– Mange slagpasienter taper funksjon etter at oppfølgingen på sykehuset er avsluttet
Stipendiat Sara Rise Langlo forsker på effekten av kommunalt ansatte slagkoordinatorer.
I samarbeid med
Navn: Sara Rise Langlo
Alder: 44 år
Stilling: Lege og PhD-student
Arbeidssted: Rehabiliteringsklinikken, St. Olavs hospital og INB (Institutt for nevrovitenskap og bevegelse), NTNU.
Bakgrunn: Lege, spesialist i Fysikalsk medisin og Rehabilitering.
Jeg håper vi vil greie å vise at oppfølging av en slagkoordinator vil bidra til færre sykehusinnleggelser
Sara Rise Langlo, stipendiat
– Vi skal undersøke effekten av regelmessig oppfølging av en kommunalt ansatt slagkoordinator hos pasienter som er utskrevet fra sykehus etter et hjerneslag.
Hvorfor er dette viktig?
– Mange slagpasienter taper funksjon etter at oppfølgingen på sykehuset er avsluttet tre måneder etter hendelsen. De greier ikke å følge opp råd om livsstil, fysisk aktivitet og medikamentbruk. Det trengs mer kunnskap om hva som er den beste veien videre, hva som kan gi best mulig helse, og hva som kan forebygge nye sykehusinnleggelser og videre funksjonstap.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi ønsker å finne ut effekten av systematisk oppfølging av en kommunalt ansatt slagkoordinator. Vi vil se på hvilke resultater det gir, både for fysisk funksjon og kognitiv funksjon, og for fysisk og psykisk helse. I tillegg ønsker vi å finne ut hvordan denne oppfølgingen virker på pasientenes etterlevelse av råd om fysisk aktivitet og andre livsstilsfaktorer i tillegg til medikamentinntak. Vi ønsker også å se på om det påvirker deres selvopplevde helse.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Vi har inkludert 301 pasienter som har vært innlagt på sykehus i en slagenhet ved enten St. Olavs hospital, Akershus universitetssykehus, Bærum sykehus eller Ålesund sjukehus og som er hjemmeboende i Trondheim, Lørenskog, Lillestrøm, Asker, Bærum eller Ålesund kommune. Ved loddtrekking har halvparten av disse fått oppfølging av en slagkoordinator, mens den andre halvparten har hatt standard oppfølging i kommunen.
– De som har blitt trukket ut til oppfølging av slagkoordinator har gjennomført en grundig kartlegging av fysisk funksjon, fysisk helse og livsstil, psykisk helse, kognitiv funksjon og medikamenter. De har sammen med slagkoordinator satt opp rehabiliteringsmål og tiltak, og så hatt møte en gang per måned. Alle 301 deltakere har blitt fulgt opp med ny testing av funksjon, helse og selvopplevd helse, dette gjøres etter 3, 6, 12 og 18 måneder etter hjerneslaget. Datainnsamlingen vil pågå fram til våren 2024.
Hva er deres hypotese?
– Vår hypotese er at regelmessig oppfølging av en slagkoordinator i kommunen vil gi bedre funksjon på lang sikt, færre sykehusinnleggelser og bedre fysisk og psykisk helse. Videre er hypotesen at oppfølgingen vil gjøre at pasienten i større grad følger de rådene de har fått om fysisk aktivitet, livsstilsendringer og medikamentinntak enn de som ikke har en koordinator. Og sist, men ikke minst, har vi en hypotese om at oppfølging av en slagkoordinator gir bedre selvopplevd helse.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Både nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering etter hjerneslag påpeker at det finnes lite forskning på hva som er den beste metoden for oppfølging og rehabilitering i det lange løp etter hjerneslag. På bakgrunn av dette kunnskapshullet tok forskningsgruppen ved NTNU, ledet av professor Torunn Askim, initiativ til LAST-long prosjektet og innledet i den forbindelse et samarbeid med både St. Olavs hospital og Akershus universitetssykehus.
– Etter hvert ble Bærum sykehus og Ålesund sjukehus også involvert. Det har vært nært samarbeid med brukerorganisasjonen (Landsforeningen for slagrammede og LHL hjerneslag og afasi) helt fra starten, da de også har hatt et ønske om å etablere et tilbud om langvarig oppfølging av en slagkoordinator. I tillegg til NTNU og de nevnte sykehusene er Helsedirektoratet og Trondheim, Lørenskog, Ålesund og Bærum kommune, involvert i prosjektet.
Veiledere
Hovedveileder: Professor Torunn Askim, NTNU.
Medveiledere: MD PhD Bente Thommessen, Akershus Universitetssykehus og professor Torill Skandsen, NTNU
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– LAST-long har både en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en brukergruppe. Brukergruppen har både et medlem fra Landsforeningen for slagrammede og et medlem fra LHL Hjerneslag. Begge organisasjonene har vært involvert i prosjektet ved å delta på egne møter i brukergruppen og workshops for slagkoordinatorene, hvor de blant annet har gitt viktige innspill til innholdet i intervensjonen, og metoder for å sikre god rekruttering av deltagere.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Hjerneslag rammer mange mennesker hvert år, og påvirker ikke bare den som blir syk, men også de pårørende. Jeg håper vi vil greie å vise at oppfølging av en slagkoordinator vil bidra til færre sykehusinnleggelser, bedre funksjon og bedre helse for disse pasientene. Dette vil øke livskvaliteten både for pasientene selv og familiene deres.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Selv om dødeligheten har gått ned og de fleste som rammes har milde til moderate symptomer etter hjerneslag, er det fortsatt en stor risiko for funksjonstap og nye sykehusinnleggelser i lang tid etter den akutte hendelsen. Det er nå innført et pakkeforløp for hjerneslag som skal sikre at alle får behandling i tråd med de nasjonale retningslinjene fra symptomdebut og frem til den obligatoriske polikliniske kontrollen tre måneder senere. Et viktig mål for behandlingen er å forebygge funksjonstap og nye alvorlige hendelser. Det er imidlertid lite kunnskap om hva som er den beste oppfølgingen etter at pakkeforløpet er avsluttet. Ny forskning peker på behovet for en helhetlig langtidsoppfølging som ivaretar både fysisk funksjon, kognitiv funksjon, sosial funksjon i tillegg til tradisjonelle sekundærforebyggende tiltak og livsstilsråd. Høsten 2018 tildelte Norges Forskningsråd midler til forskningsprosjektet «Langtidsoppfølging etter hjerneslag. LAST-long studien», hvor formålet blant annet er å undersøke om pasienter som blir fulgt opp av en kommunalt ansatt slagkoordinator kan opprettholde bedre funksjon enn de som bare får standard oppfølging over en periode på 18 måneder. Prosjektet som gjennomføres etter beste forskningspraksis er en randomisert kontrollert studie hvor pasienter som har vært innlagt ved slagenheten ved St. Olav Hospital, Akershus universitetssykehus, Bærum sykehus eller Ålesund sjukehus og som er hjemmeboende i Trondheim, Lørenskog, Lillestrøm, Asker, Bærum eller Ålesund kommune blir forespurt om deltagelse når de kommer til poliklinisk kontroll 3 måneder etter sykehusoppholdet. For de som takker ja vil loddtrekking avgjøre om de får regelmessig oppfølging av en slagkoordinator over en periode på 18 måneder eller standard oppfølging i kommunen. I alt skal 300 pasienter inkluderes, 150 i hver gruppe. De som blir trukket ut til oppfølging av slagkoordinator blir kontaktet etter kort tid for en grundig kartlegging av fysisk funksjon, fysisk helse og livsstil, psykisk helse og kognisjon, og sosiale forhold. På bakgrunn av kartleggingen blir slagkoordinator og studiedeltager enige om mål og tiltak for den neste perioden. De møtes videre en gang pr måned for å evaluere mål og tiltak og sette nye mål for den neste perioden. Koordinatorene som kjenner tilbudet i sin kommune godt, har fått opplæring i sjekklisten og hva man bør ha spesielt fokus på i de ulike fasene etter hjerneslaget. Aktuelle tiltak kan være henvisning til allerede eksisterende tilbud i kommunen som f.eks. ekstra oppfølging hos fastlege, friklivssentral, intensive rehabiliteringsopphold eller motivere og legge til rette for bedre egenoppfølging med hensyn til fysisk aktivitet og andre livsstilsfaktorer. Slagkoordinatoren skal ha helsefaglig bakgrunn og opplæring i motiverende intervju, men organisering av stillingen kan variere fra kommune til kommune. Så langt er 225 personer inkludert. Datainnsamlingen vil pågå frem til våren 2024. Analysene starter etter dette.