KIPS – Kurs i Praktisk Stresshåndtering

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Psykiske lidelser er et økende problem, 30-50% vil oppleve dette. Det er største årsak til en økende trend av unge uføre. Mange med mild-moderate symptomer står uten hjelp pga. lange ventelister, at de faller utenfor vurderingskriteriene eller manglende tilbud i kommunen. Covid-19 har forverret situasjonen. I et forprosjekt har Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling – KBT og Stjørdal kommune, Enhet Psykisk Helse og Rus/Rask Psykisk Helsehjelp testet ut KIPS – Kurs i Praktisk Stresshåndtering. Et kurs i metakognitiv tilnærming med fysisk oppmøte for de med mild-moderate psykiske plager som f.eks angst. Etter 9 måneder med 81 pasienter ser man at tiden for tilfriskning halveres for pasientene vs. tradisjonell kognitiv behandling. Tilnærmingen viste seg mer effektiv, mindre tidkrevende og reduserer sykefravær. I den kommunale tjenesten Rask Psykisk Helsehjelp er det behov for å øke tilgangen på hjelp ved digitalisering, og redusere ventelistene. Tilbakemeldingene fra brukerne i forprosjektet viser behov for digitale kurs som kan tas når det passer, og det er et stort behov å kunne tilby kurset i kommuner uten Rask Psykisk Helsehjelp. Målet er å hjelpe flere – raskere. At alle skal få riktig hjelp når de trenger er sentralt for KBT og Rådet for psykisk helse.

Aktivitet/tiltak/metode

Fysiske KIPS består av 4 kursdager à 2 timer hver og hjemmeoppg. KIPS gir en innføring i hvordan ta mer bevisste valg på hva man kan benytte mindre oppmerksomhet på. Målet er å kunne bære livets belastninger på en god og bevisst måte, og få en bedre hverdag. KIPS bruker i hovedsak metakognitiv tilnærming (MCT). KIPS digital bygges likt fysiske KIPS, men vil bestå av innspilte filmer på ca. 20-40 min med kursholder, som legges på en nettside. Innholdet i kurset tar bl.a. for seg hvorfor vi tenker som vi gjør, hva overtenking, bekymring, grubling er og gjør med oss, normalisering, samt inngående om stresshåndtering og hvordan la negative tanker komme og gå i stedet for å prosessere eller forsøke å endre. KIPS digital vil tilbys av kommunalt psykisk helsevern og fastleger som et supplement til andre tilbud som Kurs i depresjons- og belastningsmestring (KID, KIB) mfl. Målgruppen er personer med mild-moderate symptomer på stress, bekymring og angst. Alle som tilbys KIPS gjennomgår en forsamtale for å sikre at de er i målgruppen. Etter endt kurs gis en oppfølgingssamtale. KIPS vil testes ved første prototype og etter ferdigstilt versjon, hver gang på 10-20 pasienter. Både i fysiske og digitale KIPS benyttes samme evalueringsverktøy (GAD-7, PHQ-9) i forkant og etterkant. KIPS-utviklingen vil bygges på brukermedvirkning i alle ledd. Testing og tilbakemeld. fra prosjektdeltakere med egenerfaring er essensielt for å utvikle en god tjeneste. Gjennom hele prosjektperioden vil det være en utviklingsevaluering av prosjektet. Det vil kun registreres informasjon om pasienten i for- og ettersamtale ihht. gjeldende GDPR-regler i kommuner og KBT Fagskole, som vil drifte tjenesten. Pasienter vil motta en kode for kurstilgang. Skulle pasient få utfordringer underveis, så kontaktes rekrutteringsinstans. I piloten vil det registreres hvor mange dette utgjør. I fysiske KIPS har antallet vært svært lavt. Uforutsette utfordringer i prosjektet løses av den bredt sammensatte prosjektgruppen.

Antall deltakere

52

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

KIPS er for folk som opplever psykiske utfordringer og søker hjelp. KIPS skal gi folk det de trenger i en veldig tidlig fase for å unngå eskalering av problemet. Den metakognitive tilnærmingen i prosjektet er unik i Rask Psykisk Helsehjelp-sammenheng. De gode resultatene fra forprosjektet viser økt effektivisering i det psykiske helsetilbudet i kommunen. Metakognitiv tilnærming anvender kunnskapsbaserte virkemidler og det dokumenteres en høyere suksessrate enn tradisjonell kognitiv behandling (Nordahl et al., 2018). Det er også dokumentasjon for at nettbasert selvhjelpskurs kan gi like god effekt som samtale med behandler, som igjen kan føre til færre besøk hos fastlegen (Esfandiari m.fl., 2021). KIPS vil utfylle tilbudet som finnes i kommunene. Et digitalisert KIPS vil være et godt tillegg for de som ønsker anonymitet eller et individuelt tilrettelagt tilbud med valgfrihet for tid og sted. KIPS vil kunne gi flere et tilbud uten lange ventelister og avslag. Tilbudet kan gis både i kommuner med og uten Rask Psykisk Helsehjelp. I tillegg så kan pasienter som ikke ville gått på en gruppesamling, som i tjenestene Bekymringsmestring og KIB, kunne benytte KIPS. Implementering av KIPS digital vil gi færre pasienter i systemet, færre sykemeldinger, reduksjon i ventelister i psykiske helsetjenester og økt ressursbruk til de med mer alvorlige lidelser. KIPS vil sørge for mindre belastning på individ- og pårørendenivå, samt samfunnsøkonomisk. Hele KIPS-kurset vil være gratis for pasienter. Prosjektet vil potensielt kunne spare samfunnet for store kostnader relatert til psykisk helse. Rådet for psykisk helse er opptatt av at folk får den hjelpen de trenger når de trenger den og der de er. KIPS vil være et veldig fint tilskudd for å nå dette målet.

Plan for gjennomføring

Aktivitet 1: Prosjektstart med felles workshop med alle involverte, ledet av Karl Johan Johansen. Mål: utarbeidelse av en kravspesifikasjon med detaljerte aktiviteter og deadlines. Workshopen vil danne grunnlag for felles problemforståelse, løsning og veien videre i prosjektet. Aktivitet 2: Geir Wigtil har vært ansvarlig for det faglige innholdet i fysiske KIPS. Han vil være ansvarlig for utvikling av innhold i digitale KIPS i tett samarbeid med alle samarbeidspartnere. Produsert materiell vil bli testet fortløpende av brukergruppen, Rådet for psykisk helse, KBT Stiftelse og KBT Fagskole. Aktivitet 3: Opptak og produksjon av innhold gjøres i KBTs lokaler som huser et studio. Denne oppgaven er tilegnet KBT Fagskole. De vil ha hovedansvar for oppgavene med opptak, redigering og klipping. Aktivitet 4: Utvikling av kursnettsiden består av to hoveddeler. En for kommuner og en for brukere. I denne fasen utvikles nettsiden til å bli så brukervennlig som mulig for alle parter. Det vil bli betydelig lønnskostnader til utviklingsarbeid med design, programmering og testing som utføres av KBT Fagskole. I denne fasen vil vi også se på de grafiske elementene som skal brukes. Det vil være essensielt å inkludere deltakermedvirkning underveis for å utelukke feil og at design og funksjon er brukervennlig, intuitiv og tilpasset målgruppen. Det etableres en testgruppe som også vil bli honorert for sitt arbeid. Aktivitet 5: Karl Johan Johansen leder evaluerings- og lanseringsfasen. Her vil alle samarbeidspartnere ha et felles ansvar for å formilde tjenesten ut via sine kanaler, på nett og fysisk.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Psykiske lidelser er et økende problem, og så mye som 30-50% vil oppleve dette i løpet av livet. Dette er største årsak til en økende trend av unge uføre og et sterkt økende sykefravær blant befolkningen. Mange med mild til moderat grad av symptomer står uten helsehjelp pga. lange ventelister, at de faller utenfor vurderingskriteriene eller manglende tilbud i kommunen. Det er et behov for effektive lavterskeltjenester som er lett tilgjengelige. Ideen til KIPS ble til som følge av et opplevd behov hos Rask psykisk helsehjelp (RPH) i pilotkommunen Stjørdal. På grunn av en stadig økende mengde pasienter, så sto de ovenfor kapasitetsutfordringer, og så etter en mer effektiv tilnærming til pasientbehandlingen for å kunne bistå flere med hjelp. Det å kunne spille på digitalisering for å nå flere på en enklere måte – der folk er, ble et viktig moment i prosjektet. Målgruppen i prosjektet var personer med mild til moderat grad av symptomer på stress, bekymring og angst. Målsettingen med KIPS var å kunne hjelpe flere av disse tidligere og på en mer effektiv måte ved bruk av metakognitiv tilnærming, og samtidig kunne bidra til effektivisering og motvirke ventetid i tjenesten i pilotkommunen Stjørdal.

Gjennomføring

Vi har fulgt opprinnelig plan ganske bra, bortsett fra at vi ble nødt til å søke en liten utsettelse som følge av at en aktivitet ble mer krevende enn først antatt. Vi så etter hvert som vi startet prosessen med redigering av kursvideoene (akt. 3), at vi hadde undervurdert tidsbruken på aktiviteten. Kursvideoene ble spilt inn i studio, men viste seg å kreve mye ressurser i etterarbeid for å finne en god flyt på det som blir formidlet i opptakene med de videoer som skulle legges over opptak for å visualisere for brukeren. Søkerorganisasjons rolle i prosjektet har vært veldig viktig i arbeidet som er blitt gjort. Rådet for psykisk helse har vært med i styringsgruppen, deltatt i møter og fulgt prosjektet tett, og kommet med gode og viktige innspill og justeringer for veien videre. Brukermedvirkningen har blitt ivaretatt ved kontinuerlig uttesting og feedback tilbake til oss gjennom hele prosjektløpet. Det er gjort mye tilpasninger, og underveis blitt utviklet flere versjoner av prototypen etter tilbakemeldinger fra deltakere med brukermedvirkning. Dette har resultert i et kurs som i dag tilbys alle som søker hjelp hos RPH Stjørdal for mild til moderate psykiske plager.

Resultater og virkninger

Resultatene viser at en metakognitiv tilnærming, i kombinasjon med digitalisering, gir god effekt og raskere tilfriskning enn kognitiv en-til-en behandling praktisert tidligere hos pilotkommunen. RPH Stjørdal har ved benyttelsen av KIPS kunne effektivisert jobben de gjør. Flere kommuner kobles nå på uttesting av KIPS. Det er også igangsatt et prøveprosjekt i NAV og hos en DPS i et regionalt helseforetak. Vi vil ha lansering av tjenesten for økt synlighet. Her inviteres fagmiljø, kommuner, helseforetak, ulike ressurs- og kompetansesentre og bruker- og interesseorg. som Mental Helse m.fl. Det vil jobbes strategisk for å spre kunnskap ut mot kommuner i Norge ved formidling gjennom KBTs ulike samarbeidsinstanser, som Napha, KS og NYBY, for å nevne noen. Rådet for psykisk helse vil også spre kunnskap om tjenesten i sine kanaler. Videre vil det søkes om et evalueringsprosjekt på KIPS hos Stiftelsen Dam. Det er ønskelig å kartlegge mer rundt bruken og nytten av KIPS, og sørge for utvikling av et mest mulig treffsikkert tilbud for brukere og tjenesteytere. Evalueringen legger grunnlag for utvikling av en forskningsprotokoll for gjennomføring av et landsdekkende hovedprosjekt.