Mindre trøtt med trening

Ny forskning viser at høy intensitet på intervalltrening ved psoriasisartritt, bedrer hjertehelsen og reduserer fatigue uten å medføre sykdomsoppbluss. Derfor er trening et viktig supplement til den medisinske behandling av artritt.

I samarbeid med

Trening er godt for både den fysiske og mentale helse – også når man gjør det i lag, mener Ruth Stoklund Thomsen. Foto: iStock

Denne saken er skrevet av Ruth Stoklund Thomsen stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU (Norges teknisknaturvitenskapelige universitet)

Trening er en kilde til bedre fysisk helse, bedre fysisk funksjon og bedre mental helse. Som revmatolog ønsker jeg å motivere dere med artritt til et bedre liv med trening som en trofast partner. Mange pasienter med artritt har ledd­ smerter, generelle kroppssmerter og nedsatt leddfunksjon på grunn av sin artritt. I tillegg er ekstrem utmattelse, også kalt fatigue, ofte et problem. Fat­ igue bedres ikke nødvendigvis av god medisinsk behandling. Det er derfor fristende å tro at hvile er god behand­ ling. Flere studier har faktisk vist, at pasienter med artritt er mer inaktive enn friske. Vi vet imidlertid fra den generelle befolkning at fysisk inaktivitet er skadelig for helsen. Inaktivitet øker risikoen for overvekt, diabetes mellitus type II (diabetes type 2), høyt blodtrykk, hjertekarsykdom og benskjørhet. Flere av de kjente leddsykdommene bærer i seg selv en økt risiko for disse tilstander. Revmatoid artritt (leddgikt) gir økt ri­ siko for hjerte­ og karsykdommer og benskjørhet. Ankyloserende spondylitt (tidligere kalt Bechterew) øker risikoen for hjertekarsykdommer.

Overvekt og hjertekarsykdom
Psoriasisartritt øker også risikoen for hjerte­ og karsykdommer. Det er imid­ lertid usikkert om det er sykdommen i seg selv, som øker risikoen, slik det er tilfellet med revmatoid artritt og anky­ loserende spondylitt. Men pasienter med psoriasisartritt har en tendens til overvekt, diabetes mellitus type II og høyt kolesterol, der alle er tilstander som øker risikoen for hjerte og karsyk­ dommer. Overvekt gjør også at det kan være vanskelig å få kontroll over beten­ nelsesaktiviteten ved psoriasisartritt. I tillegg tyder forskning på at overvekt utgjør en egen risikofaktor for å utvikle psoriasis og psoriasisartritt.

Frykt for sykdomsforverring
I tidligere studier, der man har testet trening på pasienter med artrittsykdommer, har treningen ikke medført økt sykdomsaktivitet. Forskning på trening ved artritt omhandler oftest revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt. Treningsformene det har vært forsket på, er oftest styrketrening, fysioterapi og rehabilitering. Noen få studier har testet kondisjonstrening ved artritt. Trening ved psoriasisartritt er det forsket lite på. Noen treningsstudier har inkluderet psoriasisartritt i grupper med revmatoid artritt og ankyloserende artritt. Psoriasisartritt er imidlertid forskjellig fra disse tilstander, blant annet ved den hyppige forekomst av betennelse i senefester. Det er en viss bekymring for at hard trening kan medføre økt sykdomsaktivitet ved psoriasisartritt, spesielt fordi senefestebetennelse kan utløses av mekanisk stress. I dag finnes det ingen gode retningslinjer for hvilken treningsform, som bør anbefales for pasienter som har psoriasisartritt.

Efektiv trening
I min forskning har jeg gjennomført et treningsforsøk der pasienter med psoriasisartritt utførte intervalltrening på spinningssykkel. Formålet med forsøket var å vurdere efekten av høy intensitet på intervalltreningen, en hard form for kondisjonstrening, på sykdomsaktivitet og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. De som trente etter programmet, bedret i gjennomsnitt sin kondisjonsalder med 13 prosent. Kondisjonsalder –  på fagspråk kalt VO2max – er kroppens maksimale evne til å oppta surstoff. Den er et uttrykk for hvor godt kroppen utnytter surstoff til hjertemuskelarbeidet og sier dermed noe om hjertehelsen. Det vil si, at kondisjonsalderen er trenbar. Den treningsformen med best efekt på kondisjonsalderen er kondisjonstrening, som for eksempel intervalltrening. De fleste former for kondisjonstrening vil dog gi en bedre kondisjonsalder, men intervalltrening gir best resultat på kortest mulig tid. Bedringen i kondisjonsalder, som deltakerne i mitt treningsforsøk opplevde, er samsvarende med resultater fra andre studier, der man har testet intervall trening på enten friske eller andre pasientgrupper. Pasientene i treningsforsøket var generelt overvektige. Den gjennomsnittlige fettprosent, både for magefett og total fettprosent, var forhøyet. Etter treningen fant man en reduksjon i mengden av magefett. Studier på friske eller andre pasientgrupper har også vist, at man kan redusere magefettet med intervalltrening. For mye magefett har i andre sammenhenger vist seg å være svært ugunstig, fordi det øker risikoen for sukkersyke, hjerte- og karsykdom og noen kreftformer.

Forbedring av fatigue
Graden av fatigue var høy blant deltakerne i studien før oppstart, spesielt blant kvinnene. Treningen medførte en halvering av kvinnenes fatigue. I den samlede treningsgruppe, det vil si både menn og kvinner, ble graden av fatigue redusert med 13 prosent sammenlignet med kontrollgruppen. Deltakernes totale opplevelse av sykdomsaktivitet og smerte endret seg ikke vesentlig som følge av treningen. Objektive mål for sykdomsaktivitet målt med blodprøve (CRP) og legens vurdering var også uendret. Risikoen for å pådra seg senefestebetennelse var heller ikke større i treningsgruppen enn i kontrollgruppen.

Høy intensitet på intervalltrening
Ett av kriteriene for deltakelse var, at de forut for studien ikke drev med kondisjonstrening i betydelig grad. De 60 psoriasisartritt-pasientene, som ble inkludert i studien, ble tilfeldig delt inn i to grupper, en treningsgruppe og en kontrollgruppe. Treningsgruppen trente etter 4 x 4 intervall treningsprinsippet på en spinningssykkel. Denne treningen består av ti minutters rolig oppvarming, deretter fire runder med hver fire minutters trening ved 85-95 prosent av makspuls og dernest tre minutters trening ved 70-75 prosent av makspuls. Makspulsen er den høyeste puls et individ kan oppnå. Den er uavhengig av individets kondisjon og er individuell. Treningen var tilpasset makspulsen til den enkelte og ble målt ved en sykkeltest, før treningsstart. Treningen foregikk over elleve uker med to veiledede treninger i uken på St. Olavs Hospital/NTNU i Trondheim og en egentrening i uken. Kontrollgruppen fikk beskjed om ikke å drive med kondisjonstrening i på disse elleve ukene.

Langtidsefekt på kondisjonsalder
Deltakerne ble undersøkt umiddelbart etter at treningsperioden på elleve uker var avsluttet, samt seks måneder etter denne treningsperioden. Både deltakerne i treningsgruppen og kontrollgruppen, ble oppfordret til enten å fortsette med eller komme i gang med kondisjonstrening etter den organiserte treningsperiode på elleve uker. Seks måneder etter den organiserte treningen, var det 43 prosent i treningsgruppen, men kun 18 prosent i kontrollgruppen, som drev med en eller annen form for kondisjonstrening. Deltakerne i treningsgruppen hadde på det tidspunktet fortsatt en betydelig bedre kondisjonsalder sammenlignet med kontrollgruppen. Imidlertid var det ikke lenger noen betydelig forskjell i graden av fatigue eller fettprosent mellom de to gruppene.

Hva kan du selv gjøre?
Studien viste tydelig at pasienter med psoriasisartritt har nytte av hard kondisjonstrening som intervalltrening; treningen gir bedre kondisjonsalder og lavere fettprosent. Samtidig blir utmattelsen mindre. Forhåpentligvis har denne artikkelen inspirert deg med psoriasisartritt til å komme i gang med trening. Det er godt for deg uten risiko for forverring av din leddsykdom. Studien viste også at treningsveiledning og støtte er viktig for å holde motivasjonen oppe. Derfor kan det være nyttig å søke veiledning om trening hos for eksempel en fysioterapi. Ellers kan du spørre din partner eller en venn om å bli med på trening. Trening er godt for både den fysiske og mentale helse – også når man gjør det i lag.


Søknadssammendrag

Effekten av intervall trening ved Psoriasis artritt (PsA) målt på inflammasjon, kardiovaskulær risiko og beintetthet

Sluttrapport/artikler (pdf)

kappe_Extrastiftelsen.pdf
Effect of high intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in pasients with psoriatic arthritis.pdf

Søknadssammendrag

Effekten av intervall trening ved Psoriasis artritt (PsA) målt på inflammasjon, kardiovaskulær risiko og beintetthet

Sluttrapport

Bakgrunn

Det er forsket lite på trening ved psoriasis artritt (PsA). Kan hard trening kan medføre økt sykdomsaktivitet feks ved å utløse entesitt? Det mangler også gode retningslinjer for anbefalt treningsform og videre er det lite kunnskap om hvordan trening påvirker risikoen for å utvikle PsA.

Målsetting

Primært å undersøke effekten av høy intensitets intervall trening (HIIT) på sykdomsaktivitet, kondisjon og kroppsmasse hos pasienter med etablert PsA. Videre å undersøke om overvekt og fysisk aktivitets nivå kan påvirke risikoen for utvikling av PsA.

Design, metode, materiale

Første del av prosjektet er en randomisert kontrollert studie med inklusjon av 67 voksne PsA pasienter, som ble fordelt i enten en treningsgruppe eller kontrollgruppe. Treningsgruppen gjennomførte 11 uker med (HIIT) på spinningsykkel tre ganger i uken. Deltakerne ble kondisjonstestet (VO2max) og fikk målt sykdomsaktivitet (objektivt og selvopplevd) og kroppsmasse før oppstart med trening, samt etter 3 og 9 måneder. Andre del av studien er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Vi utførte en longitudinell populasjonsstudie med utgangspunkt i HUNT2 (1995-97) og oppfølging i HUNT3 (2006-08). Vi innhentet baseline data om body mass index (BMI), livvidde og grad av fysisk aktivitet fra HUNT2. Deretter registrerte vi nye tilfeller av PsA, som oppsto i perioden mellom HUNT2 og HUNT3.

Gjennomføring

Den første del av studien, det vil si den randomiserte kontrollerte treningsstudien, ble gjennomført som planlagt med inklusjon av 67 pasienter, trening i 11 uker og oppfølging etter 3 og 9 måneder. Biomarkøranalyser ble ikke gjennomført, men det foreligger planer om å videreføre prosjektet med tanke på bruk av biobank materiale fra studien. MR columna og IS ledd ble kun tatt på 2/3 av deltakerne og ville dermed kun fungere som en subanalyse i studien. Resultatene fra MR analysene er dog beskrevet i en publisert artikkel så langt. Og en artikkel nr 2 er underveis. Populasjonsstudien basert på HUNT data er et supplement i forhold til opprinnelig plan. Dette for å styrke det vitenskapelige fundament i avhandlingen.

Resultater

Konklusjonen på denne avhandlingen er at trening med høy intensitet ikke medførte økt sykdomsaktivitet ved PsA. I tillegg økte kondisjonen og magefettet ble redusert, noe som kan redusere risiko for hjertesykdom. Det er derfor viktig at pasientene gis informasjon om nytten av hard fysisk trening. Videre er det viktig med forebygging av overvekt for å redusere risikoen for utvikling av PsA.

Samarbeidspartnere

Første amanuensis Mari Hoff, hovedveileder: protokoll, studiedesign, analyser, skriving. Prof. Glenn Haugeberg, bi-veileder: analyser og skriving. Prof. Tom Ivar Lund Nilsen, bi-veileder: studiedesign, analyser, skriving. Post Doc Anja Bye, studiedesign og skriving. Prof. Arthur Kavanaugh, skriving.

Videre planer

Jeg har skrevet en artikkel i «Hud og Helse» nr 2 juni 2019/45. årgang: «Mindre trøtt med trening». Artikkelen beskriver treningsprosjektet og resultater samt oppfordrer artrittpasienter til å trene. Resultatene vedrørende anbefaling om vektreduksjon og trening formidles til pasientene i daglig klinisk praksis. Ved revmatologisk avdeling St. Olavs hospital har vi samarbeid med «Treningsklinikken». Pasienter motiveres til en treningsavtale der blant annet med bakgrunn i resultater fra studien.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Rekruttering av pasienter til treningsprosjektet ble annonsert via Psoriasis og eksemforbundet. Artikkel publisert i Hud og Helse som beskrevet i punktet over.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling:
Thomsen, R. S. (2019). Vigorous Physical Activity in Psoriatic Arthritis. NTNU i Trondheim.

Artikler:
Thomsen, R. S, Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A. & Hoff, M
. (2018). Impact of High-Intensity Interval Training on Disease Activity and Disease in Patients with Psoriatic Arthritis: A Randomized Controlled Trial., Arthritis Care Res (Hoboken), 71 (4), 530-537.
 https://doi.org/10.1002/acr.23614

Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A. & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trial., RMD Open  Epub 2018 Oct 11;4(2)
http://dx.doi.org/10.1136/rmdopen-2018-000729

Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Gulati, A. M., Kavanaugh, A. & Hoff, M. (2019). Adiposity and physical activity as risk factors for developing psoriatic arthritis. Longitudinal data from the HUNT study., Arthritis Care Res (Hoboken) Epub 2019 des 7
 https://doi.org/10.1002/acr.24121

Andre publikasjoner:
Thomsen, R. S. (2019). Mindre trøtt av trening. Hud og Helse, nr 2 juni 2019/45. årgang.

Sluttrapport/artikler (pdf)

kappe_Extrastiftelsen.pdf
Effect of high intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in pasients with psoriatic arthritis.pdf

Sluttrapportsammendrag

Doktorgradsavhandling:
Thomsen, R. S. (2019). Vigorous Physical Activity in Psoriatic Arthritis. NTNU i Trondheim.

Artikler:
Thomsen, R. S, Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A. & Hoff, M
. (2018). Impact of High-Intensity Interval Training on Disease Activity and Disease in Patients with Psoriatic Arthritis: A Randomized Controlled Trial., Arthritis Care Res (Hoboken), 71 (4), 530-537.
 https://doi.org/10.1002/acr.23614

Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A. & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trial., RMD Open  Epub 2018 Oct 11;4(2)
http://dx.doi.org/10.1136/rmdopen-2018-000729

Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Gulati, A. M., Kavanaugh, A. & Hoff, M. (2019). Adiposity and physical activity as risk factors for developing psoriatic arthritis. Longitudinal data from the HUNT study., Arthritis Care Res (Hoboken) Epub 2019 des 7
 https://doi.org/10.1002/acr.24121

Andre publikasjoner:
Thomsen, R. S. (2019). Mindre trøtt av trening. Hud og Helse, nr 2 juni 2019/45. årgang.

Prosjektleder/forsker

Ruth Stoklund Thomsen

Hovedveileder

Mari Hoff

Detaljer
Program
Forskning (2015)
Prosjektnavn
Intervall trening ved Psoriasis artritt
Organisasjon
Psoriasis- og eksemforbundet
Org.ledd
St. Olavs hospital, Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer
Beløp Bevilget
2016: kr 690 000, 2017: kr 700 000, 2018: kr 710 000
Startdato
02.04.2016
Sluttdato
31.12.2019
Status
Avsluttet