Insulinsimulering
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Insulin er livgivende for mange
Minst 25 000 nordmenn har type 1 diabetes, som vanligvis debuterer i barndom eller ungdom, og de lever lange liv med denne sykdommen. Ved diabetes type 1 produserer ikke kroppen insulin, og insulin er nødvendig for at kroppens celler skal få næring. Uten tilførsel av insulin er sykdommen dødelig. Det er litt som oksygen, pasienten overlever bare litt lengre.
Kroppen trenger insulin hele tiden, men i ujevne mengder, avhengig av en serie fysiologiske forhold, som mat, mosjon, infeksjon og sinnstilstand. Mennesker med type 1 diabetes trenger hyppig tilførsel av insulin, minst 5-6 ganger daglig og helst kontinuerlig. Pasientene må selv fastsette dosering, utfra en serie komplekse faktorer. På mange måter gis insulin i dag på feil sted, til feil tid og i feil mengde. Slik feildosering kan være fatal: for mye insulin kan gi hypoglykemi som i sin ytterste konsekvens er dødelig eller kan føre til farlige ulykker (som i trafikken), for lite insulin fører til syreforgiftning, organsvikt, og – om ubehandlet – også til døden.
Når kroppen tilføres insulin utenfra og ikke selv produserer det i bukspyttkjertelen, virker insulinet annerledes, både hva gjelder effekt og tidsprofil. Derfor svinger blodsukkeret mye mer hos pasienter med diabetes enn hos mennesker med vanlig egenproduksjon. Og blodsukkeret blir uforutsigbart.
Begrenset forståelse
Selv om det er svært vesentlig å forstå virkningsmekanismen ved insulin helt nøyaktig, er det tilgjengelig lite presis og kvantitativ kunnskap. En modell som simulerer insulinbehovet hos personer med type 1 diabetes ville derfor gi betydelig innsikt og nytte i hverdagen med en kompleks sykdom. Den vil kunne brukes til å utvikle god insulinbehandling og til opplæring av brukerne. Det søkes derfor om midler fra Extrastiftelsen til et prosjekt som skal utvikle en algoritme for insulinbehovet hos pasienter som har type 1 diabetes og bruker insulinpumpe med hurtigvirkende insulinanaloger. Modellen skal simulere tidsprofilen av tilført insulin og inntak av standardiserte karbohydrater.
Forente krefter
Prosjektet vil først kartlegge eksisterende kunnskap og modeller for virkning av insulin og karbohydratinntak, både i fagmiljøer i Norge og internasjonalt, og hos ledende produsenter av insulin. Dernest skal det utvikles en algoritme som er programmerbar. Det vil i den forbindelse bli trukket på medisinsk-teknisk ekspertise, som bl. a. eksisterer ved NTNU/St. Olavs Hospital og ved Oslo Universitetssykehus. Tore Julsrud Berg, seksjonsoverlege ved Oslo Universitetssykehus og inntil nylig strategidirektør for diabetes i helsedirektoratet, er faglig ansvarlig for dette prosjektet. Yngvar Christophersen, erfaren prosjektleder i næringslivet, forfatter av mestringsbøker, foredragsholder og selv diabetiker gjennom 45 år, er påtenkt som prosjektleder.
Videreføring
Dette er et rehabiliteringsprosjekt som skal sammenholde og tilgjengeliggjøre eksisterende kunnskap for praktisk anvendelse, og ikke et forskningsprosjekt. Når omsøkte prosjekt er fullført, bør arbeidet videreføres ved å lage en teknisk simulator, som kan brukes i klinisk forskning, og en opplæringsmodell for pasienter og pårørende. Utvikling av en slik simulator er allerede diskutert med professor Bendik Bygstad ved NITH, som anser det velegnet for en masteroppgave.