Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Insomni, eller søvnløshet, rammer ca 20% av barn og unge og kjennetegnes ved vansker med innsovning og/eller hyppige oppvåkninger. Søvnvansker er ofte vedvarende og kan forårsake psykiske og somatiske helseplager, samt redusert kognitiv fungering. For å vite hvilke faktorer man skal adressere i forebygging og behandling må årsakene til insomni identifiseres. Målsettingen med Phd prosjektet er å identifisere forhold ved barnet, foreldrene og deres interaksjon som kan forklare hvorfor noen utvikler og har vedvarende insomni. Mer spesifikt skal vi 1) teste en teoretiske modell for utvikling av insomni; 2) utforske hvilke faktorer som bidrar til utvikling, opprettholdelse og remisjon av søvnlidelser, og undersøke hvorvidt man kan 3) identifisere ulike «stier» (trajectories) for utvikling av insomni i barneårene. Prosjektet bygger på data fra studien «Tidlig trygg i Trondheim», en longitudinell studie av barns psykiske helse hvor vi har fulgt ca 1000 barn fra de var fire år. Informasjon om barna og deres foreldre blir samlet inn annethvert år. Insomni blir kartlagt gjennom diagnostiske intervju, i tillegg benyttes spørreskjema, – og observasjonsdata hvor en rekke ulike faktorer ved barnet, (eks. temperament, fysisk aktivitet), foreldrene (eks. psykisk helse, familieklima, oppdragerpraksis) og deres interaksjon (eks. tilknytning) kartlegges. Samlet gir dette tilgang til en stor bredde av faktorer som potensielt kan påvirke utvikling og opprettholdelse av insomni i barneårene. For å besvare prosjektets forskningsspørsmål vil data fra barna var 4, 6, 8, 10 og 12 år benyttes. Prosjektet kan bidra med ny og viktig kunnskap om hva som påvirker utvikling og opprettholdelse av insomni hos barn. Denne informasjonen kan videre brukes til å utarbeide og forbedre tiltak for å hindre at barn får slike søvnvansker, samt bidra til bedre behandlingstiltak. Gitt de negative konsekvensene søvnlidelser har for barns utvikling og fungering er dette svært viktig kunnskap.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Denne avhandlingen undersøker forekomst, stabilitet og prediktorer for søvnlidelsen insomni i barne- og ungdomsårene. Insomni kjennetegnes av vanskeligheter med å sovne eller å holde seg sovende og er forbundet med negative konsekvenser for livskvalitet, mental helse og skolegang hos barn og ungdom. Gitt disse negative følgene kan forebyggende tiltak eller tidlige intervensjoner være berettiget. Det forutsetter imidlertid at insomni har en viss forekomst i barneårene og at den vedvarer over tid. Vansker som er ekstremt sjeldne og som går over av seg selv er det mindre behov for å forebygge eller behandle. Målet med denne avhandlingen er derfor å undersøke forekomsten av insomni, hvorvidt de som har fått insomni fortsetter å ha det (stabilitet) og hva som kan forklare at noen utvikler insomni (prediktorer). To av artiklene i avhandlingen bygger på data fra studien Tidlig Trygg i Trondheim, en longitudinell studie av barns psykiske helse hvor omtrent 1000 barn har blitt undersøkt annet hvert år fra de var 4 til 14 år. Insomni ble kartlagt gjennom diagnostiske intervju av både foreldrene og barna hver for seg. I tillegg ble spørreskjemadata benyttet for å kartlegge en rekke ulike faktorer ved barnet og familien som ifølge teori og tidligere forskning kan være av betydning for insomni. Den siste artikkelen er en gjennomgang og oppsummering av all forskning som har undersøkt prediktorer for insomni fra 4-19 års alder.
Sammendrag
Prosjektet er i stor grad gjennomført etter planen. Det ble gjort noen mindre justeringer av når fag ble tatt og leveringsdatoen var to måneder etter planlagt sluttdato. Innholdet i artiklene og avhandlingen er i samsvar med det det ble søkt om, men på detaljnivå er det gjort noen andre valg av metoder og analyser enn det som stod i prosjektbeskrivelsen. U.t. har vært i dialog med Dam om dette og fått dette godkjent. Samarbeidet og dialogen med søkerorganisasjonen har vært god hele veien, og brukermedvirkningen ble ivaretatt ihht beskrivelsene i prosjektrapporten.
Resultater og virkninger
Resultatene i denne avhandlingen tyder på at 1 av 5 barn i Norge har insomni minst en gang mellom 4 og 14 års alder og til enhver tid fra 8 til 14 års alder har omtrent 1 av 10 barn insomni. Forekomsten var lavere da barna var 4 og 6 år gamle, men det kan henge sammen med at vi på disse alderstrinnene bare intervjuet foreldrene. Om du først har denne søvnlidelsen i løpet av disse årene så har du forhøyet risiko for å fortsette å ha det. En litteraturgjennomgang i avhandlingen viser at det finnes veldig få studier som har undersøkt hvorfor noen utvikler insomni i barneårene. Data fra den norske studien Tidlig Trygg i Trondheim ble derfor brukt til å undersøke hva som bidrar til økt risiko for insomni fra 4 til 14 års alder. Dersom et barn i løpet av 10-års perioden viste mer negative følelser, ble dårligere til å regulere følelsene sine, og fikk flere ADHD symptomer, så økte risikoen for å få insomni to år senere. Insomni hos barn er dermed et helseproblem for en betydelig andel av barn, og for en del barn vedvarer søvnplagene. Gitt de negative konsekvensene forbundet med insomni, burde barn med disse plagene motta behandling. Planen er å formidle dette budskapet videre fremover.