Kosthold, soleksponering, kreft

Bakgrunn og målsetning: Beregninger av risiko for kreft og andre sykdommer basert på epidemiologiske studier blir ofte brukt som grunnlag for anbefalinger og forebyggende tiltak. Det er derfor svært viktig at risikoberegningene er riktigst mulig. Fordi beregningene påvirkes av kvaliteten på dataene, er informasjon om datakvaliteten nødvendig. Målsetning med doktorgradsprosjektet har vært å undersøke kvaliteten på selvrapporterte opplysninger om kosthold og solvaner fra spørreskjema brukt i den store, norske oppfølgingsstudien ”Kvinner og Kreft” (http://uit.no/kk/kk_norsk/). Eksempler basert på virkelige data illustrerer hvordan målefeil kan gi utslag på risikoestimater.

Gjennomføring/metode: To ulike aspekter ved målefeil ble vurdert: i hvilken grad personer svarer likt når samme spørsmål om kosthold og solvaner stilles flere ganger (reproduserbarhet), og om svar på spørsmål om solvaner endres av en hudkreftdiagnose (recall bias). Effekten av å erstatte manglende verdier i spørreskjema ved hjelp av statistiske metoder (imputering), ble også undersøkt i kostholdsberegninger. Arbeidet er basert på en studie av 2000 kvinner som fikk samme spørreskjema med 3 mnd. mellomrom (test-retest) i 2002, samt et kasus-kontroll utvalg på 2288 kvinner som fikk skjema ved inklusjon (1991/92 eller 1996/97) og i 2004 etter at noen hadde utviklet hudkreft (208 med diagnose og 2080 kontroller).

Vitenskapelig betydning/resultater: Kunnskap om type målefeil i data fra spørreskjema og størrelsesorden er en forutsetning for å kunne lage bedre spørreskjema i fremtiden og for å kunne korrigere risikoestimater statistisk. Resultatene viser at målefeil i data fra Kvinner og Kreftstudien er på nivå med det som er rapportert for skjema brukt i lignende studier, og at feil i denne størrelsesordenen kan påvirke risikoestimater for sykdom. Eksempelvis vil effekten av alkoholinntak (10 grams økning) på risiko for høyt blodtrykk kunne fremstå 30% svakere dersom man ikke tar hensyn til målefeil i alkoholinntak. Videre påvirker valg av imputeringsmetode beregninger av kostinntak. Eksempelvis kan beregnet energiinntak økes med 11% (median verdi) bare ved å endre metode. Det ser ut til at kvinner som har fått hudkreft, rapporterer solvaner noe mindre nøyaktig enn kvinner uten hudkreft, og at rapportering av noen faktorer (hår- og hudfarge, og antall føflekker) dreies mer blant kasus (eks. mot lysere hud). Dette setter spørsmålstegn ved nye kasus-kontrollstudier av hudkreft, fordi man her innhenter opplysninger om soling og pigmentering etter at sykdom er inntruffet.

Doktorgradsavhandling:

Parr CL (2008) Self-reported exposure data in epidemiologic studies: measurement errors and missing values. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8072-262-1 Nr. 616.

Artikler:

Parr CL, Veierød MB, Laake P, Lund E & Hjartåker A (2006) “Test-retest reproducibility of a food frequency questionnaire (FFQ) and estimated effects on disease risk in the Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC).” Nutr J, 5:4.

Parr CL, Hjartåker A, Scheel I, Lund E, Laake P & Veierød MB (2008) “Comparing methods for handling missing values in food-frequency questionnaires and proposing k nearest neighbours imputation: effects on dietary intake in the Norwegian Women and Cancer study (NOWAC).” Public Health Nutr, nr. 11, s. 361-370.

Veierød MB, Parr CL, Lund E & Hjartåker A (2008) “Reproducibility of self-reported melanoma risk factors in a large cohort study of Norwegian women.” Melanoma Res, nr. 18, s. 1-9.

Parr CL, Hjartåker A, Laake P et al. ”Recall bias in melanoma risk factors and measurement error effects: a nested case-control study within the Norwegian Women and Cancer Study.” Am J Epidemiol, under trykking 2008.