Kjønnsdysfori blant ungdom
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Noen ungdommer identifiserer seg med et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen, og ønsker å endre kroppen eller ha et annet kjønnsuttrykk enn det som er forventet. Ubehaget mange opplever knyttet til dette kalles for kjønnsdysfori. Studier har vist at mange ungdommer med kjønnsdysfori har dårligere psykisk helse enn jevnaldrende. De siste tiåerene har det blitt utvikler hormonelle og kirurgiske behandlingsmetoder som kan endre kropp og utseende mer i samsvar med hvordan personen ønsker det. Målet med denne behandlingen er å redusere kjønnsdysforien. Behandlingsstudier har vist at mange ungdommer får det bedre etter hormonell og kirurgisk behandling og overgangen til et annet kjønn. Samtidig er det mange som rapportere psykiske symptomer og kjønnsdysfori etterpå. Det har vært gjort lite forskning på hvordan ungdommer opplever å ha kjønnsdysfori, hvordan dette arter seg hos ulike personer og de underliggende psykologiske prosessene hos den enkelte. Det er også uenighet mellom forskere og behandlere på den ene siden og brukere og aktivister på den andre siden knyttet til hvordan man skal forstå kjønnsdysfori. Noen mener at den beste behandlingen er at den enkelte endrer kjønnsidentitet ved hjelp av medisinke metoder, mens andre hevder at dette ikke er tilstrekkelig, eller at det er samfunnets kjønnsnormer det er noe galt med. Målet med denne studien er å finne ut mer om hvordan kjønnsdysfori arter seg hos den enkelte, hvordan dette endrer seg over tid og hvordan det påvirker hverdagen til ungdommer som lever med det. I Norge er det Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus som behandler kjønnsdysfori. Ca. 20 ungdommer i alderen 13 – 18 år som er henvist til NBTS blir intervjuet. En referansegruppe med to representanter fra de tre store brukerorganisasjonene for kjønnsminoriteter i Norge bidrar regelmessig gjennom prosjektet og gir tilbakemeldinger på fortolkningen av resultatene og hvordan kunnskapen kan anvendes best mulig. Et viktig mål med referansegruppen er at forskningen ikke skal bli for fjern fra de som selv har levd med kjønnsdysfori, slik at kunnskapen som blir produsert oppleves som meningsfull og nyttig. En viktig del av prosjektet vil derfor være å formidle kunnskapen til brukere og aktivister, i tillegg til helsearbeidere som møter ungdommer med kjønnsdysfori i spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Et viktig mål med prosjektet er i tillegg å skape hypoteser og utvide kunnskapen om hva kjønnsdysfori er, slik at forskningen på ulike behandlingsmetoder kan bli mer tilpasset brukernes egne behov. Prosjektet kan slik være med å å bygge bro mellom forskere og helsearbeidere som har en profesjonell og faglig tilnærming og brukernes egne opplevelser.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Prosjektet ble igangsatt for å kompensere for manglende kunnskap om ungdom med kjønnsdysfori. Kjønnsdysfori er den diagnostiske betegnelsen på manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og tildelt kjønn ved fødsel. I Norge brukes diagnosen kjønnsinkongruens etter innføringen av den nye diagnosemanualen, ICD-11. Rasjonalet bak medisinsk behandling for kjønnsdysfori er å redusere dette ubehaget ved å endre kroppen. I Norge er det Nasjonal behandlingstjenester for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus som står for denne behandlingen. Det var særlig den subjektive opplevelsen av kjønnsdysfori som vi ønsket å undersøke, siden det er dette ubehaget ungdommer henvist til NBTK søker hjelp for. Målet med prosjektet var derfor å rekruttere nylig henviste tenåringer til NBTK, for å forstå mer av deres vansker og hva som hadde fått dem til å søke medisinsk behandling ved NBTK. Metoden var individuelle intervju.
Sammendrag
Gjennomføringen av prosjektet gikk for det meste etter planen. Samarbeidet med brukerorganisasjonene gikk også som planlagt. De tre brukerrepresentantene møtte prosjektleder/stipendiat regelmessig i løpet av de tre årene prosjektet varte. Eneste store hinder var at det på grunn av datasikkerhet og uklarheter i forbindelse med implementeringen av GDPR ikke lot seg gjøre å gi brukerrepresentantene innsyn i enkelte intervjutranskript. Brukerrepresentantene måtte derfor nøye seg med å gi tilbakemeldinger på forskers oppsummeringsnotater og tentative analysetema underveis i fortolkningen av datamaterialet. Vi brukte som planlagt tematisk analyse og fortolkende fenomenologisk metode. Første artikkel i avhandlingen var en metaanalyse av eksisterende kunnskap på feltet. I andre artikkel valgte vi en tematisk-analytisk tilnærming for å se på alle intervjuene. I tredje artikkel valgte vi å dybdeanalysere intervjuene med fire av informantene ved hjelp av fortolkende fenomenologisk analyse. På denne måten forsøkte vi først å oppsummere noen hovedtendenser og vise bredden i datamaterialet, før vi deretter gikk i dybden på erfaringene til noen utvalgte informanter.
Resultater og virkninger
Hovedresultatene er som følger: (1) kjønnsdysfori er individuelt forskjellig, komplekst sammensatt av ulike forhold og kan variere avhengig av tid og situasjon, (2) kjønnsdysfori kan for mange være relatert til seksualitet og utvikling av seksuell identitet, (3) kjønnsdysfori kan for mange være relatert til kroppen og den enkeltes forståelse pg opplevelse av egen kropp, og (4) kjønnsdysfori er relasjonelt, i betydningen at andres blikk har stor betydning for den subjektive opplevelsen. Disse resultatene kan implementeres i utforskende terapeutiske samtaler med ungdom med kjønnsdysfori som søker hjelp, både i førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Alle tre artikler er skrevet i tett samarbeid med behandlere ved NBTK, i tillegg til brukerrepresentantene. Dette har sikret en klinisk relevans i analysen av datamaterialet. Prosjektleder/stipendiat har etter prosjektslutt og disputas kommunisert forskningsresultatene både til media og gjennom foredrag for bruker og helsepersonnell. Planen for 2022 er å nå bredere ut til disse to gruppene ved å holde foredrag for personer som jobber med tematikken i ulike sammenhenger. Samarbeid er for eksempel allerede etablert med BUP.