Individuell plan også for kreftpasienter
I samarbeid med
Søknadssammendrag
1) Bakgrunn: Individuell plan er fra 2001 en lovpålagt rettighet for personer med behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester. Det finnes mye informasjon og kunnskap om IP blant helse- og sosialfaglig personell. Til tross for det opplever vi at svært få kreftpasienter får IP. Mange kreftpasienter har behov for langvarige og koordinerte tjenester og ønsker seg IP når de får kjennskap til retten til IP. De forteller at det går mye tid til å få oversikt over tjenestene som finnes og å koordinere disse selv. Mange har ikke tid og overskudd til å skaffe seg oversikt og opplever et redusert tjenestetilbud og en mangelfull rehabilitering og redusert livskvalitet. 2) Målsetting: Øke bruken av IP blant kreftpasienter og dermed forbedret tjenestetilbud ved mer brukerstyrt, helhetlig rehabilitering og økt livskvalitet. Målet er å gjennomføre en pilot i tre kommuner og to sykehusavdelinger hvor personell fra helse- og sosial får undervisning om prosjektet for å øke bevisstheten på at kreftpasienter som har behov for det bør få IP for å oppnå helhetlig rehabilitering. Samtidig skal vi også gi undervisning om retten til IP til kreftpasienter og deres pårørende i de samme kommunene og sykehusavdelingene. Det skal produseres og distribueres en informasjonsfolder om retten til IP for kreftpasienter til de samme kommuner og sykehusavdelinger. Bruken av IP skal kartlegges før og etter tiltak som beskrevet under dette punkt, for å se om tiltakene har gitt ønsket resultat: økt bruk av IP blant kreftpasienter. 3) Målgruppe: kreftpasienter og deres pårørende, helse- og sosialfaglig personell i tre kommuner og to sykehusavdelinger. I følge Norsk samfunnsvitenskaplig Datatjeneste er prosjektet ikke konsesjonspliktig hvis pasientene informeres og inviteres av annet fagpersonell, og personopplysninger om pasientene ikke registreres og oppbevares. Prosjektet vil gjennomføres på en slik måte at det ikke er konsesjonspliktig. Vi henvender oss til voksne pasienter over 18 år. 4) Prosjektets betydning: I dag blir ca 50-60% av kreftpasientene frisk etter kreftdiagnosen. Til tross for det kommer mange aldri tilbake i jobb. Ved økt bruk av IP forventes en mer helhetlig rehabilitering og økt livskvalitet. Dette har stor betydning for de det gjelder. I siste instans kan dette også medføre at flere kommer tilbake i jobb. Det har stor samfunnsmessig verdi. 5) Framdriftsplan: Vår ’09: Ansette prosjektleder, opprette prosjektgruppe og styringsgruppe, utvelging av kommuner og sykehusavdelinger, prosjektleder lager plan for gjennomføring av undervisning til målgruppene og lager undervisningsopplegget som skal brukes, kartleggingsfirma bestilles som gjennomfører kartlegging av bruk av IP blant kreftpasienter i gitte kommuner og blant fagfolk i gitte sykehusavdelinger før tiltak igangsettes, informasjonsfolder produseres og distribueres. Høst ’09: Markedsføring av undervisningstilbudet til helse-sosialfaglig personell og til pasienter og pårørende i sykehus og kommuner, gjennomføring av undervisning til helse-sosialpersonell og pasienter og pårørende i sykehusavdelingene og kommunene. Vår ’10: Forts. undervisningstilbud til pasienter,pårørende,helse-sosialpersonell ved sykehus og kommuner, forts. markedsføring og distribusjon av informasjonsfolder, prosjektleder jobber kontinuerlig med å holde helse-og sosialfaglit personell «varme» mht å øke bruken av IP blant kreftpasientene. Høst ’10: Aug/sept: kartlegging av bruk av IP etter tiltak, sen høst: evaluering av prosjektet og utarbeiding av sluttrapport.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Prosjektet ble i all hovedsak fulgt og gjennomført etter de kriterier som lå til grunn i søknaden til Stiftelsen Dam. Etablering av ulike grupper og utvelgelse av kommuner ble etablert i like etter oppstart høsten 2009. En kartleggingsundersøkelse ble gjennomført ved oppstart og like før prosjektets slutt, vinteren 2010-2011. Kartleggingsundersøkelsen ble sendt ut til helse-/sosialpersonell som i sitt daglige virke kommer i kontakt med målgruppen av kreftpasienter. På grunn av den praktiske gjennomføringen ble det bestemt at undersøkelsen ikke skulle sendes og rettes til spesifikke personer ved navn. Av den grunn vil det kunne være vanskelig å sammenligne resultat fra undersøkelse nr. 1 til nr. 2 for deretter trekke spesifikke slutninger. Men undersøkelsen gir klare tilbakemeldinger om at det fortsatt er behov for mer informasjon og kursing omkring tematikken individuell plan. Helsepersonell, både innad i spesialist- men også en del innad i kommunehelsetjenesten sitter på holdninger om at deres tjeneste har gode nok rutiner til å ivareta kreftpasienten. Noen mener derfor at IP vil kunne bli for arbeidskrevende. Prosjektet har fått mange tilbakemeldinger om at de etter hvert ser at IP kan være et godt verktøy for pasient men også for samhandling. Prosjektets ndervisningsmodeller har helt klar vært medvirkende til dette. Prosjektet må kunne konkluderer med at det fortsatt er en god del arbeid og holdningsendringer som må til for at IP skal kunne bli tatt i bruk, og da særlig innad i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet har belyst dårlig resultat av samhandling til å bruke eksempler fra den Danske kreftforening som uttaler seg at det daglig dør tre pasienter innad i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i for dårlig samhandling. I kraft av prosjektet fikk Kreftforeningen mulighet til å ta del i arbeidsgruppen Klinisk samarbeidsutvalg, KSU nedsatt av Overordnet samarbeidsorgan, OSO i regi av Helse Nord. Selv om prosjektperioden for IP avsluttes så har Kreftforeningen fått invitasjon til deltagelse i OSO. Dette vil naturligvis være med på å styrke arbeidet til Kreftforeningen og kreftsaken. OSO`s rolle innad i Helse Nord har en meget viktig funksjon og vil bety mye i forhold til samhandlingsreformen.