Livet etter kirurgi for livmorhalskreft

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Livmorhalskreft er den fjerde vanligste kreftformen i verden og også den fjerde hyppigste årsaken til kreftdød hos kvinner. I Norge får mer enn 310 kvinner livmorhalskreft hvert år. I tidlig stadium behandles disse fortrinnsvis med kirurgi etter nøye seleksjon basert på kliniske funn og bildediagnostikk. Likevel vil ca 5-15% få tilbakefall. Tross kunnskap om kliniske faktorer som øker risikoen (for eksempel lymfeknutemetastaser og dyp innvekst i livmorhalsen) er det viktig å kunne identifisere de pasientene med størst risiko for tilbakefall. I dette prosjektet vil det utføres genanalyser på vevsprøver fra kreftsvulstene hos opererte pasienter. Dette gjøres for å finne sammenheng mellom kreftmarkører/gener i kreftsvulsten og risiko og lokalisasjon av tilbakefall. Ved å kunne si mer om risiko for tilbakefall etter operasjon, kan vi bedre vurdere om noen pasienter bør tilbys ytterligere behandling. Dette vil også føre til en mer individualisert oppfølging hvor hyppighet og bruk av bildediagnostikk ved undersøkelsene kan bestemmes basert på sannsynligheten for tilbakefall og om man forventer tilbakefall i bekkenet eller i andre organer. Ved tilbakefall er prognosen svært alvorlig, særlig ved spredning da det ikke finnes målrettet behandling som er godkjent i Norge. Pasienter kan bli operert ved tilbakefall etter strålebehandling men kun om sykdommen ligger i bekkenet. Her vil en bekkeneksenterasjon være eneste mulighet for helbredelse. Denne operasjonen omfatter oftest fjerning av indre kvinnelige kjønnsorganer, operasjon ved tarm og/eller fjerning av urinblære. Pasienten vil oftest få en urinavledning og/eller utleggelse av tarmen, oppbygging av bekkenbunnen og muligens en ny vagina med pasientens eget vev. Behandlingstilbudet i Norge er sentralisert til OUS og i prosjektet skal komplikasjoner og overlevelse etter operasjonen undersøkes. Identifikasjon av pasienter som ventes å ha en dårlig prognose tross dette inngrepet vil være av stor verdi for å unngå en operasjon med potentsielt store komplikasjoner hvor disse pasientene heller burde få tilbud om annen lindrende behandling. Foruten betydelige komplikasjoner og risiko for død vet vi lite om konsekvensene av bekkeneksenterasjon for fysisk, praktisk, psykososial og seksuell funksjon. Det mangler kunnskap om hvordan pasientene selv oppfatter disse seneffektene og hvordan de håndteres av den enkelte kvinnen. Vi vet heller ikke hvordan en bekkeneksenterasjon over tid påvirker dagliglivet, relasjoner, aktivitetsnivå og arbeidslivet. I prosjektet anvendes både spørreskjema og individuelle intervjuer for kartlegging av sen effektene og for å få en bedre forståelse for kvinnenes egne erfaringer og mestring. Vår studie vil gi kunnskap som vil forbedre utvelgelsen og oppfølgingen av pasientene. Det omfattende samarbeidet med Gynkreftforeningen vil gjøre det mulig å forbedre pasientinformasjon i tiden før og etter operasjonen samt å øke kunnskapsnivå om disse pasientene i kommunehelsetjenesten.