Macroutstilling

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Macroutstilling (arbeidstittel) for sykehjem og dagsenter utforsker en ny måte å formidle kulturopplevelser til beboere på sykehjem og brukere av dagsenter for eldre. Opplevelsen skal særlig tilpasses demensrammede. Forprosjektet består av to deler. Del 1 utvikler en prototype på et mobilt visningsrom for en kuratert samling filmer, sammen med tilpassede aktiviteter som enkelt kan brukes av både pleiere, beboere og besøkende pårørende. Del 2 evaluerer prototypen, utforsker hvordan prototypen best flyttes mellom sykehjem og dagsenter, ser på muligheten for å utvide med mere innhold, og foreslår hvordan Makroutstilling kan bli et tilbud for sykehjem og dagtaktivitetstilbud i hele Oslo, og etterhvert hele landet. Prosjektet utvikles av Nasjonalforeningen for Folkehelse- Oslo og Tidvis, i tett samarbeid med Oslo demensforening og Oslo Byarkiv og det demensfaglige miljøet i Helseetaten v/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo kommune. Prototypen skal prøves ut ved Smedstadhjemmet, Sagenehjemmet og Midtåsenhjemmet i Oslo kommune. Disse er sykehjem og dagsenter. Nasjonalforeningen -Oslo demensforening og Helseetaten v/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo (USHT Oslo) bidrar i brukertesting

Aktivitet/tiltak/metode

Vi skal utvikle en prototype på en Macroutstilling. Den skal vise filmer i en 2m x 3m visningskrok som enkelt kan plasseres i spiseområdet, resepsjon eller annet fellesareal på sykehjemmet. Innholdet som vises skal være tematisk organiserte filmer om, og fra, Oslo på 1940-, 1950-, 1960-, 1970- og 1980-tallet. Dette er tider da beboerne selv var unge og aktive i byen. Tiden, eventuelt temaene, velges selv av beboere, brukere, pleiere og pårørende gjennom en touchsskjerm. Nettopp fordi Macroutstillingen skal stå fremme og være tilgjengelig, kan den også utforskes av beboerne og brukerne når det passer dem. Opplevelsen er ikke koblet til internett, så det er ikke fare for fremmed innhold. Macroutstillingen vil være utgangspunkt for fellesaktiviteter. Forslag på aktiviteter, samt kort informasjon om temaene i Macroutstillingen vil være tilgjengelig for pleierne. Den lånes i 3-4 uker, og binder derfor ikke opp plassen i lang tid, og kan lett kombineres med annen aktivitet. Innholdet skal utvikles i samarbeid med Oslo Byarkiv, som har filmarkivet Oslofilm.no, der filmene er fritt tilgjengelig og på åpen lisens og Helseetaten v/ USHT Oslo skal bidra med kompetanse på alders-og demensvennlig utforming av touchscreen og eventuelt bidra med å fasilitere brukermedvirkning i utviklingen av tilbudet. Microutstillingen skal evalueres, og forbedres, løpende, med mål om at det på slutten av prosjektperioden skal ha en ferdig Macroutstilling som er klar til å brukes. Prosjektet skal også se på muligheter for annet innhold, og foreslå ordninger for utsending av Macroutstillinger til flere sykehjem.

Antall deltakere

300

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

En Makroutstilling med lyd og bilde fra vår felles kulturarv kan bidra til at sykehjemsbeboere og personer med demens opplever at personlige minner kommer fram. Erindring er et naturlig fenomen, spesielt når man blir eldre, og det er spesielt viktig for personer med demens. Erindring er et kjent begrep i demensomsorgen, og kan defineres som å tenke på, hente fram og snakke om hendelser fra livet, alene eller sammen med andre. Sanselige opplevelser som å se, høre og ta på tingene, kan fremkalle minner og være en del av et erindringsarbeid. Film, bilder og lyd fra vår felles kulturarv er sentrale i Makroutstillingene. Erfaringer fra andre sanselige aktiviteter viser at de vekker minner, som igjen stimulerer til samtaler både med pleier og med andre beboere. Personer med demens får redusert hukommelse, orienteringsevne for tid og sted, og mister gradvis sin livshistorie. Tilgang til minner fra tidligere tider i livet kan støtte personer med demens i hvem de er og har vært. En slik mulighet kan bety mye når hukommelsesproblemer kan gjøre det vanskelig å opprettholde et positivt selvbilde. Med Makromuseum får eldre tilgang på opplevelser ikke bare når det er en aktivitet knyttet til den, men de kan selv utforske den når det passer dem. Erindring kan bidra til økt velvære. Ofte husker personen erindringsdialogen etterpå, eller den sitter igjen som en god følelse i kroppen. Forskning på effekt av erindring viser at mange former for livshistorisk minnearbeid gir selvrespekt og styrker identiteten. For pårørende og ansatte på sykehjem kan ha felles opplevelser sammen på en Macroutstilling styrke relasjonen og samværet.

Plan for gjennomføring

Tidvis utvikling AS, sammen med Oslo byarkiv, kuraterer filmene som er tilgjengelig på Oslofilmer så de er tilpasset målgruppen. Tidvis utvikler et brukervennlig grensesnitt for touchsskjermen der brukerne kan velge det de vil se, samt den fysiske installasjonen. Et hefte med forslag til aktiviteter og litt informasjon om temaene skal lages for å hjelpe pleierne på sykehjem å bruke Macroutstilling. Dette arbeidet skal gjøres med rådgiving fra Helseetaten v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT Oslo) og brukertesting av representanter fra Nasjonalforeningen – Oslo demensforening, samt med dialog med sykehjemmene. Prototypen sendes så ut på utprøving hos de sammarbeidende sykehjemmene. Tidvis utvikling sørger for evaluering av Macroutstillingene når de er ute. Tidvis utvikling kartlegger mulighetene for annet innhold i Macroutstillingene, interessen hos andre sykehjem, dagaktiviteter og dagsenter for eldre for å få besøk av Macroutstilling, og logistiske muligheter for å kunne tilby Macrutstilling til alle Oslos sykehjem, dagsenter og dagaktiviteter for eldre i Oslo, og eventuelt også Norge.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Macroutstilling (arbeidstittel) for sykehjem og dagsenter utforsket nye måter å formidle kulturopplevelser til beboere på sykehjem og brukere av dagsenter for eldre. Opplevelsen var særlig tilpasset demensrammede. Forprosjektet bestod av to deler. Del 1. Vi utviklet en prototype på et mobilt visningsrom, som vi har kalt Fortellervegg, for en kuratert samling filmer, sammen med tilpassede aktiviteter som enkelt kunne brukes av både pleiere, beboere og besøkende pårørende. Del 2. Vi evaluerte prototypen, utforsket hvordan prototypen best flyttes mellom sykehjem og dagsenter, så på muligheten for å utvide med mere innhold, og har laget et nytt forslag på hvordan opplevelsen kan bli et tilbud for sykehjem og dagtaktivitetstilbud i hele Oslo, og flere deler av landet.

Gjennomføring

Gjennomføringen gikk svært godt. Vi har tilpasset brukergrensesnittet etter innspill fra beboere og pleiere, og vi har lært at vi måtte behandle filmer og mediainhold mer enn først forventet.

Resultater og virkninger

Fortellervegg har besøkt tre sykehjem: Smestad, Sagenehjemmet, Midtåsenhjemmet. Ved hvert besøk har Fortellevegg blitt installert (og hentet) på en anvist plass. I hvert av tilfellene var dette i offentlige rom: kafe, resepsjon, eller fellesområdet. Analyse tallene fra tellesystemet forsterker inntrykkene fra brukerne. Den desidert mest populære tidspunktet for bruk er mellom 0900 og 1500, og den mest populære tema var kongefamilien, og spesielt Kong Olav V Norges Konge (1973). Det er registrert 244 unike avspillinger. Med anslagsvis 10 minutter per filmklipp er dette ca. 40 timer med film fordelt på tre institusjoner. Bruken av Fortellerveggen skjedde delvis som en ledet aktivitet som pleierne inviterte til, og ledet, men mest av pårørende og beboere som sammen utforsket og opplevde filmene.