Informasjon til enslige mindreårige

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

I en ny studie av levekår blant barn på norske asylmottak svarer over 90 prosent at de bekymrer seg for fremtiden. De er usikre på utfallet av asylsaken sin og de beskriver en form for «informasjonsvakuum». Informasjon er en forutsetning for å skape forutsigbarhet. I dette prosjektet vil vi fokusere på enslige mindreårige asylsøkeres informasjonsbehov og se dette i sammenheng med helse, omsorg og rettssikkerhet. Siktemålet med prosjektet er å utvikle og gjennomføre kompetansehevende tiltak for mer målrettet informasjonsformidling til enslige mindreårige asylsøkere i mottak og omsorgssenter.

Målsetting for prosjektet

Målsettingen med prosjektet er å bedre informasjonsformidlingen til enslige mindreårige asylsøkere og gjennom dette skape større forutsigbarhet, redusert stress, bedre helse og økt rettssikkerhet.

Målgruppe

Primærmålgruppa er enslige mindreårige asylsøkere (EMA) på mottak og omsorgssenter. Sekundærmålgruppe; ansatte som jobber på mottak/omsorgssenter for EMA

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

500

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektet vil bestå av tre faser: (1) Kartlegging av dagens situasjon når det gjelder informasjonsformidling til enslige mindreårige, (2) Utvikling av tiltak som sikrer bedre kvalitet og ivaretakelse av brukerbehov i informasjonsformidlingen, (3) Utprøving og gjennomføring av informasjonstiltak for målgruppa. Sentrale problemstillinger som fokuserer på informasjonsbehov, kritiske faser i informasjonsarbeidet, flaskehalser, behov for spesielle informasjonstiltak for enkelte innenfor målgruppa, metodikk i informasjonsarbeidet, informasjonstiltak som fremmer mestringsevne og fungerer helsefremmende, eksempler på god praksis. Kartleggingsdelen vil baseres på forskjellige metoder. Den vil kombinere individuelle kvalitative intervjuer, fokusgruppeintervjuer, følgeforskning, breddeundersøkelse, deltakende observasjon og dokumentanalyse. De kvalitative intervjuene vil omfatte enslige mindreårige som befinner seg i ulike faser av asylprosessen. Det vil også være relevant å gjennomføre intervjuer med representanter/verger, fagpersoner i mottak og representanter for Politiets utlendingsenhet (PU), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Fremdriftsplan for prosjektet

Vår 2017: Planlegging, søke godkjenning (NSD), utarbeiding av intervjuguider/spørreskjema, etablere referansegruppe Høst 2017: Gjennomføring av survey og intervjuer, kompetanseutvikling, utvikling av opplegg for informasjonsformidling, møte Vår 2018: Informasjonsformidling, referansegruppemøte, rapportskriving og formidling

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Målsettingen med prosjektet er å utvikle og gjennomføre kompetansehevende tiltak for med målrettet informasjonsformidling til enslige mindreårige asylsøkere på mottak og omsorgssenter. Bakgrunnen for prosjektet er den bekymringen mange unge asylsøkere har for fremtiden – først og fremst om utfallet av asylsøknaden, men også bekymringer for familie og venner i hjemlandet. De føler hjelpeløshet fordi de i så liten grad har innflytelse på det som skjer i hverdagen. Denne opplevelsen av å leve i et “informasjons-vacuum” er godt dokumenter i tidligere forsking. Informasjon er en forutsetning for å skape forutsigbarhet. Prosjektets målsetting er derfor å bedre enslige mindreårige asylsøkeres situasjon gjennom øke tilgangen til informasjon om egen situasjon

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet var opprinnelig planlagt som et toårig prosjekt der implementeringen av et nytt informasjonsformidlingsopplegg var planlagt som siste del av prosjektet. I og ed at denne implementeringsdelen av prosjektet ble tatt ut av det endelige prosjektet, har prosjektet i større grad enn forutsatt blitt et rent forskningsprosjekt, mens selve implementeringen må skje i regi av myndigheter (UDI og Bufdir) og NOAS. Prosjektet har uansett bidratt med et kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet, – både gjennom den brede kartleggingen som er foretatt og de 16 konkrete anbefalingene som er gitt, Anbefalingene omhandler følgende fore tema: – Ventetid og levekår i mottak – Helse, skole og en meningsfylt hverdag – Oppdatert, tilgjengelig og skreddersydd informasjon Behov for uavhengig informasjon ved avslag

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

3000

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet er gjennomført med kombinasjon av kvantitative og kvalitative undersøkelser, analyser av tilgjengelig statistikk, samt gjennomgang av relevant dokumentasjon og tidligere relevant forskning på feltet. Den kvalitative undersøkelsen inkluderer besøk i transittmottak, mottak for enslige mindreårige asylsøkere, omsorgssentre og ordinære mottak for voksne asylsøkere. I mottak for enslige mindreårige flykninger og i omsorgssentrene er det gjennomført intervjuer med ulike ansatte og unge asylsøkere. I tillegg er det gjennomført intervjuer med enslige mindreårige som har blitt flyttet til ordinære mottak etter at de har fylt 18 år. I tillegg er det gjennomført intervjuer med nøkkelpersoner i NOAS og Redd Barna. Den kvantitative delen av prosjektet har bestått i spørreskjema til alle mottak og omsorgssentre for enslige mindreårige. Spørreskjemaene ble sendt ut i perioden mai-september 2017. I denne perioden ble mange tiltak for målgruppa avviklet fordi ankomsttallene for enslige mindreårige gikk kraftig ned. Gjennomføringen av spørreskjemaundersøkelsen ble selvsagt påvirket av dette, men ga likevel nyttig informasjon som supplerte det kvalitative materialet.

Resultater og resultatvurdering

Prosjektet har oppnådd sin hovedmålsetting: Å bidra til å forbedre enslige mindreårige asylsøkeres situasjon gjennom øke tilgangen til informasjon om egen situasjon i asylfasen. Selv om ikke selve implementeringen av informasjonsformidlingsopplegg ble en del av dette prosjektet, har prosjektet bidratt med et kunnskapsgrunnlag for det videre informasjonsarbeidet i regi av UDI, Bufdir og NOAS. Prosjektet har måttet gjøre justeringer underveis på grunn av reduksjon i ankomster av enslige mindreårige. Når ankomsttallene stuper fra 540 i 2015 til 191 i 2017, får dette store konsekvenser for hele mottaks- og omsorgssystemet. Dette har selvsagt også påvirket prosjektgjennomføringen. Alle planlagte oppgaver er gjennomført, men i både den kvantitative og den kvalitative delen er antall informanter og respondenter redusert. Prosjektet har likevel fått viktig informasjon om en tematikk som kanskje nettopp i disse endringstider har vist seg viktig.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har avdekket store utfordringer når det gjelder informasjon til enslige mindreårige asylsøkere. Informasjonsbehovene er konkretisert, og resultatene er formidlet til både myndigheter og NGOer som kan ta dette i bruk i det løpende informasjonsarbeidet. Det understrekes at all informasjon til målgruppa må være faktabasert, troverdig og bli formidlet av personer de enslige mindreårige har tillit til. Det blir helt konkret foreslått at frivillige organisasjoner i større grad trekkes inn i dette arbeidet. Dette er særlig viktig i forbindelse med avslag på asylsøknaden og retur.