Kognitiv svikt etter hjerneslag

Søknadssammendrag

Forekomsten av hjerneslag og demens vil eksplodere i de neste tiårene grunnet et økende antall eldre i befolkningen. Hjerneslag og demenstilstander vil derfor representere et omfattende folkehelseproblem som vil gi store utfordringer til helsetjenesten.

Utfallene etter et hjerneslag kan ha store konsekvenser for den enkelte og deres pårørende, hvor gjenvinning av tapte funksjoner og forebygging av nye hendelser og kognitiv svikt er avgjørende for å komme tilbake til et så normalt liv som mulig. Det er en klar sammenheng mellom hjerneslag og utvikling av kognitiv svikt og demens i etterkant og risikoen er størst etter et gjentatt hjerneslag hvor hele 30 % utvikler demens i forløpet. Hjerneslag og demens deler flere kjente risikofaktorer som f. eks hypertensjon, diabetes, fysisk inaktivitet og røyking. Medisiner og livsstilsendringer kan redusere risiko for nye hjerneslag og er derfor avgjørende for å hindre utvikling av kognitiv svikt og demens hos de som allerede er rammet av et hjerneslag. Optimal forebygging kan redusere omfanget av gjentatt hjerneslag med 80% og består av medisiner som reduserer blodtrykket, forebygger blodpropp og reduserer kolesterolnivået samt tilpassede livsstilsråd med anbefalinger om røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold. Etter et sykehusopphold for behandling av et akutt hjerneslag, vil de fleste bli utskrevet med anbefalinger om forebyggende tiltak.

Imidlertid har vi indikasjoner på at etterlevelse av sekundær profylakse varierer mye og at mange opplever både medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak vanskelig å gjennomføre. Det kan skyldes både individuelle faktorer og svikt i oppfølgingen fra helsevesenet. Det er i dag derfor stor usikkerhet om vi får tatt ut den fulle og hele gevinsten ved en god sekundærprofylaktisk behandling. Det finnes ikke dokumentasjon på hvordan sekundær profylakse i en slagpopulasjon etterleves og hvor mange som oppnår de anbefalte behandlingsmålene ved risikointervensjon.

Denne studien vil derfor ha 2 hovedformål: a) å undersøke i hvilken grad slagpasienter etterlever anbefalt sekundær profylakse ved oppfølging 3 og 18 mnd etter hjerneslaget og b) å studere sammenhengen mellom risikofaktorer og etterlevelse av forebyggende behandling og risiko for nye hjerneslag og kognitiv svikt vurdert 18 mnd etter hjerneslaget.

3 og 18 mnd etter hjerneslaget vil ca 900 pasienter ved 5 ulike slagenheter i Norge bli undersøkt med tanke på kognitiv funksjon og fysisk funksjon. Både globalt og nasjonalt representerer aldersrelaterte sykdommer store utfordringer for helsevesenet i framtida.

Denne studien vil kartlegge hvordan forebyggende tiltak følges opp og om behandlingsmål nås og studere effekten av intervensjon i en slagpopulasjon. Det vil være av stor betydning for framtidig folkehelse og ha viktige implikasjoner for hvordan de forebyggende tiltakene bør legges opp og tilpasses den enkelte etter gjennomgått hjerneslag.

Sluttrapport

Bakgrunn

Etter gjennomgått hjerneslag foreligger det en økt risiko for å bli rammet av en ny hjerte-kar hendelse, som et hjerteinfarkt eller et nytt hjerneslag. Likevel er det stor individuell variasjon i risiko for tilbakevendende hendelser. Optimal forebyggende behandling har som mål å redusere denne risikoen. Retningslinjer oppgir anbefalte behandlingsmål for blant annet blodtrykk, kolesterol og medikamentbruk. Få studier har undersøkt hvor godt vi lykkes med den forebyggende behandlingen. Det overordnede målet for dette doktorgradsprosjektet var derfor å undersøke grad av risikofaktorkontroll, medikamentetterlevelse og hendelsesrater samt å estimere framtidig kardiovaskulær risiko hos pasienter som har gjennomgått iskemisk hjerneslag. Prosjetet er en delstudie av Nor-COAST studien som er en prospektiv, multisenter kohortstudie som inkluderte pasienter med hjerneslag i perioden mai 2015 til mars 2017. For å undersøke hvor godt vi lykkes med den forebyggende behandlingen, ble blodtrykk og blodprøver tatt 3 og 18 måneder etter innleggelse, og informasjon om medisinbruk innhentet. Informasjon om tilbakevendende hendelser ble innhentet fra Norsk Hjerneslagregister, Hjerte-karregisteret og Dødsårsaksregisteret.

Resultater

Resultatene viste at de fleste fikk foreskrevet forebyggende medikamenter ved utreise fra sykehuset, men under halvparten av deltagerne nådde de anbefalte behandlingsmålene for blodtrykk og kolesterol. Deltagerne rapporterte at de i stor grad tok medisinene sine som forskrevet. Prosjektet viser at det foreligger et potensial for forbedring når det gjelder den forebyggende behandlingen etter iskemisk hjerneslag, men også at årsakene til manglende risikofaktorkontroll er sammensatte. 11.2% (<80 år) fikk en ny vaskulær hendelse ila 2 år og det er stor interindividuell variasjon i risiko. Vi fant at en risikomodell utviklet for pasienter med karsykdom gir pålitelig og anvendbar informasjon om framtidig risiko hos hjerneslagpasienter. Identifikasjon av pasienter som har høyest risiko for en ny hjerte-kar hendelse er viktig, fordi disse vil ha størst nytteverdi av en mer intensiv forebyggende strategi og tettere oppfølging. Modellen vi har benyttet i dette prosjektet er anbefalt i de nyeste europeiske retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdom og kan være et verdifullt verktøy i klinisk praksis for en mer persontilpasset forebyggende behandling etter iskemisk hjerneslag.

Oppsummering

Prosjektet er gjennomført i henhold til den opprinnelige tidsplanen og brukermedvirkning er ivaretatt via brukerrepresentater fra Demensforeningen i Trondheim og Landsforeningen for slagrammede. Brukerrepresentantene har vært involvert i studien fra planleggingsfasen. Den ene har vært aktiv og har deltatt i planleggingsmøter og opplæring for testere, og begge har vært fortløpende orientert om studien og er invitert til å komme med synspunkter på endepunkter, etikk og presentasjon og bruk av resultatene framover. De har også deltatt i møter med forskningsgruppen.