Ungdom vil lære mer om psykisk helse
I Ålesund kommune får alle 14-åringer kurs i psykisk helse. Resultatene er oppsiktsvekkende gode.
I samarbeid med
– Hvis en person stenger seg ut fra den vanlige vennegjengen, kanskje?
– Eller hvis en som har vært flink på skolen plutselig får dårlige karakterer, eller ikke gjør lekser?
Elevene på Ellingsøy skole i Ålesund skal svare på hvordan man kan oppdage at noen ikke har det bra. De deltar på Kurs i psykisk helse, i regi av Ressursbasen ved Anne Hilde Lystad.
Hun er prosjektleder, og ansvarlig for det treårige prosjektet som er et samarbeid mellom Ålesund kommune og Mental Helse. Målet er å styrke kunnskapen om psykisk helse til alle 14-åringer i kommunen.
psykisk-kommune.no
For elever og foreldre
Kurset foregår på ungdomsskolene i Ålesund, der både elever og foreldre blir veiledet gjennom ulike utfordringer innen psykisk helse. Det kan for eksempel være utenforskap, nettvett eller mobbing, men også kunnskap om hva depresjon og angst innebærer, for eksempel at å være deprimert ikke bare handler om å være lei seg, men at det også kan bety at man ikke føler noen ting.
– Mange kan kanskje føle seg desperate og begynner å ty til mat, trening, rus eller selvskading, forklarer Lystad til elevene.
I undervisningen brukes både fysiske og mentale øvelser, gruppearbeid og klassisk undervisning, i tillegg til både filmer og musikk. Filmen om mannen med den svarte hunden (se under) er blant videoene som blir vist i undervisningen.
Normalisering
Ungdommene lærer også om gode hjelpetiltak, dersom man blir psykisk syk. Det kan være alt fra å gi noen råd om hvordan man kan snakke med foreldrene sine, med helsesøster på skolen eller andre lavterseltilbud, men også om profesjonelle hjelpetilbud for mer alvorlig psykisk sykdom.
Målet er å både forebygge og å senke terskelen for å enten be om hjelp, eller å få ungdommene til å fange opp medelever og venner som har det vanskelig.
– Det handler om normalisering. Alle har en psykisk helse, og alle har det vonde tanker og følelser innimellom, sier Lystad, som er opptatt av å gi både elever, lærere og foreldre et språk og noen teknikker for å snakke om følelser og psykisk helse.
Gode resultater
Og resultatene er oppsiktsvekkende gode. Nesten alle ungdommene som har deltatt på kursene sier at de synes det er viktig å lære mer om psykisk helse. I en forskningsartikkel prosjektleder Anne Hilde Lystad har publisert sammen med psykologiprofessor Stål Bjørkly, sier så mye som 86 prosent av ungdommene at de opplever kunnskap om psykisk helse som viktig eller svært viktig.
«I tillegg synes vi det er interessant å sjå korleis elevane rangerar innhaldet i kurset, med korleis vere ein god ven på topp, etterfølgt av kva ein kan gjere for å ha god psykisk helse, korleis ein kan roe ned kroppen når ein er uroleg, korleis vi verkar psykisk, raude og grøne tankar – hjelpehanda og kunnskap om psykiske lidingar til sist», skriver de to i artikkelen.
Viktig å være en god venn
Og besøket på Ellingsøy skole bekrefter det Lystad og Bjørkly har funnet gjennom evalueringene.
– Det har vært veldig nyttig, sier elevene mot slutten av kurset, og kommer selv med forslag til hva man kan gjøre, dersom man tror noen sliter.
– Det er viktig å være en god venn, at man kan ha noen å snakke med og en som faktisk lytter. Og så kan man kanskje gjøre en aktivitet sammen, eller bare le sammen, for at den personer skal få det bedre, foreslår én, mens en annen understreker at det er viktig å være til stede for hverandre.
– Man blir ikke lykkelig av å få mange likes, selv om det er lett å tro det. Man bør heller være sammen, og kanskje ikke chatte eller være på sosiale medier når noen vil snakke.
Søknadssammendrag
Bakgrunn
Ålesund kommune har siden våren 2015 prøvd ut et pilotprosjekt /undervisningsopplegg for 18 ungdomsskoleklasser. Det ble tatt utgangspunkt i permen «Alle har en psykisk helse» og de erfaringer som ble gjort med dette opplegget. En så behov for å gjøre en del endringer i programmet,men har beholdt mye av tenkningen på oppbygging og innhold. På bakgrunn av en presset hverdag i skolen, så en behovet for at andre fagpersoner (v/Grunnskoleteamet i Virksomhet Barn og familie) i samarbeid med helsesøster og lærere kunne bidra inn med kompetanse og ressurser for å kunne gjennomføre slike kurs.
Målsetting
14 åringene (og deres kontaktlærere)i u.s. skal ha nok kunnskap om psykisk helse til bedre å ivareta seg selv og andre ved å vite hva de kan gjøre for å ha en god psykisk helse, være en god venn, vite hvordan de kan hjelpe seg selv når de møter motgang og hvor de kan ta kontakt når de trenger det.
Målgruppe
14 åringene i Ålesund kommune, deres foreldre og kontaktlærere ved 8 og 9 klasse i ungdomsskolene.
Antall personer i målgruppen
550
Beskrivelse av gjennomføring
Kurset går over 3 uker og elevene har 90 min kurs pr. uke. Timene har et variert et metodisk innhold med små filmer, undervisning, oppgaver i gruppe, rollespill, musikk og samtaler om tema. Det er valgt å bruke relativt mye tid på å lære elevene å bruke psykologisk førstehjelpsskrin som er et anerkjent verktøy innen kognitiv terapi. Videre har en valgt å legge opp undervisningen i hvordan kroppen virker, der en viser og forklarer sammenhengen mellom hjerne og kropp.Det brukes forklaringer fra nevrobiologi til å forstå hvorfor kroppen blir fylt av ulike følelser og hvordan en kan påvirke dette ved fysisk- og sosial aktivitet. Elevene har respondert positivt på å få disse logiske forklaringene på ting de tidligere har hatt få ord for. Også angst, depresjon, kroppsbildeforstyrrelser og selvskading har forklaringsmodeller som er veldig logiske for elever å forstå, og som gir stor sannsynlighet for å påvirke elever til å få respekt for disse lidelsene og motivasjon for å få hjelp. Det å kunne snakke om det og prøve å forebygge at de utvikler dette er en viktig del av kurset. Elevene er svært opptatt av hvordan de kan være en god venn for en som sliter psykisk og kurset gir dem verktøy og kunnskap/trygghet til å gi støtte og hjelp.
Fremdriftsplan
En ønsker gradvis å utvikle/utvide kurset over 3 år med gjennomføring av kurset på de to «pilotskolene», samt to nye ungdomsskoler i 2017, gjennomføring og evaluering på alle 5 skoler i 2018,implementering og sette ting i avtalefestede rammer i 2019. Bygge kompetanse inn hos kontaktlærere og aktuelle samarbeidspartnere.Sikre forankring i ledelse og i de psykososiale team ved hver skole. Prosjektet skal følges opp av en effektmåling over tid.
Sluttrapport
Bakgrunn
Bakgrunn for prosjektet var behovet for å gi ungdom og vaksne kunnskap om psykisk helse. Målgruppe og målsetting er formulert slik: 1. Alle 14 åringane ved ungdomsskulane i Ålesund skal vite kva psykisk helse er. Dei skal ha kunnskap om tankar og følelsar, vite korleis dei påverkar oss i kvardagen og kva ein kan gjere om ein ønskjer å endre desse. Elevane skal vite kva dei kan gjere for å hjelpe seg sjølv til å ha god psykisk helse, vite kvar dei kan få hjelp om dei treng det og kjenne seg tryggare på korleis dei kan vere ein god ven for andre som har vanskelege tankar og følelsar. 2. Vaksne som jobbar tett på barn og unge i Ålesund kommune skal ha grunnleggande kunnskap om kva psykisk helse hos barn og unge er, korleis dei kan støtte denne gjennom sitt arbeid og vite korleis dei kan hjelpe når nokon slit med psykiske vanskar. Foreldre til barn og unge i Ålesund kommune skal få tilbod om å lære om psykisk helse hos barn og unge og korleis dei som foreldre kan støtte denne best mogleg.
Oppsummering
Med hjelp av den støtta vi har fått frå Stiftelsen DAM og Mental Helse har vi fått laga eit omfattande og fagsterkt opplæringsmateriale for elevar. Vi har samarbeida godt på tvers av fag og tenester i kommunen, og saman laga noko som elevane, foreldra og dei tilsette set stor pris på. Vi tek med oss dette over i prosjektet Livet&Sånn som er støtta av Møre og Romsdal fylkeskommune gjennom Program for folkehelsearbeid i kommunane. Der får vi høve til å vedlikehalde og vidareutvikle det vi har laga, og utvide det til ei enda større målgruppe. Fortsatt fritt tilgjengeleg for alle.
Prosjektgjennomføring
Prosjektet har vore organisert med prosjektleiar i full stilling, styringsgruppe og prosjektgruppe. Metode i elevkursa har vore undervisning i til saman 6 skuletimar over 3 veker. Prosjektleiar og ulike fagpersonar har hatt kursa, med kontaktlærar til stades. Timane har vore manualbaserte med PowerPoint-presentasjonar med illustrasjonar og filmar, oppgåver for elevane og litt undervisning. Vi har hatt høgt tempo og hyppige bytte av læringsaktivitetar. I kursa for dei vaksne har vi også nytta PowerPoint med illustrasjonar og filmar supplert med undervisning og refleksjonsoppgåver. Fokus har vore på å trene vaksne rundt barn på korleis dei kan styrke barn og unge si psykiske helse. Film viste seg å vere føretrekte måte å lære på, og vi har brukt ressursar på å lage eigna filmar. I desse har vi formidla det vi tidlegare formidla direkte. Vi har fått ungdomar til å delta i filmane saman med fagfolk, for å gjere filmane betre eigna til å nå ungdom. Det å lage heimeside vart ein del av metoden. Ved å legge alt materialet ut på ei heimeside vart materialet heile tida tilgjengeleg for skulane, elevane kunne sjå det att heime og foreldra fekk tilgang til å sjå kva elevane lærte på skulen.
Antall personer i målgruppen
2819
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapport Kurs i psykisk helse 2017-2020.pdf
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Ålesund kommune har siden våren 2015 prøvd ut et pilotprosjekt /undervisningsopplegg for 18 ungdomsskoleklasser. Det ble tatt utgangspunkt i permen «Alle har en psykisk helse» og de erfaringer som ble gjort med dette opplegget. En så behov for å gjøre en del endringer i programmet,men har beholdt mye av tenkningen på oppbygging og innhold. På bakgrunn av en presset hverdag i skolen, så en behovet for at andre fagpersoner (v/Grunnskoleteamet i Virksomhet Barn og familie) i samarbeid med helsesøster og lærere kunne bidra inn med kompetanse og ressurser for å kunne gjennomføre slike kurs.
Målsetting for prosjektet
14 åringene (og deres kontaktlærere)i u.s. skal ha nok kunnskap om psykisk helse til bedre å ivareta seg selv og andre ved å vite hva de kan gjøre for å ha en god psykisk helse, være en god venn, vite hvordan de kan hjelpe seg selv når de møter motgang og hvor de kan ta kontakt når de trenger det.
Målgruppe
14 åringene i Ålesund kommune, deres foreldre og kontaktlærere ved 8 og 9 klasse i ungdomsskolene.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
550
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Kurset går over 3 uker og elevene har 90 min kurs pr. uke. Timene har et variert et metodisk innhold med små filmer, undervisning, oppgaver i gruppe, rollespill, musikk og samtaler om tema. Det er valgt å bruke relativt mye tid på å lære elevene å bruke psykologisk førstehjelpsskrin som er et anerkjent verktøy innen kognitiv terapi. Videre har en valgt å legge opp undervisningen i hvordan kroppen virker, der en viser og forklarer sammenhengen mellom hjerne og kropp.Det brukes forklaringer fra nevrobiologi til å forstå hvorfor kroppen blir fylt av ulike følelser og hvordan en kan påvirke dette ved fysisk- og sosial aktivitet. Elevene har respondert positivt på å få disse logiske forklaringene på ting de tidligere har hatt få ord for. Også angst, depresjon, kroppsbildeforstyrrelser og selvskading har forklaringsmodeller som er veldig logiske for elever å forstå, og som gir stor sannsynlighet for å påvirke elever til å få respekt for disse lidelsene og motivasjon for å få hjelp. Det å kunne snakke om det og prøve å forebygge at de utvikler dette er en viktig del av kurset. Elevene er svært opptatt av hvordan de kan være en god venn for en som sliter psykisk og kurset gir dem verktøy og kunnskap/trygghet til å gi støtte og hjelp.
Fremdriftsplan for prosjektet
En ønsker gradvis å utvikle/utvide kurset over 3 år med gjennomføring av kurset på de to «pilotskolene», samt to nye ungdomsskoler i 2017, gjennomføring og evaluering på alle 5 skoler i 2018,implementering og sette ting i avtalefestede rammer i 2019. Bygge kompetanse inn hos kontaktlærere og aktuelle samarbeidspartnere.Sikre forankring i ledelse og i de psykososiale team ved hver skole. Prosjektet skal følges opp av en effektmåling over tid.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Bakgrunn for prosjektet var behovet for å gi ungdom og vaksne kunnskap om psykisk helse. Målgruppe og målsetting er formulert slik: 1. Alle 14 åringane ved ungdomsskulane i Ålesund skal vite kva psykisk helse er. Dei skal ha kunnskap om tankar og følelsar, vite korleis dei påverkar oss i kvardagen og kva ein kan gjere om ein ønskjer å endre desse. Elevane skal vite kva dei kan gjere for å hjelpe seg sjølv til å ha god psykisk helse, vite kvar dei kan få hjelp om dei treng det og kjenne seg tryggare på korleis dei kan vere ein god ven for andre som har vanskelege tankar og følelsar. 2. Vaksne som jobbar tett på barn og unge i Ålesund kommune skal ha grunnleggande kunnskap om kva psykisk helse hos barn og unge er, korleis dei kan støtte denne gjennom sitt arbeid og vite korleis dei kan hjelpe når nokon slit med psykiske vanskar. Foreldre til barn og unge i Ålesund kommune skal få tilbod om å lære om psykisk helse hos barn og unge og korleis dei som foreldre kan støtte denne best mogleg.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Det var ikkje oppgitt effektmål i søknaden til prosjektet. Vi har likevel gjennomført 5 store kvantitative elevundersøkingar i løpet av perioden. Vi har til saman fått svar frå 2704 elevar på desse undersøkingane. Hensikta med undersøkingane har vore å få tilbakemeldingar frå elevane om innhald, metode og nytteverdi frå kursa. Nokre av undersøkingane har også gitt svar på i kva grad ungdomane sjølve opplever å ha lært det vi ønska å lære dei. Viktige funn i undersøkingane har vore at elevane ønskjer fokus på vennskap og god psykisk helse i desse timane, ikkje fokus på psykiske lidingar og sjølvhjelpsverktøy. Dei ønskjer primært å lære gjennom å sjå korte filmar og samarbeide med kvarandre. Eit stort fleirtal opplever å ha meir kunnskap etter kursa om tankar og følelsar, kva ein kan gjere for å ha god psykisk helse, kvar ein kan få hjelp og korleis ein kan vere ein god ven for nokon som treng det.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
2819
Prosjektgjennomføring/Metode
Prosjektet har vore organisert med prosjektleiar i full stilling, styringsgruppe og prosjektgruppe. Metode i elevkursa har vore undervisning i til saman 6 skuletimar over 3 veker. Prosjektleiar og ulike fagpersonar har hatt kursa, med kontaktlærar til stades. Timane har vore manualbaserte med PowerPoint-presentasjonar med illustrasjonar og filmar, oppgåver for elevane og litt undervisning. Vi har hatt høgt tempo og hyppige bytte av læringsaktivitetar. I kursa for dei vaksne har vi også nytta PowerPoint med illustrasjonar og filmar supplert med undervisning og refleksjonsoppgåver. Fokus har vore på å trene vaksne rundt barn på korleis dei kan styrke barn og unge si psykiske helse. Film viste seg å vere føretrekte måte å lære på, og vi har brukt ressursar på å lage eigna filmar. I desse har vi formidla det vi tidlegare formidla direkte. Vi har fått ungdomar til å delta i filmane saman med fagfolk, for å gjere filmane betre eigna til å nå ungdom. Det å lage heimeside vart ein del av metoden. Ved å legge alt materialet ut på ei heimeside vart materialet heile tida tilgjengeleg for skulane, elevane kunne sjå det att heime og foreldra fekk tilgang til å sjå kva elevane lærte på skulen.
Resultater og resultatvurdering
14-åringane i Ålesund har lært om psykisk helse, vi har i tillegg til å undervise alle elevane på ungdomstrinnet i Ålesund fått høve til å dele materialet vårt med andre kommunar slit at mange fleire elevar utanfor kommunen også har fått denne undervisninga. Vi har nådd ut med grunnleggjande kunnskap om psykisk helse blant tilsette i skular og barnehagar. I tillegg har vi nådd svært mange foreldre, også på barnehagenivå. Vi som har jobba med dette prosjektet er svært stolte av det vi har fått til. Når ein samanliknar sluttrapporten med det vi søkte om, har vi gjort så mykje meir enn vi tenkte vi ville få til! Vi har nådd svært mange elevar og svært mange vaksne. Vi har produsert mange filmar som har blitt godt motteke i målgruppa. Vi har fått på plass ei heimeside som sikrar at dette arbeidet kan nyttast vidare etter denne prosjektperioden. Vi har forska og publisert. Og vi fekk i tillegg starta eit viktig pilotarbeid på barnetrinnet.
Oppsummering og videre planer
Med hjelp av den støtta vi har fått frå Stiftelsen DAM og Mental Helse har vi fått laga eit omfattande og fagsterkt opplæringsmateriale for elevar. Vi har samarbeida godt på tvers av fag og tenester i kommunen, og saman laga noko som elevane, foreldra og dei tilsette set stor pris på. Vi tek med oss dette over i prosjektet Livet&Sånn som er støtta av Møre og Romsdal fylkeskommune gjennom Program for folkehelsearbeid i kommunane. Der får vi høve til å vedlikehalde og vidareutvikle det vi har laga, og utvide det til ei enda større målgruppe. Fortsatt fritt tilgjengeleg for alle.
