Individuelle endringsprosesser i PTSD-behandling for ungdom

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Å oppleve traumatiske hendelser kan ha store konsekvenser, både for den det gjelder, deres nærmeste og for samfunnet. Unge som har opplevd traumer har flere psykiske og fysiske utfordringer, og dårligere tilknytning til skole og fremtidig arbeidsliv enn jevnaldrende. Mer enn hver fjerde norske ungdom har opplevd en eller flere traumatiske hendelser. Vanlige reaksjoner på traumer er gjenopplevelse, unngåelse av det som minner om hendelsen, negative tanker eller følelser og/eller hyperaktivering. For mange går dette over av seg selv, men for noen blir symptomene langvarige og skaper posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er derfor viktig å tilby effektiv behandling for PTSD. Det finnes flere evidensbaserte behandlingsmetoder for PTSD, men selv for det anbefalte førstevalget for barn og unge, traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT), varierer effekten av behandlingen betydelig. Foreløpige tall fra 2018-20 tyder på at 30-40% av barna som får TF-CBT ikke opplever klinisk betydningsfull bedring og/eller dropper ut. Dette betyr at TF-CBT ikke er like effektiv for alle. En bedre forståelse av individuelle forløp av endring eller mangel på endring vil være et nyttig skritt på veien mot en mer persontilpasset behandling For å kunne peke på hva som bør gjøres for de unge som ikke opplever bedring vil det være nyttig å se på endringsforløp i enkeltsymptomer fra før til etter behandling og identifisere vanlige restsymptomer. Det er også behov for en bedre forståelse av hvordan bedring fra PTSD skjer fra dag til dag og hvordan positiv bedring i et symptom kan etterfølges av bedring i andre symptomer og skape en positiv kjedereaksjon. Gjennom å kombinere studier av sammenhenger på gruppenivå, med dybdestudier av enkeltungdommers symptomnivå fra dag til dag, vil vi få muligheten til å bedre forstå likheter og forskjeller i bedring. Dette vil gi oss mer informasjon og ideer om hvordan TF-CBT kan gjøres mer persontilpasset og hjelpe enda flere unge. Prosjektet vil benytte seg av data fra to kliniske utvalg av barn mellom 8 og 18 år. Begge utvalgene har startet med TF-CBT i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Utvalg 1 består av 567 barn som har svart på spørsmål om sine symptomer på PTSD tre ganger – før, under og etter behandling. Utvalg 2 består av 60 ungdommer som har svart på daglige spørsmål om symptomer på PTSD gjennom behandlingen. Deres terapeuter har også registrert terapitimer og innholdet i disse. I samarbeid med brukerpaneler (unge som har hatt PTSD samt terapeuter), RPH og nasjonale og internasjonale forskere vil NKVTS gjennomføre det første studiet som undersøker endringer i daglige symptomer under evidensbasert behandling for PTSD, også blant unge. Det er også det første studiet som undersøker individuelle bedringsprosesser etter PTSD. ZoomIn har potensiale til å bidra til bedre forståelse av individuelle endringsprosesser, som er nødvendig for å gjøre traumebehandling mer persontilpasset og effektivt for flere.