Livserfaringer, helse og sykdom hos fastlegen

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Evidensgrunnlaget for at kunnskap om pasienten som person har klinisk relevans, er entydig. Derimot finnes det ingen anerkjent metode for hvordan en fastlege kan oppnå slik kunnskap. Linn O. Getz og Bente Prytz Mjølstad foreslår i et nytt kapittel i læreboken Allmennmedisin å bruke bli kjent-samtaler og utdypende samtaler for å oppnå slik kunnskap. Høsten 2023 har jeg med støtte fra Allmennmedisinsk Forskningsutvalg testet ut slike samtaler i egen praksis. Erfaringene jeg har gjort meg, er tatt inn i arbeidet med å utvikle dette prosjektet. Vi vil gjøre den første systematiske utprøvingen i norsk allmennmedisin av bli-kjentsamtaler og utdypende samtaler, og samtidig belyse hvordan slike samtaler bør dokumenteres i pasientjournalen og hvem som bør ha tilgang til denne informasjonen i hvilke situasjoner. Formålet med prosjektet er å skaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan fastleger kan få relevant kjennskap til sine pasienters livserfaringer og levekår, og hvordan denne kunnskapen bør dokumenteres og deles med andre helsetjenester. Kvalitativ tilnærming egner seg for en slik eksplorativ pilotstudie med et lite utvalg fastleger og pasienter. Siden vi ønsker å diskutere fastlegers erfaringer med slike samtaler både før og etter utprøvingen, velger vi gjentatte fokusgruppediskusjoner i eksisterende smågrupper som metode. For pasientens perspektiv velger vi individuelle intervju, slik at den enkeltes personlige erfaringer, synspunkter og preferanser kan komme frem med større dybde. Både i intervjuene med fastleger og pasienter vil vi spørre om hvordan pasienters livserfaringer bør dokumenteres i journalen, og hvem som bør ha tilgang til dette ved hvilke anledninger. Vi vil også oppfordre fastlegene som tester ut samtaler til å diskutere dokumentasjon med pasientene. Tilslutt vil vi diskutere disse problemstillingene med en strategisk utvalgt fokusgruppe med fagpersoner som jobber med helsejuss. Prosjektet vil kunne bidra til å økt bevissthet hos fastleger om sammenhenger mellom livserfaringer og helse. Det kan gi verktøy fastlegene kan bruke for å oppnå kunnskap om pasienten som person. Det kan bidra til en helhetlig og pasientsentrert tilnærming, og føre til at fastlegene får en mer traume- og erfaringssensitiv praksis. For pasienter kan det at fastlegen søker kunnskap om deres livserfaringer bidra til økt tillit til legen. Felles refleksjoner mellom pasient og lege kan bidra til en dypere forståelse av sammensatte årsaksforhold. For samfunnet vil prosjektet kunne bidra til mindre overdiagnostikk og overbehandling, og en riktigere bruk av ressurser i helsetjenestene. Studien om journaldokumentasjon kan bidra til en mer etisk håndtering av sensitiv pasientinformasjon.