– Avgjørende at unge som har opplevd et traume får effektiv hjelp

Stipendiat Anna Harpviken jobber for bedre individuelt tilpasset behandling.

Navn: Anna Naterstad Harpviken
Alder: 31 år
Stilling: Doktorgradsstipendiat
Arbeidssted: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Bakgrunn: Psykolog (cand.psychol.) fra Danmark. Har jobbet som klinisk psykolog på vold- og traumefeltet, samt med forskning innenfor traumer og ekstremisme.

Å bidra til at terapeuter kan ta mer kvalifiserte valg når det kommer til behandling av PTSD, og på den måten bidra til at unge som er berørt at traumer kan få det bedre fortere, føles enormt meningsfullt

Anna Naterstad Harpviken, stipendiat

– Vi skal finne ut av hvilke endringer som skjer hos mennesker med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) når de går igjennom et behandlingsforløp. Dette gjør vi fordi vi ønsker å forstå mere om PTSD og fordi vi vil bli bedre til å tilpasse behandling slik at den blir mest mulig effektiv for den enkelte.

Hvorfor er dette viktig?

– Dette er viktig fordi god traumebehandling som fungerer for flest mulig, har stor betydning både for enkeltpersonen, deres nærmeste og for samfunnet som helhet.

– Vi vet at det å oppleve traumer uten at de blir bearbeidet kan ha store konsekvenser. Derfor er det avgjørende at de som har opplevd et traume og utviklet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) får den mest mulig effektive hjelpen. I dag har vi flere kunnskapsbaserte behandlingsformer, blant annet Traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT), som tilbys i de fleste barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Norge. Selv om TF-CBT fungerer bra for noen, vet vi at det ikke fungerer like godt for alle og at det for noen ikke fungerer i det hele tatt. Nyere tall viser at opp mot en fjerdedel oppfyller kriterier for en PTSD-diagnose selv etter behandling og at 13 prosent avslutter behandlingen før fullendt tid.

– Presis hvorfor det virker virkelig godt for noen, mindre godt for andre, og ikke i det hele tatt for enkelte, vet vi mindre om. En måte å bli klokere på dette, er å undersøke hvordan endringsprosessene ser ut for den enkelte – altså hvordan symptomene endrer seg igjennom behandlingen og hvordan ulike personer reagerer på behandlingen. Å få bedre kunnskap om dette på individnivå, gjør at vi kan bli bedre til å tilpasse og justere behandlingsforløp. Målet er at kunnskapen fra prosjektet blant annet kan gjøre det enklere for terapeuten å ha øye for hvordan man kan gjøre behandlingsforløpet mest mulig dynamisk og tilpasse terapien til den enkelte.

Hva ønsker dere å finne ut? 

– Vi håper å finne ut hvordan endringsprosessene ser ut for den enkelte – altså hvordan symptomene endrer seg igjennom behandlingen. Vi ønsker å bli klokere på tre forskjellige aspekter av endringsprosessene (se faktaboks).

Tre aspekter av endringsprosesser

  1. Først vil vi undersøke hvordan enkeltsymptomer endrer seg fra før til etter behandling, samt identifisere de vanligste restsymptomene (de som fortsetter å plage personen, selv etter behandling)
  2. Videre vil vi prøve å forstå hvordan positiv utvikling i et symptom kan etterfølges av bedring i andre symptomer, så det skapes en positiv kjedereaksjon
  3. Sist, men ikke minst er vi interesserte i å bli klokere på hvorvidt og eventuelt i hvilken grad dynamikker mellom symptomer på PTSD varierer mellom individer igjennom TF-CBT-forløp

– Målet er at vi finner ut hvordan den enkelte kan hjelpes bedre. Vi ønsker å utvikle kunnskap som hjelper behandlerne med å bevege seg fra en behandlingsform vi vet fungerer godt for mange på overordnet plan, som et standardplagg, til å gjøre sørge for at det blir mest mulig effektivt for flest mulig. Litt som å sy inn, legge opp og spesialtilpasse plagget.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Prosjektet skal gjennomføres over de neste tre årene. Ideen til prosjektet bygger på et tidligere prosjekt finansiert av Dam, hvor det ble utviklet en app tilpasset bruk sammen med traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). I denne appen samlet vi også informasjon om hvordan brukerne hadde det fra dag til dag. Det er fra denne innsamlingen prosjektet henter sitt datamateriale.

– Vi har lagt opp til å fokusere på de tre forskjellige aspektene av endringsprosessene i tre forskjellige artikler, som vi forhåpentligvis får skrevet over de neste to – to og et halvt årene. Underveis i prosjektet vil vi samarbeide med brukerpaneler, for å få deres råd om prosjektet, resultatene og nytteverdien av det vi finner. Videre er planen å delta på konferanser for å dele resultater og erfaringer, samt å diskutere resultatene med andre forskere. Helt til sist skal alle artiklene samles til en doktorgrad som sendes inn, og resultatene fra prosjektet som helhet formidles til både nyhetsmedier, terapeuter og beslutningstagere via forskjellige kanaler.

Hva er deres hypotese? 

– De forskjellige delene av prosjektet har litt forskjellige hypoteser – men helt overordnet har vi en idé om at det finnes individuelle forskjeller i endringer blant unge som går igjennom traumebehandling, og at disse forskjellene kan ha en betydning for hvorvidt den enkelte opplever bedring eller ikke når de gjennomgår et behandlingsforløp.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Marianne Skogbrott Birkeland, som er forsker ved NKVTS, har tatt initiativet til prosjektet. Det var hun som i sin tid fikk penger til å utvikle appen. Jeg fikk være med i første del av apputviklingen, før jeg jobbet noen år som klinisk psykolog på Dialog mod Vold i Danmark. Nå er jeg tilbake på NKVTS for å skrive doktorgrad om data samlet inn via appen. Ut over Marianne, som er hovedveileder, og meg selv, har jeg vært så heldig å få to dyktige forskere; Ines Blix fra NKVTS og Sverre Urnes Johnsen fra UiO, med som biveiledere. Ut over veilederne er Charlotte Elvedal og Rådet for psykisk helse involvert.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– I dette prosjektet vil vi rekruttere to brukerpaneler – ett med unge som har hatt PTSD og ett med terapeuter som arbeider med TF-CBT. Vi gleder oss til å få innspill fra mennesker som har erfaring fra egen hverdag og arbeidshverdag – fordi vi mener de kan bidra til at forskningen kommer tettest mulig på virkeligheten. Planen er å inkludere brukerne i planleggingen av artiklene, og i forbindelse med implementering og formidling. Målet er at dette kan bidra til at det vi gjør i prosjektet får betydning, både for dem som opplever traumer og for dem som arbeider med behandlingen.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Jeg synes prosjektet er utrolig spennende og har tro på at det bringe frem viktig kunnskap. Etter å ha jobbet som psykolog har jeg tydelig sett viktigheten av å finne ut av hvordan man kan arbeide ut fra den enkelte persons behov og symptombilde, samtidig som man hele tiden har det kunnskapsbaserte som fundament. Det å bidra til at terapeuter kan ta mer kvalifiserte valg når det kommer til behandling av PTSD, og på den måten bidra til at unge som er berørt at traumer kan få det bedre fortere, føles enormt meningsfullt og er et kjempeprivilegie å få jobbe med.


Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Å oppleve traumatiske hendelser kan ha store konsekvenser, både for den det gjelder, deres nærmeste og for samfunnet. Unge som har opplevd traumer har flere psykiske og fysiske utfordringer, og dårligere tilknytning til skole og fremtidig arbeidsliv enn jevnaldrende. Mer enn hver fjerde norske ungdom har opplevd en eller flere traumatiske hendelser. Vanlige reaksjoner på traumer er gjenopplevelse, unngåelse av det som minner om hendelsen, negative tanker eller følelser og/eller hyperaktivering. For mange går dette over av seg selv, men for noen blir symptomene langvarige og skaper posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er derfor viktig å tilby effektiv behandling for PTSD. Det finnes flere evidensbaserte behandlingsmetoder for PTSD, men selv for det anbefalte førstevalget for barn og unge, traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT), varierer effekten av behandlingen betydelig. Foreløpige tall fra 2018-20 tyder på at 30-40% av barna som får TF-CBT ikke opplever klinisk betydningsfull bedring og/eller dropper ut. Dette betyr at TF-CBT ikke er like effektiv for alle. En bedre forståelse av individuelle forløp av endring eller mangel på endring vil være et nyttig skritt på veien mot en mer persontilpasset behandling For å kunne peke på hva som bør gjøres for de unge som ikke opplever bedring vil det være nyttig å se på endringsforløp i enkeltsymptomer fra før til etter behandling og identifisere vanlige restsymptomer. Det er også behov for en bedre forståelse av hvordan bedring fra PTSD skjer fra dag til dag og hvordan positiv bedring i et symptom kan etterfølges av bedring i andre symptomer og skape en positiv kjedereaksjon. Gjennom å kombinere studier av sammenhenger på gruppenivå, med dybdestudier av enkeltungdommers symptomnivå fra dag til dag, vil vi få muligheten til å bedre forstå likheter og forskjeller i bedring. Dette vil gi oss mer informasjon og ideer om hvordan TF-CBT kan gjøres mer persontilpasset og hjelpe enda flere unge. Prosjektet vil benytte seg av data fra to kliniske utvalg av barn mellom 8 og 18 år. Begge utvalgene har startet med TF-CBT i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Utvalg 1 består av 567 barn som har svart på spørsmål om sine symptomer på PTSD tre ganger – før, under og etter behandling. Utvalg 2 består av 60 ungdommer som har svart på daglige spørsmål om symptomer på PTSD gjennom behandlingen. Deres terapeuter har også registrert terapitimer og innholdet i disse. I samarbeid med brukerpaneler (unge som har hatt PTSD samt terapeuter), RPH og nasjonale og internasjonale forskere vil NKVTS gjennomføre det første studiet som undersøker endringer i daglige symptomer under evidensbasert behandling for PTSD, også blant unge. Det er også det første studiet som undersøker individuelle bedringsprosesser etter PTSD. ZoomIn har potensiale til å bidra til bedre forståelse av individuelle endringsprosesser, som er nødvendig for å gjøre traumebehandling mer persontilpasset og effektivt for flere.

Prosjektleder

Anna Naterstad Harpviken

Detaljer
Program
Forskning (2022)
Prosjektnavn
Individuelle endringsprosesser i PTSD-behandling for ungdom
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Beløp Bevilget
2023: kr 793 000, 2024: kr 793 000, 2025: kr 793 000
Startdato
15.06.2023
Sluttdato
24.01.2027
Status
Under gjennomføring