Sluttrapport
Sluttrapportsammendrag
Bakgrunn:
Evnen til å observere seg selv og oppnå innsikt i realiteter ved egen person, er en av de mest sentrale psykologiske prosesser. Tilsvarende er realitetsbrist et sentralt aspekt ved psykotiske tilstander. Denne svikten gjelder også for egne symptomer og deres realitet. Mangler denne innsikten, viser klinisk erfaring at motivasjon for behandling også ofte mangler. Redusert sykdomsinnsikt er relatert til dårligere prognose, lavere psykososialt funksjonsnivå, mer bruk av tvangsbehandling og økt risiko for tilbakefall.
Målsetting og metode:
Denne avhandlingen er den første studien som har undersøkt betydningen av diagnose, kliniske karakteristika, nevrokognisjon og nevroanatomi for innsiktssvikt hos pasienter med langvarig bipolar I lidelse. Grad av innsikt (målt med Scale to Assess Unawareness of Mental Disorder; SUMD), kliniske variabler, hjernens struktur (CT) og funksjon (SPECT), verbal hukommelse, eksekutive funksjoner, vedvarende oppmerksomhet, generelt evnenivå og andre nevrokognitive funksjoner ble undersøkt hos pasienter med bipolar I lidelse og med kronisk schizofreni. Friske kontroller ble sammenliknet med de to kliniske gruppene.
Resultater:
Resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom bipolar I lidelse og schizofreni når det gjelder generell sykdomsinnsikt. Forekomsten av sviktende innsikt hos bipolare pasienter var 47% for de som var i remisjon og 94% hos de som fortsatt hadde symptomer. Pasienter med bipolar lidelse hadde imidlertid bedre innsikt i egne symptomers patologi og forståelse for disse enn pasienter med schizofreni. Funnene viser at redusert innsikt hos pasienter med langvarig bipolar I lidelse, så vel som hos pasienter med schizofreni, er relatert til generell symptombelastning, nevropsykologisk dysfunksjon (spesielt redusert arbeidshukommelse) og hjerneatrofi (målt med CT).
Konklusjon:
Redusert sykdomsinnsikt er en hyppig forekommende karakteristikk ikke bare ved schizofreni, men også ved bipolar I lidelse. Funnene indikerer at innsiktssvikt ved bipolar I lidelse er knyttet til nevrobiologiske, emosjonelle og kognitive faktorer. Identifisering av innsiktssvikt og bearbeiding av denne har kliniske implikasjoner for videre behandling, arbeid og sosial tilpasning. Fremtidig forskning bør videre i større detalj identifisere de nevrokognitive og nevroanatomiske korrelatene til sviktenede innsikt ved bipolar I lidelse.
Doktorgradsavhandling:
Varga M (2008) Insight in bipolar I disorder: Neurocognitive, neurobiological and psychopathological correlates. A clinical study. Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ISSN 1501-3991.
Artikler:
Varga M, Magnusson A, Flekkoy K, Ronneberg U & Opjordsmoen S (2006) “Insight, symptoms and neurocognition in bipolar I patients.” Journal of Affective Disorders, årg. 91, s. 1-9.
Varga M, Babovic A, Flekkoy K, Ronneberg U, Landro NI, David AS & Opjordsmoen S “Lack of insight in bipolar I disorder: its relationship to functional and structural neuroimaging measures. A preliminary study.” Innsendt.
Varga M, Magnusson A, Flekkoy K, David AS & Opjordsmoen S (2007) “Clinical and neuropsychological correlates of insight in schizophrenia and bipolar I disorder: Does diagnosis matter?” Comprehensive Psychiatry, årg. 48, s. 583-591.