– Unge vil leve med langtidseffektene av en koronainfeksjon lengst

COVID har kommet for å bli, og de fleste av oss får infeksjonen minst én gang

Elias Myrstad Brodwall, stipendiat

– I dette prosjektet ser vi på seneffekter av koronainfeksjon hos cirka 500 unge mennesker i alderen 12-25 år.

– Vi møter deltakerne så tett som mulig i det akutte forløpet med COVID-sykdom, og gjør da et omfattende undersøkelsesprogram bestående av legeundersøkelse, blodprøver, urinprøve og andre biologiske prøver, funksjonstester som EKG og spirometri, og lar dem besvare en rekke spørreskjema.

– Vi inkluderer også en kontrollgruppe som har negativ COVID-test, som skal gjennomgå de samme undersøkelsene. Disse undersøkelsene gjentas etter 6 måneder for alle og 12 måneder for de som fortsatt opplever senvirkninger ved seksmånederskontrollen. 

Hvorfor er dette viktig?

– Fordi COVID har kommet for å bli, og de fleste av oss får infeksjonen minst én gang. Det har vært fokusert mye på de akutte effektene av koronainfeksjon, særlig hos eldre pasienter og pasienter i andre risikogrupper, og det har etter hvert i pandemien også blitt større fokus på langtidseffektene av infeksjoner.

– Unge har vært undersøkt i mindre grad, men det er jo disse som i gjennomsnitt vil leve med langtidseffektene av en infeksjon lengst, dersom disse er varige og ikke mulig å bli kvitt. Derfor er det viktig å dokumentere hvorvidt koronainfeksjon gir varige endringer særlig hos unge mennesker, og hvilke faktorer som disponerer for slike seneffekter.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Vi ønsker å finne ut om SARS-CoV-2 skiller seg fra andre infeksjonssykdommer når det kommer til seneffekter etter infeksjon hos unge, og om det er andre mekanismer enn selve infeksjonen som bidrar til symptombildet hos dem som sliter med senfølger.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet er en såkalt prospektiv kohortstudie, som vil si at vi følger opp deltakerne i tiden etter inklusjon, for å se på forskjeller mellom gruppene som har hatt COVID og som ikke har hatt COVID. Alle deltakerne har vært til sin siste oppfølging, og vi ser nå på resultatene fra prosjektet. En sentral artikkel om risikofaktorer for seneffekter etter seks måneder er innsendt til vurdering i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, og flere publikasjoner vil komme i 2023 og 2024. 

Hva er deres hypotese?

– Vår hypotese før prosjektet startet var at prosentandelen som sliter med senfølger etter COVID ville være omtrent lik som etter kyssesyke (Epstein Barr-virus, som forskningsgruppen tidligere har gjort prosjekter på), nemlig rundt ti prosent etter seks måneder og fem prosent etter tolv måneder.

– Videre var hypotesen at pasientgruppen som sliter med seneffekter etter COVID har lignende karakteristika som de som sliter med senfølger etter kyssesyke, som kort oppsummert består av et bredt spekter av symptomer fra ulike organsystemer, med nedsatt funksjon i dagliglivet, men uten at man finner spesifikke endringer ved undersøkelse eller labresultater.

– Endelig var hypotesen at vi ville identifisere mange av de samme risikofaktorene for senvirkninger etter COVID som senvirkninger etter kyssesyke.    

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektet er etablert av professor Vegard Bratholm Wyller på Barne- og ungdomsklinikken, Ahus, og involverer flere forskere og støttepersonell ved avdelingen, foruten nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. 

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Prosjektet er utviklet i samarbeid med Recovery Norge, som organiserer personer som har erfaring med langvarige symptomer etter infeksjoner, inkludert både kyssesyke og COVID-19. Recovery Norge er også søkerorganisasjon til Dam. I tillegg får vi regelmessig innspill fra en internasjonal brukergruppe knyttet til COFFI-konsortiet. 

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Det som skiller vårt prosjekt fra en del andre studier på senfølger etter COVID er først og fremst hvor tett og helhetlig vi har fulgt opp deltakerne, i motsetning til for eksempel registerstudier. Samtlige deltakere har for eksempel gjennomgått omfattende undersøkelser for å utelukke andre  underliggende sykdomstilstander som kan gi opphav til vedvarende symptomer. Denne nøyaktigheten gjør at vi har stor tiltro til resultatene vi får ut av prosjektet.

Publikasjoner

---