Bakgrunn og målsetting: Prosjektet er en randomisert, kontrollert klinisk studie som tar for seg effekten av livsstilsendring på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos unge slektninger av pasienter med prematur koronarsykdom. Denne gruppen kan stå i fare for tidlig utvikling av koronarsykdom hvis også de har risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Ved Avdeling for preventiv kardiologi blir pasienter som er innlagt på hjerteavdelingen med for tidlig koronar sykdom (menn før 55 år og kvinner før 65 år) innkalt til en time innen ca. 1 år fra utskrivelsen. Hensikten med timen er å kartlegge om pasienten selv har risikofaktorer som ikke er adekvat behandlet og behandle disse samt gi pasienten informasjon om at søsken og barn over 18 år kan teste seg om de har risikofaktorer. Pasienten kan da hvis ønsket få med seg rekvisisjoner til slektningene, som da velger om de vil ta blodprøvene (lipider og glukose) og svare på et kort spørreskjema om røykevaner, tidligere sykdommer og bruk av medikamenter. Svarene mottas ved avdelingen og alle får et brev med resultatene og råd. Slektninger som har krysset av at de ønsker videre behandling og som har risikofalktorer (dyslipidemi, uoppdaget diabetes, røyking) får time ved avdelingen. I dette prosjektet har vi sett på effekten av livsstilsendring hos disse slektningene i alderen 18-39 år som hadde total kolesterol på 5-8 mmol/l og en eller flere tilleggsforstyrrelser (høy LDL kolesterol, triglyserider, Lp(a) eller lav HDL kolesterol).

Metode, resultater og videre undersøkelser: Vi screenet 214 menn og kvinner som var førstegradsslektninger av pasienter med prematur koronarsykdom eller hyperlipidemi. Av disse ble 172 randomisert til intervensjonsgruppen eller til kontrollgruppen (som fikk intervensjon etter at studien ble avsluttet). 40% var daglig sigarettrøykere. Intervensjonsperioden varte gjennomsnittlig i 8 måneder. Deltakere i intervensjonsgruppen møtte klinisk ernæringsfysiolog til veiledning om reduksjon av mettet fett i kosten og økning av plante- og fiskefettet og frukt og grønnsaker. Røykere ble tilbudt individuell oppfølging for røykeslutt hos lege. Inntak av mettet fett og kolesterol ble redusert hos intervensjonsgruppen (P=<0.01). Ti røykere i intervensjonsgruppen sluttet mot ingen i kontrollgruppen. Nivåene av LDL kolesterol (P=0.007), oksidert LDL (P=0.03) og E-selektin (P=0.02) ble redusert i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontroller. Hos deltakere som sluttet å røyke, var nivå av en ny risikofaktor for koronarsykdom, ”intercellular adhesion molecule-1”, redusert (fra 261±66 til 228±30 ng/ml) sammenlignet med fortsatt røykere (fra 308±106 ng/ml til 304±109 ng/ml) (P=0.05 mellom gruppene). Disse funnene viser at endring av kosthold og røykeslutt kan gjennomføres hos unge slektninger av pasienter med tidlig koronarsykdom og illustrerer nye mekanismer for reduksjon av risiko ved livsstilsendring.

Publikasjoner

Tonstad S, Sundfør T & Seljeflot I ”Effect of lifestyle changes on atherogenic lipids and endothelial cell adhesion molecules in young adults with familial premature coronary heart disease.” Accepted American Joural of Cardiology 2004.

Tonstad S, Sundfør T, Thorsrud H & Seljeflot I ”Relation of gender and lifestyle to novel risk factors in young adults at high risk for CHD. Under arbeid.