Jonas er blitt stor

Prosjektet hadde arbeidstittelen: ”Jonas er blitt stor”. Utgangspunktet var at vi lurte på hvordan det var gått med hovedpersonen Jonas i boken til Bjørneboe med samme navn. Jonas var som karakter åtte år i 1955, da boken ble skrevet. Nå er han 60 og hva gjør han nå? Hvordan har det gått med ham?

Vårt mål var å lage et teaterstykke som viste livet på innsiden av et problem, dvs hvordan det er å gå og ikke bli forstått, be om hjelp til noe en ikke forstår. Vi snakker et liv hvor dysleksi er til hinder for normal livsutfoldelse. Men det handler om noe mer. Det handler om å se enkeltmennesket, med de fantastiske ressurser som ligger i oss, bare vi får anledning til å bruke våre evner og anlegg. Dysleksi er et hinder, men mange dyslektikere viser at de har evner og anlegg andre såkalte normale ikke har i like stort mon. Det handler om å inkludere og respektere. Ordet respekt springer ut av spektare, det å speile og forstå. Ofte er det de såkalt normale som setter opp speilet og påvirker vårt syn på det vi ser. Respekt i betydningen hvordan vi ser på hverandre og ut fra det hvordan vi behandler hverandre har vært kjernefokus i prosjektet

”Jonas er blitt stor” ble til teaterforestillingen ”Ridderspranget”. Premieren var 26. april 2006 og den ble vist som turneforestilling i Norge i samarbeid med Dysleksiforbundet for ca 1500 mennesker.

Vardeteatret bruker ”dialogteater” som metode for å engasjere publikum før, under og etter en forestilling. Vi presenterer temaer og problemstillinger publikum kjenner fra eller ser i egen hverdag og går i samtale med dem. I samtalen forblir skuespillerne i sine roller og svarer ut fra kjennskapet til karakteren. Det gir en ekstra nerve og skuespilleren kan på denne måten yte en naturlig motstand i forhold til spørsmål eller kommentarer fra salen.

Vi lager ikke teater for de store scener, men ønsker å ha 50-70 mennesker i salen slik at vi kan få til en god dialog om viktige temaer. Planen er å ta opp igjen forestillingen og spille på turne i 2008/2009.