Kronisk kunnskap

I samarbeid med

Søknadssammendrag

Dette er et prosjekt om revmatologisk kunnskap om sykdom og legemiddelbehandling, og om revmatikeres deltakelse i denne kunnskapen. Det tar sikte på å identifisere og beskrive mekanismene som styrer hvordan antakelser om legemidler som effektive og trygge oppstår og prosessene som bl.a. leder til at pasienter og helsepersonell tror eller ikke tror på legemidlers effekt. Ved å kombinere antropologiske perspektiver på kunnskap, legemidler og sykehuskultur, tar prosjektet sikte på å utvikle en pasientsentrert teori om hvordan kunnskap om legemidler oppstår, endres og reproduseres i konkrete situasjoner der pasienter, helsepersonell og andre samhandler. Den skal også kunne gjøre rede for hvordan sosiale faktorer avgjør formen kunnskapen tar og påvirker pasienters muligheter for deltakelse i kunnskapen og i avgjørelser om egen behandling. Det er altså ikke en studie av legemiddelkunnskap som utelukkende eksperters kunnskap, men som den kunnskap ethvert menneske lager seg om legemidler. Arbeidet skal basere seg på et bredt og variert tilfang av data, samlet inn ved etnografisk feltarbeid i Oslo og Haugesund, nærlesing av revmatologisk forskningslitteratur, og analyse tidligere innsamlet materiale om samhandling og kunnskap ved en revmatologisk sengepost. Prosjektet er organisert i to delundersøkelser. Den ene fokuserer på hvordan spesifikke former for kategorisering av legemidler (NSAID, DMARD, biologisk) og andre revmatologiske faguttrykk (behandlingstrapp, window of opportunity) bidrar til å forme folks oppfatninger om legemidlene. Dette legger det teoretiske grunnlaget for prosjektets andre undersøkelse, som skal utforske konkret hvordan pasienter, helsepersonell og andre bygger sin kunnskap om metotreksat og såkalt «biologiske» antistoffbaserte legemidler som særlig trygge og virkningsfulle, og hvordan denne kunnskapen, for legenes del, artikuleres i relasjon til relevante farmakologiske og medisinske kunnskapsgrunnlag. Ved å frembringe kunnskap om hvordan disse legemidlene produseres kulturelt og sosialt, vil undersøkelsen kaste lys over de roller disse legemidlene får i fortellinger om revmatologisk virksomhet, så vel som i pasienters private liv. Det vil videre bidra til en bedre forståelse av disse legemidlenes popularitet, og av deres anvendelse i stadig nye sykdommer. Prosjektet vil slik også bidra til en bedre forståelse av hvordan revmatologien i løpet av få år er blitt en legemiddelfokusert disiplin, og hva dette har medført av endringer av betydning for pasienters mestring og autonomi, og for deres fysiske og psykiske helse, jmf. St. meld. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Prosjektet har en sterk tverrfaglig komponent, og en ambisjon om ha umiddelbar samfunnsnytte samtidig som det bidrar til å videreutvikle sosialantropologien som en bred, komparativ disiplin. Det vil legges stor vekt på samarbeid med NRF og på å kommunisere funn tilbake til brukergruppen i Norge og internasjonalt.

Prosjektleder/forsker

Jonas Kure Buer

Hovedveileder

Marianne Elisabeth Lien

Detaljer
Program
Forskning (2018)
Prosjektnavn
Kronisk kunnskap
Organisasjon
Norsk Revmatikerforbund
Org.ledd
Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Beløp Bevilget
2019: kr , 2020: kr , 2021: kr
Startdato
01.03.2019
Sluttdato
19.01.2025
Status
Under gjennomføring