblemer på BUP.

– Vårt hovedformål med Digibup er å utforske fremgangsmåter for implementering, digitale tjenesters gjennomførbarhet, akseptabilitet, kostnadseffektivitet og kliniske effekt.

– Vi må lære mer om hvordan det går å implementere og bruke internettbasert, terapeutassistert terapi for angst med barn og ungdom på BUP. Da trenger vi å få tilbakemelding fra pasientene og deres foresatte både på hvilken effekt det har på angstproblemene, fungering i hverdagen og hvordan det oppleves å motta et slikt behandlingstilbud. Denne informasjonen vil vi bruke sammen med informasjon vi får fra terapeuter og øvrige BUP-ansatte på deres opplevelser av implementering og bruk av internettbasert, terapeutassister terapi for angst. Sånn kan vi bli flinkere til å behandle angst ved å bruke digitale verktøy.

Hvorfor er dette viktig? 

– Til tross for at vi har mange evidensbaserte behandlingsmetoder for psykiske lidelser hos barn og unge, har vi lite kunnskap om hvordan disse best kan tas i bruk på en god og bærekraftig måte i vanlig klinisk praksis. I tillegg er det lange ventelister på BUP, økende grad av henvisninger inn, og hjelpetilbudet varierer mye avhengig av hvor pasienten bor og kompetansen til den behandleren den unge møter.

– Bruk av digitale intervensjoner, som terapeutstøttet internettbasert behandling, kan avhjelpe disse utfordringene. Systematisk bruk av internettbasert terapi eksisterer ikke som et tilbud i Norge i dag, til tross for god digital kompetanse blant unge og høy dekningsgrad av internett. For at implementering skal være vellykket, må vi vite mer om hvilke forhold som påvirker implementeringsprosessen og hvordan. 

Hva ønsker dere å finne ut? 

– Resultatene fra prosjektet vil gi ny og viktig kunnskap om hvordan vi på en god og bærekraftig måte kan implementere internettbasert terapi i psykisk helsevern for barn og unge. Funnene vil danne grunnlag for videre implementering både lokalt og nasjonalt.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– I dette prosjektet undersøker vi implementering av internettbasert behandling for barn og unge 8-12 år med angstproblemer. Fem poliklinikker (BUP Øvre Romerike, Ahus, BUP Follo, Ahus, BUP Grorud, Ahus, BUP Drammen, Vestre Viken og BUP Bærum, Vestre Viken) er i gang med implementering av et digitalt, terapeutstøttet behandlingsprogram (e-terapi). 3-4 behandlere fra hver poliklinikk får opplæring i metoden høsten 2024. Alle pasienter innenfor målgruppen får deretter tilbud om behandlingen ved poliklinikkene.

– Vi undersøker i hvilken grad behandlere og klinikker implementerer behandlingen i løpet av det første året. Vi har startet å samle inn data på hvordan poliklinikkene tar ulike valg i implementeringsprosessen, og vil loggføre dette det første året av innføringen av e-terapien. Vi skal gjennomføre intervjuer og hente inn informasjon underveis i prosjektet fra ledere, kontorfaglige, terapeuter og pasienter om hvordan det går med implementeringen, både ved base-line, 6 måneder og ved 1 år etter oppstart. Målet med datainnsamlingen er å identifisere hemmere og fremmere i implementeringsprosessen på ulike nivå (organisatorisk, ledelse, behandlere), samt undersøke kliniske utfall og brukererfaringer med behandlingen. Studien er hva vi kaller en pragmatisk observasjonsstudie med pre-post design, og bruker både kvalitative og kvantitative metoder.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Prosjektet er initiert av forskningsgruppen for Barn og unges psykiske helse ved Divisjon for psykisk helsevern på AHUS hvor Marianne Aalberg er prosjektleder. I tillegg til AHUS er Vestre Viken HF, Sykehuset i Vestfold og Karolinska Institutet i Stockholm involvert i prosjektet. Prosjektet er støttet av Rådet for psykisk helse.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– En referansegruppe bestående av ledere, behandlere, ungdom og foreldre vil samarbeide med prosjektgruppen for å sikre brukermedvirkning gjennom hele prosjektperioden. Rådet for psykisk helse er en viktig samarbeidspartner og vil bidra i formidling av resultatene og jobbe inn mot helsemyndigheter for å spre kunnskapen fra prosjektet.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til at flere barn og unge får god og riktig hjelp for psykiske plager, når de trenger det.

---