– Avgjørende at unge som har opplevd et traume får effektiv hjelp

Å bidra til at terapeuter kan ta mer kvalifiserte valg når det kommer til behandling av PTSD, og på den måten bidra til at unge som er berørt at traumer kan få det bedre fortere, føles enormt meningsfullt

Anna Naterstad Harpviken, stipendiat

– Vi skal finne ut av hvilke endringer som skjer hos mennesker med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) når de går igjennom et behandlingsforløp. Dette gjør vi fordi vi ønsker å forstå mere om PTSD og fordi vi vil bli bedre til å tilpasse behandling slik at den blir mest mulig effektiv for den enkelte.

Hvorfor er dette viktig?

– Dette er viktig fordi god traumebehandling som fungerer for flest mulig, har stor betydning både for enkeltpersonen, deres nærmeste og for samfunnet som helhet.

– Vi vet at det å oppleve traumer uten at de blir bearbeidet kan ha store konsekvenser. Derfor er det avgjørende at de som har opplevd et traume og utviklet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) får den mest mulig effektive hjelpen. I dag har vi flere kunnskapsbaserte behandlingsformer, blant annet Traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT), som tilbys i de fleste barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Norge. Selv om TF-CBT fungerer bra for noen, vet vi at det ikke fungerer like godt for alle og at det for noen ikke fungerer i det hele tatt. Nyere tall viser at opp mot en fjerdedel oppfyller kriterier for en PTSD-diagnose selv etter behandling og at 13 prosent avslutter behandlingen før fullendt tid.

– Presis hvorfor det virker virkelig godt for noen, mindre godt for andre, og ikke i det hele tatt for enkelte, vet vi mindre om. En måte å bli klokere på dette, er å undersøke hvordan endringsprosessene ser ut for den enkelte – altså hvordan symptomene endrer seg igjennom behandlingen og hvordan ulike personer reagerer på behandlingen. Å få bedre kunnskap om dette på individnivå, gjør at vi kan bli bedre til å tilpasse og justere behandlingsforløp. Målet er at kunnskapen fra prosjektet blant annet kan gjøre det enklere for terapeuten å ha øye for hvordan man kan gjøre behandlingsforløpet mest mulig dynamisk og tilpasse terapien til den enkelte.

Hva ønsker dere å finne ut? 

– Vi håper å finne ut hvordan endringsprosessene ser ut for den enkelte – altså hvordan symptomene endrer seg igjennom behandlingen. Vi ønsker å bli klokere på tre forskjellige aspekter av endringsprosessene (se faktaboks).

– Målet er at vi finner ut hvordan den enkelte kan hjelpes bedre. Vi ønsker å utvikle kunnskap som hjelper behandlerne med å bevege seg fra en behandlingsform vi vet fungerer godt for mange på overordnet plan, som et standardplagg, til å gjøre sørge for at det blir mest mulig effektivt for flest mulig. Litt som å sy inn, legge opp og spesialtilpasse plagget.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Prosjektet skal gjennomføres over de neste tre årene. Ideen til prosjektet bygger på et tidligere prosjekt finansiert av Dam, hvor det ble utviklet en app tilpasset bruk sammen med traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). I denne appen samlet vi også informasjon om hvordan brukerne hadde det fra dag til dag. Det er fra denne innsamlingen prosjektet henter sitt datamateriale.

– Vi har lagt opp til å fokusere på de tre forskjellige aspektene av endringsprosessene i tre forskjellige artikler, som vi forhåpentligvis får skrevet over de neste to – to og et halvt årene. Underveis i prosjektet vil vi samarbeide med brukerpaneler, for å få deres råd om prosjektet, resultatene og nytteverdien av det vi finner. Videre er planen å delta på konferanser for å dele resultater og erfaringer, samt å diskutere resultatene med andre forskere. Helt til sist skal alle artiklene samles til en doktorgrad som sendes inn, og resultatene fra prosjektet som helhet formidles til både nyhetsmedier, terapeuter og beslutningstagere via forskjellige kanaler.

Hva er deres hypotese? 

– De forskjellige delene av prosjektet har litt forskjellige hypoteser – men helt overordnet har vi en idé om at det finnes individuelle forskjeller i endringer blant unge som går igjennom traumebehandling, og at disse forskjellene kan ha en betydning for hvorvidt den enkelte opplever bedring eller ikke når de gjennomgår et behandlingsforløp.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Marianne Skogbrott Birkeland, som er forsker ved NKVTS, har tatt initiativet til prosjektet. Det var hun som i sin tid fikk penger til å utvikle appen. Jeg fikk være med i første del av apputviklingen, før jeg jobbet noen år som klinisk psykolog på Dialog mod Vold i Danmark. Nå er jeg tilbake på NKVTS for å skrive doktorgrad om data samlet inn via appen. Ut over Marianne, som er hovedveileder, og meg selv, har jeg vært så heldig å få to dyktige forskere; Ines Blix fra NKVTS og Sverre Urnes Johnsen fra UiO, med som biveiledere. Ut over veilederne er Charlotte Elvedal og Rådet for psykisk helse involvert.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– I dette prosjektet vil vi rekruttere to brukerpaneler – ett med unge som har hatt PTSD og ett med terapeuter som arbeider med TF-CBT. Vi gleder oss til å få innspill fra mennesker som har erfaring fra egen hverdag og arbeidshverdag – fordi vi mener de kan bidra til at forskningen kommer tettest mulig på virkeligheten. Planen er å inkludere brukerne i planleggingen av artiklene, og i forbindelse med implementering og formidling. Målet er at dette kan bidra til at det vi gjør i prosjektet får betydning, både for dem som opplever traumer og for dem som arbeider med behandlingen.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Jeg synes prosjektet er utrolig spennende og har tro på at det bringe frem viktig kunnskap. Etter å ha jobbet som psykolog har jeg tydelig sett viktigheten av å finne ut av hvordan man kan arbeide ut fra den enkelte persons behov og symptombilde, samtidig som man hele tiden har det kunnskapsbaserte som fundament. Det å bidra til at terapeuter kan ta mer kvalifiserte valg når det kommer til behandling av PTSD, og på den måten bidra til at unge som er berørt at traumer kan få det bedre fortere, føles enormt meningsfullt og er et kjempeprivilegie å få jobbe med.

---