Kartlegging av menstruasjonssmerter hos unge jenter i Norge
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Endometriose er en sykdom hvor vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren. Denne sykdommen rammer 1 av 10 kvinner, og karakteriseres ofte ved kraftige smerter ved menstruasjon, og også ved samleie, vannlating og avføring. Endometriose er en kronisk, inflammatorisk sykdom som er knyttet til store personlige og samfunnsøkonomiske kostnade. Studier har vist at av kvinner som senere har fått påvist endometriose, har nærmere 70% symptomer før de fyller 20 år. Alvorlige smerter ved menstruasjon er det mest typiske symptomet på endometriose. Smerter ved menstruasjon hos unge jenter er i flere nordiske studier rapportert svært høyt. Smertene knyttes til skolefravær og antydes underbehandlet. Studier viser at unge jenter venter 3 ganger lenger enn voksne kvinner før de søker hjelp, og henvises sjeldnere videre til spesialist i gynekologi. Dette kan medføre betydelig forsinkelse i diagnose og behandling, og med dette unødig lidelse og påvirket livskvalitet. Det foreligger ingen epidemiologisk data på forekomst av menstruasjonssmerter hos unge jenter i Norge, og heller ikke hvilken betydning disse har for skolefravær samt behov for helsehjelp.
Aktivitet/tiltak/metode
Studien er en spørreundersøkelses-basert epidemiologisk tverrsnittsstudie. Vi ønsker å rekruttere jenter fra ulike ungdomsskoler og videregående skoler i ulike bydeler i Oslo i samarbeid med Oslo Kommune og helsesykepleiere på de enkelte skoler. Det planlegges tilsvarende samarbeid med andre kommuner av mindre størrelse enn Oslo og annen geografisk lokalisasjon for et komplett materiale (nasjonal vinkling). Det planlegges så gjennomføring av tilsvarende spørreundersøkelse med rekruttering av kvinner >20 år som studerer ved Oslo Met som sammenligningsgrunnlag (ungdom vs unge kvinner). Mål med studiet – Undersøke forekomst og grad av menstruasjonssmerter hos unge jenter i Norge i alder 16-18 år sammenlignet med kvinner i alderen 20-25 år – Undersøke fravær fra skole og sosiale aktiviteter – Undersøke bruk av smertestillende, samt forskriving av hormonelle preparater som p-piller i relasjon til menstruasjonssmerter – Undersøke forekomst av oppsøkt helsehjelp – Se på jenter av ulik etnisk bakgrunn og sammenligne disse – Se på sammenheng mellom oppgitte symptomer og sannsynlighet for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten og oppgitt forekomst diagnosen endometriose Vi ønsker videre å sammenligne disse funnene med resultatene fra lignende studier i Finland og Sverige. Resultatet av studien ønskes publisert i fagfellevurdert medisinsk tidsskrift. Det er søkt REK Helse Sør-Øst om tilrådning til å gjennomføre studien (august 2022). Det er av stor verdi at deltagelsen fra hver enkelt skole, bydel og region blir komplett for å kunne trekke sikre konklusjoner, og skolene som involveres vil kontaktes for samarbeid slik at hele klasser inkluderes hvis mulig. Data vil fortrinnsvis lagres via nettskjema og presenteres i avidentifisert form. Oppbevaring og sletting av data Data vil bli oppbevart på tildelt definert avgrenset område på server ved OUS (K/Sensitivt). Dataene slettes to år etter ferdigstillelse av hele prosjektet, senest innen utgangen av 2026.
Antall deltakere
35000
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Menstruasjonssmerter (dysmenore) er den hyppigste årsaken til kortvarig skolefravær for jenter. Tidligere studier har vist de negative effektene dette kan ha for både akademisk og sosial prestasjon for disse jentene. Studier har også vist at disse smertene ofte er underbehandlet og at få søker og får adekvat hjelp. Kunnskap om forekomst av menstruasjonssmerter hos unge jenter, og hvordan disse relateres til skolefravær i Norge eksisterer ikke i dag, heller ikke grad av selv-behandling eller oppsøkt helsehjelp. Dette ansees svært viktig med tanke på eventuell igangsetting av tiltak som kan bedre smerter og fraværssituasjon for mange jenter. Det eksisterer per i dag heller ikke informasjon om det er ulikheter mellom ulike bydeler eller regioner i Norge med tanke på hverken forekomst eller for eksempel forskrivelse av hormonelle preparater som behandling, ei heller om det eksisterer etniske forskjeller i Norge. Svært alvorlige menstruasjonssmerter knyttes opp mot sykdommen endometriose som rammer så mange som 6-10% av kvinner. Man vet at forsinket tid til diagnose for de yngste jentene kan være så lang som 12 år. Kartlegging av symptomer som vil kvalifisere til henvisning til spesialisthelsetjenesten hos unge jenter, og forekomsten av diagnosen, er derfor viktig. Den forventede effekten av en slik kartlegging vil kunne være omfattende for alle unge jenter, både nå og fremover i tid.
Plan for gjennomføring
Godkjennelse fra REK forventes i 2022 (ansvarlig prosjektleder) Informasjon ut til kommuner og helsesykepleiere via digitale informasjonsmøter første kvartal 2023 (ansvarlig prosjektleder og gruppen) Rekruttering av deltagere via helsesykepleiere på aktuelle skoler antas ferdigstilt 2. kvartal 2023 (ansvarlig prosjektdeltager Jessica Lowe) Innsamling og tolkning av data 3. og 4. kvartal 2023 (ansvarlig prosjektdeltager Jessica Lowe under veiledning av prosjektleder og universitetsansatt bi-veileder Peter Majak) Publisering av data 1. kvartal 2024 (ansvarlig prosjektdeltager Jessica Lowe i samarbeid med gruppen)
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Bakgrunn Smerter ved menstruasjon hos unge jenter er i flere nordiske studier rapportert svært høyt. Smertene knyttes til skolefravær og antydes underbehandlet. Studier viser at unge jenter venter 3 ganger lenger enn voksne kvinner før de søker hjelp, og henvises sjeldnere videre til spesialist i gynekologi. Dette kan medføre betydelig forsinkelse i diagnose og behandling, og med dette unødig og påvirket livskvalitet. Det foreligger ingen epidemiologiske data på forekomst av menstruasjonsrelaterte plager hos unge jenter i Norge, og heller ikke hvilken betydning disse har for skolefravær samt behov for helsehjelp. Målsetting Mål for studiet var en bred kartlegging av menstruasjonsrelaterte plager og hvilke tiltak og konsekvenser dette har hos ungdom på videregående skole. Mer konkret ønsket vi å se på: – Forekomst og grad av menstruasjonssmerter hos jenter ved videregående skoler i Oslo Kommune – Undersøke fravær fra skole og sosiale aktiviteter – Undersøke bruk av smertestillende, samt forskriving av hormonelle preparater som p-piller i relasjon til menstruasjonssmerter – Undersøke forekomst av oppsøkt helsehjelp – Undersøke om det er ulikheter mellom jenter med norsk bakgrunn og minoritetsbakgrunn samt ulike bydeler i Oslo med ulik samfunnsøkonomisk profil. Metode Digital kartlegging distribuert av de enkelte skoler til eleven.
Gjennomføring
Gjennomføringen av prosjektet i videregående skoler var som planlagt og angitt i protokoll. Flere videregående skoler enn forventet anga høy forekomst av spørreundersøkelser, og et ønske om å ikke delta eller ikke distribuere undersøkelsen i klasseromssammenheng. Dette tror vi er årsaken til ulik svarprosent mellom skolene, og at flere skoler ikke svarte. Samarbeidet med søkerorganisasjon har vært god fra start, og de har aktivt deltatt i utformingen av kartleggingen samt å oppfordre til deltagelse i denne (og etterhvert resultatene) i sosiale medier. Kartleggingens logo er også designet av medieansvarlig i søkerorganisasjonen. Søkerorganisasjonen har bidratt med brukermedvirkning, og kartleggingen ble også testet på utvalgte ungdom i aldersgruppen før den ble distribuert.
Resultater og virkninger
Kartleggingen av menstruasjonsrelaterte plager hos videregående elever har resultert i flere viktige funn. Vi inkluderte 987 elever fra 11/25 videregående skoler. Det var lik deltagelse fra Oslo øst og vest. Forekomsten av menstruasjonssmerter er høy, hvor 8 av 10 angir menstruasjonssmerter med en median på 7 på en numerisk skala fra 1-10. 4 av 10 oppga alvorlige smerter, definert som skår 8 eller høyere. De med alvorlige smerter hadde betydelig mer fravær, både sosialt og akademisk. Nesten 9 av 10 (86%) oppga fravær, og de fleste like sterke plager hver måned. Mange opplevde ikke effekt av smertestillende, og halvparten oppga at de ikke hadde søkt hjelp for plagene. Kraftig blødning, hodepine, oppkast, utmattelse og smerter ved avføring var uavhengige markører for fravær i tillegg til alvorlige smerter og kan derfor fungere som røde flagg for helsepersonell. Det ble funnet en betydelig høyere forekomst av fravær relatert til menstruasjon hos ungdom med minoritetsbakgrunn. Resultatene har stor betydning for vår kunnskap om menstruasjon og fravær hos ungdom, og vil løftes frem for Oslo Kommune samt Utdanningsdepartementet.