Livsstil og diabetes type 2

Bakgrunn og målsetning: Mange studier har vist at kosthold og fysisk aktivitet har betydning både for blodsukkerregulering og for visse risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, men vi vet mindre om hvorvidt vår rådgivning, faktisk fører til livsstilsendringer av betydning for sykdommens utvikling. Ved oppstart av insulinbehandling opplever de fleste type 2 diabetikere en vektøkning på fire-fem kg i løpet av det første året. Fedme, er en årsak til insulinresistens og vektoppgang øker dessuten andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som hypertensjon og hyperlipidemi. Vektoppgang er derfor spesielt uheldig hos denne pasientgruppen.

 

Målsetningen med prosjektet var å avdekke effekten av ett års livsstilsintervensjon hos type 2-diabetikere som til tross for tablettbehandling for diabetes, ikke var tilfredsstillende regulert. Utfra resultatene ville vi besvare to hovedspørsmål:

1.      Kan livsstilsintervensjon hos type 2 diabetikere med HbA1c 8.0-10.5% forhindre vektoppgang i forbindelse med oppstart av insulinbehandling?

2.      Er livsstilsintervensjon like effektivt som insulinbehandling til å kontrollere blodsukker, blodfettstoffnivå og blodtrykk hos type 2 diabetikere med HbA1c 8.0-10.5%?

 

Metode: Det ble rekruttert 38 personer til studien i to omganger (23 personer i 1998, 15 personer i 1999). Deltagerne ble randomisert (inndelt tilfeldig) til tre grupper:

1)livsstilsintervensjon (L)  2) livsstilsintervensjon + insulinbehandling (L+I) 3) insulinbehandling (I)

 

Livsstilsintervensjonen bestod i et «livsstilskurs» og trening i gruppe, samt to-tre individuelle veiledningskonsultasjoner. ”Livsstilskurset” omhandlet tema rundt kosthold og endring av livsstil og gikk over 14 kvelder i løpet av intervensjonsåret. Trening i gruppe ble arrangert to ganger per uke og fokuserte på utholdenhetstype aktiviteter som aerobic og rask gange. Insulinbehandlingen bestod i utgangspunktet i konvensjonell 2-dosebehandling med NPH-insulin. Ved behov ble det gitt hurtigvirkende insulin i tillegg.

 

Gjennomføring: Planleggingen av prosjektet startet januar 1997, mens selve intervensjonen fant sted i to omganger i periodene februar-98 til -99 og april-99 til mai-00.

 

Resultater: 26% av deltagerne trakk seg fra studien eller fullførte ikke intervensjonen i følge planen på grunn av sykdom. Blant de som fullførte oppnådde gruppe 1(L) en signifikant vektreduksjon på 3 kg (median), mens de to insulinbehandlede gruppene økte i vekt med henholdsvis 3,5 (L+I) og 4,9 kg (I). Det var tilsvarende endringer i BMI, mengde kroppsfett og kroppsfett i mageregionen. Forskjellen mellom resultatet i gruppe 1 og de to insulinbehandlede gruppene var signinfikant. De insulinbehandlede gruppene økte også i fettfri kroppsmasse (hovedsakelig muskler) med 1,7 (L+I) og 1,5 kg (I).

 

HbA1c ble redusert i alle tre gruppene; -1,2% (L), -1,0% (L+I) og -1,5% (I)( signifikant i gr 1 og 2). Tilsvarende sank fastende blodsukker signifikant -1,8 (L), -4,9 (L+I) og -2,4 (I). Forholdet mellom Kolesterol og HDL-kolesterol ble bedre i alle gruppene pga at HDL økte signifikant. Det var dessuten en signifikant nedgang i triglyserider i gruppe 2 (L+I) og en signifikant reduksjon i 24-timer diastolisk blodtrykk i gruppe 1 (L). Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene i hvilke resultater de oppnådde med hensyn til blodsukkerregulering, blodfettstoffer og blodtrykk.      

 

Vitenskapelig betydning (hvilken nytte den vil ha for enkeltindivider og samfunn):

Resultatene viser at det er vanskelig å unngå vektoppgang ved oppstart av insulinbehandling, men vektoppgangen blir mindre og en større andel av oppgangen vil bestå av muskelmasse, hvis man samtidig intervenerer på livsstil. Man kan dessuten oppnå bedre resultater i forhold til triglyserider og HDL-kolesterol.

 

Resultatene tyder i tillegg på at livsstilsintervensjon kan være like effektivt som insulinbehandling for å nå behandlingsmålene hos denne pasientgruppen, da det ikke var signifikante forskjeller i endringene de tre gruppene oppnådde i forhold til blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk.

 

Publikasjoner:

Aas, A.M. 2001, Livsstilsintervensjon i behandling av type 2-diabetes – en kontrollert randomisert studie. Cand.scient. oppgave i klinisk ernæring. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet.