– Komplikasjonene til ekstrempremature kan være en stor utfordring
Stipendiat Anna Gundersen ser på om individuelt tilpasset proteintilskudd hindre komplikasjoner.
Navn: Anna Ingeborg Gundersen
Alder: 39 år
Stilling: Overlege, stipendiat
Arbeidssted: Haukeland Universitetssykehus.
– I dette prosjektet skal vi se på om man kan tilpasse proteintilskudd til ekstrempremature nyfødte, altså de som er født før uke 28. Vi bruker data samlet inn gjennom BabyPEP prosjektet, der man samlet inn data på ekstrempremature født ved Haukeland Universitetssykehus.
– Man har da samlet inn ernærings data hver eneste dag barna er innlagt, i tillegg til all annen klinisk info om barnet, inkludert komplikasjoner. Det er tatt blodprøver at barna på spesifikke tidspunkt. Man har i tillegg tatt ultralyd av fosteret før det er født, der man har gjort målinger av leversirkulajsonen.
Hvorfor er dette viktig?
– Man bruker europeiske retningslinjer for å bestemme hvor mye av de forskjellige komponentene i ernæring man skal gi premature barn. Altså hvor mye karbohydrater, fett og proteiner man skal gi dem. Men dette er ikke forsket mye på og den forskningen som er gjort viser at for mye proteiner kan gi toksiske nivåer med aminosyrer og metabolitter, for lite proteiner kan gi lav vekst. Begge disse faktorene kan gi komplikasjoner hos ekstrempremature.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Det er leveren hos ekstrempremature barn som metaboliserer aminosyrer, men fram til termin er det placenta som har denne funksjonen. Så hvis vi ser på leversirkulasjon og sammenligner med proteintilskudd og konsentrasjon av aminosyrer og aminosyre- metabolitter, er vår hypotese at vi kan forsøke å tilpasse dette individuelt til barnet. Vi skal også forsøke å finne ut om det er sammenheng mellom konsentrasjon av aminosyrer, og deres metabolitter, og komplikasjonene som ekstrem premature får.
– Komplikasjonene til ekstrempremature kan være en stor utfordring for foreldre og familien, men også for helsevesenet som helhet da disse barna kan kreve mye. Enhver forbedring av komplikasjoner vil forbedre livskvalitet for barna og deres familie, i tillegg til minsket press på helsevesenet.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Prosjektet utgår fra WestPaedReasearch og Research Group for Pregnancy, Fetal Development and Birth. Man har her brukt data fra BabyPEP studien der prosjektleder er Mariann Bentsen som også har tatt initiativ til denne studien og er hovedveileder. Biveiledere er Thomas Halvorsen og Cathrine Ebbing.
– All data til dette prosjektet er innsamlet, også all oppfølging. Blodprøvene er tatt og skal analyseres snarlig. Når disse er analysert kan vi begynne å se på sammenhengene mellom inntatt protein, leversirkuajson og sekveler.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– BabyPEP-studien ble utviklet i samarbeid med to formelle brukerrepresentanter som har vært knyttet til vår forskningsgruppe siden 2008, begge født ekstremt prematurt på 1980- og 1990-tallet.
– Vi samarbeider også med Prematurforeningen, og ledelsen i foreningen har uttrykt et sterkt ønske om at dette PhD-prosjektet gjennomføres. Prematurforeningen vil dessuten få oppdateringer og fremdriftsrapporter om prosjektet underveis, slik at foreningen har mulighet til å kommentere og stille spørsmål.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Ekstremt premature (EP) barn (dvs. født før 28 ukers svangerskapsalder) krever tilførsel av intravenøs parenteral ernæring (væske, fett, karbohydrater og proteiner). En nylig Cochrane-gjennomgang konkluderer med at gjeldende retningslinjer for dette fra European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition (ESPGHAN) bygger på for få studier. Dagens retningslinjer er med andre ord basert på dårlig kunnskap. Det er derfor et stort behov for mer data, slik at man kan komme frem til en konklusjon vedrørende hva som er trygg og optimal tidlig ernæring hos disse sårbare individene. Dette PhD-prosjektet vil frembringe nye data om assosiasjoner mellom tilførsel av aminosyrer (vanligvis omtalt som proteintilskudd) i tidlig intravenøs ernæring og kortsiktige og langsiktige utfall hos EP-fødte barn. Vi antar at trygge mengder aminosyretilskudd varierer individuelt; det vil si tilskudd som tolereres godt hos ett barn, kan være for høyt for et annet, noe som kan forårsake giftige konsentrasjoner av aminosyrer og deres metabolitter i blodet, og derved bidra til sykelighet. Prosjektet vil undersøke hvorvidt leversirkulasjonen og leverstørrelse før fødsel (undersøkt med ultralyd) kan forutsi leverens evne til syntese av proteiner fra tilførte aminosyrer etter fødsel. I så fall vil det bane vei for individualisert og målrettet behandling, dvs. skreddersydd parenteral ernæring basert på data som er lett tilgjengelig. Prosjektet har dermed et stort potensiale for å endre fremtidig intravenøs ernæring av barn født EP. Høy blodkonsentrasjon av enkelte aminosyrer vil kunne påvirke de fleste organsystemer, og optimal tilførsel av aminosyrer vil få konsekvenser for vekst, utvikling, livskvalitet og funksjon hos fremtidige barn som blir født EP. Forskningsmålene i dette prosjektet vil bli effektuert ved analyse av data og biobankprøver som allerede er samlet inn i studien BabyPEP, en omfattende prospektiv observasjonsstudie som har inkludert 236 barn født EP i Helse Vest. I BabyPEP er det samlet detaljerte data om forløp både prenatalt og neonatalt, inkludert detaljert kartlegging og analyse av den parenterale og enterale ernæringstilførselen. Det ble tatt prøver fra den nyfødtes blod og urin på bestemte tidspunkter under neonataloppholdet som er lagret i en egen biobank, og før fødsel ble det utført UL/Doppler-undersøkelser som bla. inkluderte målinger av fosterets leverstørrelse og leversirkulasjon. Deretter er barna fulgt opp med omfattende undersøkelser til 6-års-alder.