Kvinnehelsepodden – på tegnspråk

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Den 8. mars 2023 kom Regjeringen med utredningen NOU 2023:5 om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Utvalget skriver blant annet dette: «Utvalget vil understreke at det på tvers av livs- fasene finnes vedvarende sosiale forskjeller i helse blant jenter og kvinner i Norge, med bakgrunn i faktorer som blant annet inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn. Kvinners helseutvikling må forstås i lys av slike ulikheter. Også andre forskjellsskapende dimensjoner, som seksuell orientering og funksjonsevne, vil i samspill med kjønn påvirke helse.» Flere døve og hørselshemmede kvinner har fortalt om sine opplevelser i møte med helsevesenet. Det er ikke bare positive opplevelser; flere opplever dessverre at de ikke blir tatt på alvor. For døve og hørselshemmede kvinner blir det en ekstra barriere de må overvinne i tillegg til utfordringene knyttet til hørselstap og kommunikasjon. På nettet er det flere podkast om kvinnehelse. Basert på våre nylige erfaringer med DAM-prosjektet «Koronapodden» ser vi et behov for å få et lignende tilbud på norsk tegnspråk. Vi trenger at det snakkes om kvinnehelse på tegnspråk, og målgruppen trenger å få en arena for å diskutere disse utfordringene på tegnspråk for å gjøre seg bedre rustet til å møte helsevesenet.

Aktivitet/tiltak/metode

Prosjektgruppen går gjennom NOU 2023:5, og velger ut 8 aktuelle temaer knyttet til kvinnehelse. Dette settes i sammenheng med tilleggsutfordringene som døve/hørselshemmede kvinner opplever i møte med helsevesenet pga deres hørselstap. Tegnspråklige fagpersoner samles til samtaler om kvinnehelse sett fra døve/hørselshemmede kvinners perspektiv. Hvilke utfordringer møter disse kvinnene, og hvordan kan utredningen også bidra til å hjelpe døve/hørselshemmede kvinner? Dette filmes og produseres som en serie med 8 podkaster på tegnspråk, ett for hvert tema. Podkastene blir universelt utformet (med tegnspråk, tale og undertekst). Et eksempel på et mulig tema er endometriose, en kvinnesykdom helsevesenet ikke har mye erfaring med. I følge endometriose.no har de ikke helt kartlagt årsakene til sykdommen og dermed innebærer det en usikker behandlingsforløp for kvinnene som opplever sykdommen. Også døve kvinner har endometriose. Dette er informasjon som også døve – spesielt voksne/eldre døve – bør få tilgang til, siden eldre døve i større grad har manglende utdanning og utfordringer med å lese norsk. Målgruppen er kvinner i alle aldre (effektmålgruppe), mens menn er en sekundærmålgruppe siden kunnskapen styrker deres roller som pårørende og støttespillere. Podkastserien vil evalueres etter hver episode, og tilbakemeldingene registreres. Dette vil danne grunnlag for Norges Døveforbunds interessepolitiske arbeid på området, og eventuelt bidra til at døve/hørselshemmede kvinner bedre blir representert, for eksempel i brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. (NOU 2023:5 1.3.5 Lytte til kvinners stemmer) Prosjektet vil ikke innebære personvernmessige utfordringer. Alle medvirkning skjer med kompetent samtykke og i henhold til personvernregler og god presseskikk. Innspill/spørsmål som sendes inn kan anonymiseres om det blir vist offentlig. Personlig informasjon blir slettet etter prosjektet.

Antall deltakere

25

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Kort og godt forventes det en økt bevissthet hos målgruppen rundt deres egne helse. Det gjør at målgruppen blir bedre rustet til å ivareta sine rettigheter i møte med helsevesenet. Om døve/hørselshemmede kvinner er klar over at f.eks helsenorge.no fortsatt ikke har god nok informasjon om endometriose, kan de stille større krav for å få riktig diagnose. Denne problemstillingen ble f.eks. tatt opp i Tønsbergs Blad 7.9.2021, og dette er temaer som typisk kan dukke opp på radio. De fleste døve/hørselshemmede går glipp av denne typen informasjon eller diskusjoner i det offentlige. Å gjøre kvinnehelse og debatten rundt dette tilgjengelig på norsk tegnspråk innebærer økt deltakelse i samfunnet for døve/hørselshemmede kvinner (og menn). Døve menn blir også mer bevisste de utfordringer deres koner og partnere har i møte med helsevesener, og blir bedre i stand til å gi støtte. Podkastene vil publiseres direkte gjennom NDFs mediekanaler for å holde debatten der og det vil styrke organisasjonens videre interessepolitiske arbeid. Prosjektet vil også styrke bevisstheten om utfordringene rundt kvinnehelse hos flere interesseorganisasjoner for døve/hørselshemmede. Det er viktig å jobbe for at døve/hørselshemmede kvinner blir tatt på alvor, og fjerne årsakene til at de er utsatte for å ikke bli tatt på alvor eller oppleve misforståelser i kommunikasjonen med helsevesenet. Prosjektet vil også bevisstgjøre NAV tolketjenesten om utfordringene døve/hørselshemmede kvinner har når de er avhengig av å bruke tegnspråktolk i møtet med helsevesenet. En tegnspråktolk som har bakgrunnskunnskap om kvinnehelse gir lavere risiko for misforståelser og feilbehandling. Bare det å se temaet bli diskutert på tegnspråk gir både døve/hørselshemmede kvinner og tegnspråktolker et felles begrepsgrunnlag.

Plan for gjennomføring

Prosjektoppstart med etablering av prosjektgruppa og programleder for podkastserien. Prosjektgruppa vil fungere som støtte for programlederen. Den 1. podkasten skal være innen 30 juni 2023. Den 2. podkasten skal legges ut så fort teamet har fått sett på og gått i gjennom utredningen som legges ut fra Kvinnehelseutvalget den 8. mars. Hele utredningen i sin helhet blir tema for podkast nr. 2. Basert på tilbakemelding fra publikum underveis når podkast nr. 1 og 2 produseres og publiseres, vil prosjektgruppa kunne styre inneholdet litt mer målrettet for de neste 6 podkastene. Vi legger særskilt vekt på å treffe og intervjue kvinner fra over hele landet og i forskjellige alder. Formålet er å kunne sette intervjuobjektenes egne opplevelser i møtet med helsevesenet i sammenheng med resultatene fra utredningen. De siste podkastene tar også for seg hvilke tiltak som har blitt satt i gang som følge av NOU-rapporten, hvor vi ser dette ut fra målgruppens perspektiv i forhold til deres behov og rettigheter. Etter siste podkast, skriver prosjektgruppa en utfyllende sluttrapport som identifiserer mulige tiltak og satsingsområder som gruppen mener bør prioriteres av Norges Døveforbund og andre tegnspråklige interesseorganisasjoner i deres videre interessepolitiske arbeid. Prosjektet vil også gi NDF og NTS Kompetanse nyttige erfaringer og kunnskap som gir grunnlag for videreføring i eventuelle nye prosjekter relatert til døve/hørselshemmede kvinners helsesituasjon i Norge.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Kvinnehelse som tema eller eget fagfelt har historisk ikke vært prioritert. Men de siste årene kvinnehelse fått langt mer oppmerksomhet, og i Norge har vi nylig fått en egen utredning om kvinnehelse. Forskning har vist at kvinnehelse er noe som bør og må satses mer på. Informasjon om kvinnehelse bør også nå ut til døve og hørselshemmede tegnspråklige kvinner og deres nærstående, og dette er grunnlaget for prosjektet. Vårt mål er å få en slags «prat» om kvinnehelse, i samme form som hørende mennesker kan oppleve gjennom podkaster eller radiosendinger. De siste årene har vi fått svært mange podkaster om ulike temaer som i sin essens er samtaler mellom mennesker om ulike temaer, og for hørende er dette en form for informasjon de kan ta imot mens de gjør noe annet samtidig – for eksempel mens de kjører bil, jobber eller trener. Det er en form for læring eller informasjonsinnhenting å kunne høre/se en samtale eller diskusjon, som også inneholder mellommenneskelige relasjoner, som vi tror fremdeles er undervurdert som et middel for kompetanseheving eller læring når det kommer til norsk tegnspråk. Vi har svært, svært lite av denne sjangeren på norsk tegnspråk. Gjennom å kombinere faglige temaer med menneskers erfaringer, når vi ut til flere og innholdet blir mer tilgjengelig for flere mennesker. Metoden har vært å gjøre research, rekruttere deltakere, produsere podkasten og distribuere det.

Gjennomføring

Prosjektet ble forsinket på grunn av utfordringer med å finne «den ideelle» programlederen som hadde tid og anledning. Når vi endelig hadde vår programleder ombord, gikk resten raskt. Vi gjennomførte opptak i Oslo, Sandefjord og to ganger i Trondheim. Kvinnene vi intervuet kom også opprinnelig fra flere andre steder i landet, så vi fikk en god geografisk fordeling på deltakerne. Vi hadde på forhånd valgt ut en rekke aktuelle temaer fra kvinnehelseutredningen, og en oversikt over deltakere som var villig til å intervjues. Programleder gjennomførte forintervju, før man bestemte seg for de endelige temaene og deltakere. Vi publiserte også podkastene underveis, slik at vi kunne få tilbakemeldinger både fra seere og de som ble intervjuet, for å kunne ta dette med videre i utviklingen av de neste episodene. To av de døve kvinnene som ble intervuet er også fagpersoner, som tilførte serien faglig tyngde. Vi har også fått mange historier og informasjon som ikke fikk plass i serien. Programleder er bystyremedlem i Trondheim, og tar med seg erfaringene videre i sitt politiske virke. Samlet gir det oss høy brukermedvirkning. Serien er publisert på nettkanalen Tegn.TV.

Resultater og virkninger

Serien har fått utelukkende positiv respons. I vår målgruppe er det nå økt bevissthet om hvor lite vi egentlig vet om kvinnehelse. Serien har gjort det tydelig for målgruppen at de må kjempe for sin rett til å bli hørt hos helsevesenet. Vi kan på ingen måte regne med at dette skjer av seg selv. Resultatet er positivt i den forstand at serien har fått positiv respons og ført til økt kunnskap og bevissthet i målgruppen. Kvinnehelseutredningen slo fast at selv «vanlige» kvinner (med normal hørsel) også blir mindre tatt på alvor enn menn i helsevesenet. Men et skremmende resultat av prosjektet er at det ble tydelig at døve kvinner blir mye mer diskriminert og mindre tatt på alvor i helsevesenet enn kvinner med normal hørsel. Og vi erfarte også at det er enda verre for døve kvinner som har flere funksjonshindringer og/eller innvandrerbakgrunn. Det vi har erfart i dette prosjektet er at vi må stille spørsmålstegn ved om døve kvinner faktisk har tilgang til et forsvarlig helsetilbud i dagens Norge, og det tyder på alvorlige rettighetsbrudd. Prosjektmedarbeiderne og Norges Døveforbund som søkerorganisasjon vil bygge videre på det som ble avdekket i prosjektet på flere plan.