Individualisert insulinprogram

Publiseringen har vært i form av en monografi.

 

”I teorien fremmes det en forståelse av at det eksisterer en uløselig og systematisk sammenheng mellom sykdommens kroppslige side og de psykologiske prosessene som er knyttet til akkurat denne sykdommen. Denne sammenhengen synes å ha viktigere betydning for behandlingsresultatet enn sammenhengen mellom behandlingsanbefalingene og de psykologiske implikasjonene disse genererer”.

 

Datagrunnlaget for teorien: De data som danner det empiriske grunnlaget for teorien er innhentet med utgangspunkt i følgende hovedkilder:

1.      Studie av barn/ungdom med nyoppdaget diabetes og deres familier

2.      Oppfølgingsintervju med prosjektdeltakerne 10-12 år senere

3.      Studie av den innflytelse som diabetes har på levesett (livsstilsstudien)

4.      Studie av diabetiske spiseforstyrrelser

5.      Intervensjonsstudie med ungdom med mangelfull glykemisk kontroll, støttet av Helse og Rehabilitering

6.      Bred datainnsamling fra ca. 15 000 terapitimer med personer med ulik alder og diabetesvarighet, og alle med type 1-diabetes

 

I studien av barn og ungdom med nyoppdaget diabetes og deres familier reises det spørsmål om hvilke sider ved behandlingsanbefalingene som det er viktigst å følge når god sykdomskontroll er målet. I livsstilsstudien var hensikten å undersøke på hvilken måte og i hvilken grad sykdommen og behandlingsanbefalingene faktisk bestemmer folks levesett og livsstilsvalg i hverdagen. Og i studien av spiseforstyrrelser var formålet å komme nærmere svaret på hvorfor det er en betydelig overvekt av spiseforstyrrelser blant kvinner med diabetes.

 

Intervensjonsstudien med ungdom med mangelfull glykemisk kontroll hadde fokus på ungdommenes forhold til insulin. Antakelsen var at et individualisert behandlingsfokus rettet mot insulin, ville bidra til å styrke ungdommenes insulinforståelse, og føre til forbedrede behandlingsresultater. Denne studien ble gjennomført med økonomisk støtte fra Helse og Rehabilitering.

 

Metode: Den langvarige vitenskapelige prosessen inneholder en sammensatt metodologi, og samsvarer med teoriutvikling slik den er formulert i Grounded Theory som ble utviklet av Glaser og Strauss i 1967. Grounded theory beskriver den vitenskapelige prosessen som finner sted når nye teorier genereres innenfor humanvitenskapene. Metoden appliseres ikke for å teste ut eksisterende teorier, eller for å verifisere data som allerede finnes, men den anvendes for å framskaffe nye data, som i sin tur kan skape nye teorier.

 

I de fem empiriske studiene er det benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Data er innhentet gjennom både standardiserte spørreskjemaer, semistrukturerte intervjuer, kvantifiserbare medisinske analyser, og deltakende observasjoner i ulike konkrete sammenhenger.

 

Funn og konklusjoner: I ungdomsstudien viste det seg at insulinforståelsen og insulintilførselen var mangelfull. Det viste seg at det var svært vanskelig å endre ungdommenes håndtering av insulinreguleringsoppgaven. Da de bestemte seg for å tilføre tilstrekkelig med insulin viste det seg imidlertid at de var i stand til å gjøre dette. Problemet var at de, av ulike grunner, manglet den motiverende kraften i hverdagen til å gjennomføre disse handlingene.

 

Konklusjonen inneholder en erkjennelse av at det eksisterer en uløselig sammenheng mellom den kroppslige skaden, og de psykologiske utfordringene som livet med, og behandlingen av, sykdommen krever. Type1- diabetes med manglende insulinproduksjon, har derfor spesifikke psykologiske implikasjoner som er uløselig knyttet til fraværet av insulin. Denne konklusjonen er formulert som en egen teori – teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved type1-diabetes.

 

Teorien bringer for det første fram forståelsen av at disse utfordringene er spesifikt knyttet bare til type1-diabetes. For det andre betyr det at implikasjonene er gyldige for alle mennesker som får denne medisinske diagnosen.

 

Publikasjon:

Haug J (2010) Diabetes i kropp og sinn. Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved type1-diabetes. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8072-572-1 Nr. 877 (monografi).