Kunnskap, vårt felles ansvar

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Det eksisterer ikke en egen forskningsinstitusjon som forsker på tegnspråk og døve/hørselshemmede i Norge. Det er derfor svært lite kunnskap om døve/hørselshemmede eller tegnspråk hos vanlig folk. Forskning viser at dersom storsamfunnet har negative holdninger til en minoritet, vil minoriteten absorbere dette negative synet på seg selv. I dag har vi mye forskning som gir støtte til en positiv oppfatning av tegnspråk og døve/hørselshemmede. Problemet er at denne forskningen stort sett ikke er norsk, og lite kjent blant vanlige nordmenn, selv i hørselfaglige miljøer.

Målsetting for prosjektet

Samle inn håndplukkede forskninger relatert til døve/hørselshemmede, og gjør disse tilgjengelig på norsk tegnspråk som en populærvitenskapelig serie.

Målgruppe

Døve/hørselshemmede selv, folk som arbeider med eller for døve/tegnspråk eller har andre relasjoner til døve – som f.eks. slekt og venner.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

22500

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Det skal lages en kortfilm serie på tre epsioder hvor hver epsiode varer cirka 20 minutter. Følgende temaer er planlagt: Hva betyr døvhet? I 2003 kom det ut en bok innen sosiologi: ”Understanding Deaf Culture. In Search of Deafhood” av Paddy Ladd, professor i Deaf Studies. Paddy Ladd har gått gjennom døves historie for å se hvorfor verden ser på døve/hørselshemmede som de gjør i dag. Han ser også på tegnspråkets betydning for en døv person. Hva er unikt med tegnspråk? Flere studier viser at hvis et barn får tegnspråk fra fødselen av vil det hjelpe barnets språklige, sosiale og intellektuelle evner. De snakker bedre verbalt, scorer høyere i intellektuelle tester, forstår flere ord, har større ordforråd og kan delta på like linje under lek med eldre barn. Er det noen fordeler med å være døv? Vi ønsker å sette lys på begrepet ”Deaf Gain” der en skifter fokus fra det negative ved å være døv til det positive. Selv om døve har mistet noe verdifullt som hørsel, så argumenterer ” Deaf Gain” for at de samme personene har utviklet andre unike sanser.

Fremdriftsplan for prosjektet

August – desember 2017 – Research og innsamling av data – Utarbeide manus – Kontakt med ekserneredaksjonene i de større TV-kanalene – Planlegge filmproduksjonen Januar 2017 – Filmproduksjon Februar – april 2018 – Postproduksjon Mai – juli 2018 – Distribusjon og markedsføring – Eventuell kringkasting på TV – Programmet legges ut på Deafnet.no, på tegn.tv og andre relevante steder – Rapportering, regnskap og prosjektavslutning.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Hvis storsamfunnet har negative holdninger til en minoritet, vil minoriteten absorbere dette negative synet på seg selv. For de som er kjent med døve og hørselshemmedes miljøer i Norge, er dette lett gjenkjennelig. Negativ selvoppfatning er utbredt. I dag har vi mye forskning som gir støtte til en positiv oppfatning av tegnspråk og døve/hørselshemmede som en del av det menneskelige mangfoldet. Problemet er at denne forskningen stort sett ikke er norsk, og lite kjent blant vanlige nordmenn. Prosjektet har samlet inn håndplukket forskning og kunnskap som finnes i utlandet og gjorde dem tilgjengelig på norsk tegnspråk og norsk tekst på deafnet.no, tegn.tv og ellers spres informasjon i sosiale medier gjennom alle kanalene som man har gratis tilgang til. Målgruppen er i hovedsak døve/hørselshemmede som både er akademikere og ikke-akademikere (få mer selvtillit), folk som arbeider med eller for døve/hørselshemmede og tegnspråk, de som har døve i familien eller som venner.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

En del av forskingen som ble brukt i filmen ble hentet fra publikasjoner som er kun tilgjengelig på engelsk og som allerede har vist seg å ha en enorm innvirkning på forbedringen av samfunnets holdning til tegnspråk samt døves perspektiv på seg selv. Så det er trygt å si at effektmål vil bli det samme i Norge. Per i dag finnes det ikke like mye forskning om norske forhold, men det var viktig at de også ble inkludert i filmen. Filmen jobbet med å finne en balanse mellom norsk og internasjonal forskning og med å gjøre dem mer tilgjengelig på norsk tegnspråk. Med stortingsmeldingen og den nye språkloven om tegnspråk som forventes å være på plass i 2021 vil tegnspråk få en større status i samfunnet enn noen gang tidligere. Filmen vil dermed tiltrekke økt interesse og oppmerksomhet, fordi trinnene som presenteres i filmen for å forbedre døve og hørselshemmedes situasjon og tegnspråkets status vil bli en realitet som faktisk er mulig i takt med språkloven.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

20000

Prosjektgjennomføring/Metode

Siden koronavirusutbruddet måtte vi endre prosjektgjennomføringen pga restriksjonene og med hensyn til økt smittespredning. Prosjektet hadde 4 ulike faser: Fase1. Research/utvikling av manuset (2019) -Research/innsamling av data -Utarbeidet av manuset -Kvalitetssjekk av fagpersoner -Planlegget filmproduksjonen med Supervisuell (Prosjektet ble satt på hold i 10 måneder ettersom prosjektleder hadde morspermisjon. Jeg kan sende kopier av morspermisjonen ved forespørsel) Fase2. Filmproduksjon (2020) -Nytt planlegging av filmproduksjonen med Supervisuell (med covid-19 restriksjoner tatt i hensyn) -Opptak på Supervisuells produksjonsstudio i Sandefjord -Grovredigering av opptak Fase3. Postproduksjon (2020) -Ferdigstilling av filmen, farge/lyd, effekter Fase4. Ferdigredigering av filmen, markedsføring og distribusjon (2020 – mars 2021) -Filmen var planlagt distribuert på Døves Kulturdager i november 2020 (som skulle være digitalt), noe som dessverre ble avlyst pga koronavirus-restriksjoner. Premiering av film blir utsatt til Døves Kulturdager i mars 2021 (digitalt) -Siste finjusteringer og oversettelse til tekst før mars 2021 -Filmen skal reklames og legges ut på relevante steder

Resultater og resultatvurdering

I covid-19-tiden har prosjektgjennomføringsplanen blitt endret flere ganger med hensyn til prosjektarbeiderne og med hensyn til koronavirus-restriksjonene i 2020. Filmen ble en narrativ på norsk tegnspråk og tok for seg fire temaer som man bør vite og tenke på: 1. Hvordan døvemiljøet har havnet i situasjonen vi finner oss selv i: lave forventninger, restriksjoner fra å lære tegnspråk, fordommer fra samfunnet. 2. Negative effekter når døve blir hindret fra å lære tegnspråk og håndtering av diskriminering. 3. Fordeler med tegnspråk 4. Hva kan man og politikkere gjøre for å forbedre situasjonen for døve/hørselshemmede Det skulle lages 3 filmer på 20 minutter hver, men dette ble endret underveis ettersom vi oppdaget at manusene for de 3 filmene gikk over grensen på 20 minutter. Jeg prøvde å redusere tid ved å kutte ut noe innhold av manusene, men det gjorde innholdet tynn. Så jeg kombinerte de sterkeste poengene fra de tre manusene inn i et helhetlig manus til en film.

Oppsummering og videre planer

Selv om distribusjonen av filmen ble utsatt på grunn av covid-19, er jeg helt trygg på den kommende effekten. Premieringsdato er på Døves Kulturdager (digitalt) i mars 2021. Da blir cirka 1000 personer rundt Norge (med ulike bakgrunner) vist filmen på den samme tiden. Selv om streamingresultatene på deafnet.no og tegn.no er høye, og selv om Supervisuell og Norge Døveforbund har vist seg å være en stor innflytelse i å tiltrekke seere, vil sammenfallet av premieren bidra til filmen får enda større rekkevidde og eksponering enn dersom filmen kun lastes opp på web og promoteres digitalt.