Langtidsoppfølging etter hjerneslag

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Selv om bedre akuttbehandling har økt overlevelsen og kortidsprognosen, er fremdeles hjerneslag forbundet med en betydelig økt risiko for fysisk og kognitiv svikt over tid. Vanlige følgetilstander etter hjerneslag, som depresjon, fatigue, fysisk og kognitiv svikt, er viktige barrierer for etterlevelse av anbefalingene som blir gitt, og brukerorganisasjoner etterlyser bedre oppfølging i kommunehelsetjenesten over tid. I den pågående randomisert kontrollerte studien som inngår i «Life After Stroke. A Norwegian long-term follow-up project» (LAST-long), ønsker vi å evaluere effekten av en kommunalt ansatt slagkoordinator som skal gi individtilpasset oppfølging og koordinere tilbud som allerede eksisterer i kommunehelsetjenesten. For å identifisere hvilke faktorer som fremmer eller hemmer gjennomføring av tiltaket er det behov for å gjennomføre en prosessevaluering knyttet til prosjektet, med mål om å tilpasse en potensielt effektiv langtidsoppfølging til klinisk praksis. Deltagere bosatt i Trondheim, Lørenskog og Lillestrøm kommune inkluderes 3 måneder etter innleggelse på St. Olav Hospital eller Ahus, og blir fulgt opp med jevnlige besøk av en kommunal slagkoordinator over 18 måneder. I dette prosjektet undersøker vi deltakernes etterlevelse til den multimodale oppfølgingsmodellen og sammenhengen med relevante funksjonsmål. Vi vil også fremskaffe erfaringer og holdninger fra deltakerne som mottar tilbudet, i tillegg til å kartlegge hvilke hemmere og fremmere som slagkoordinatorene og deres ledere i kommunehelsetjenesten anser som viktige for implementering av en slik modell i ordinær praksis. I prosessevalueringen benytter vi RE-AIM, et innovativt rammeverk for evaluering og implementering av komplekse intervensjoner, og både kvantitative og kvalitative metoder skal benyttes. Deltakere som randomiseres til intervensjonsgruppen er målgruppe for prosessevalueringen. Ved inklusjon, 6, 12 og 18 måneder undersøkes relevante funksjonsmål. Deltakernes individtilpassede mål og tiltak, samt evalueringen av disse, vil være viktige kilder til vurdering av etterlevelse av intervensjonen. Underveis og etter avsluttet oppfølging skal en kombinasjon av individuelle dybdeintervju og fokusgruppeintervju med studiedeltakere, slagkoordinatorer og ledere gjennomføres. Å gjennomføre en prosessevaluering av den komplekse intervensjonen som testes ut i LAST-long, vil bidra til å tilpasse og forbedre denne typen kommunal oppfølging, samt bedre muligheten til å implementere den i ordinær praksis. Prosessevalueringer av kliniske studier er ofte et forsømt aspekt ved klinisk forskning på grunn av manglende kompetanse innen feltet. Resultatene av denne studien vil forhåpentligvis styrke dette aspektet ved klinisk forskning og føre til en kompetanseøkning i helsetjenesten. I tillegg vil denne innovative tilnærmingen ved bruk av RE-AIM bidra med viktig kunnskap for vellykket implementering av komplekse intervensjoner som testes ut i kliniske studier.