Mangfoldsdans
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Det sitter mange barn i asylmottak i Norge. De fleste av disse barna går i barnehage og på skole. Noen mottak gir også tilbud om leksehjelp i tillegg til andre fritidstilbud.
Vi har i forkant av dette prosjektet vært i kontakt med flere mottak og det finnes få eller ingen organiserte aktiviteter inne i mottakene. I mars 09 besøkte vi Veumalleen statlige mottak for å snakke med mottaksleder og for å se hvordan mottaket ser ut, hilse på noen av barna og for se hvilke rom som er mulige å bruke til vårt prosjekt.
I samtale med mottaksleder Per Bertelsen får vi vite at alle barna her går i barnehage eller på skole. Noen er med i speideren eller i kor eller i idrettsaktiviteter. Røde Kors har av og til arrangementer i form av turer eller andre tiltak. Det finnes ingen faste, organiserte aktiviteter inne i mottaket.
I følge mottaksleder er det et stort behov for en fast aktivitet i uken for barna, og også for de voksne
Vi viser også til hva Barneombud Reidar Hjermann og psykolog Magne Raundalen sier på www.flyktningbarn.no: ”Dagliglivet i mottak er ofte svært belastende og utfordringene kan bli særdeles store for barnefamiliene.
Barn med opplevelser av krig og frykt har ofte følelsesmessige problemer som gjør det vanskelig for dem i barnehagen, på skolen og i fritiden.
Nettverket av voksne rundt barnet utgjør de viktigste støttespillere i et barns liv.”
Fordi barn som sitter i asylmottak har få organiserte aktiviteter, vil et prosjekt med lek, bevegelse og samhandling være svært relevant.
2. Prosjektets målsetning.
Målet med prosjektet og er å gi barn som sitter i asylmottak en forutsigbar, strukturert pg stabil aktivitet som kan forebygge barn og unges psykiske helse. Hjelpe barn til å utfolde og uttrykke seg gjennom ulike aktiviteter som lek, bevegelse, sang, musikk og tegning i samhandling med barn og voksne.
3. Prosjektets målgruppe
Barn og mødre i asylmottak.
4.Prosjektets betydning.
For at barn skal ha en god nok følelsesmessig og sosial utvikling, er det viktig med omsorg og positiv samhandling fra foreldre (Goldberg 2000).
I den situasjonen flyktningene befinner seg i kan det bli vanskeligere for foreldrene å gi god nok stimulering og et godt nok samspill.
Familiene i mottak bor trangt, har få eiendeler. De kan være i
en følelsesmessig vanskelig situasjon fordi de er i et nytt land med nytt språk, ny kultur, mange fremmede mennesker, få nære slektninger og venner rundt seg. Noen kan også ha opplevd traumatiske hendelser i sitt hjemland før de kom hit til Norge. De vet lite om fremtiden, og befinner seg i et ”venterom”.
I en slik situasjon kan foreldre fort bli passive og overlate ansvaret for lek og samhandling til andre.
I dette prosjektet vil vi gjennom ulike aktiviteter hjelpe mødrene til å finne tilbake til sine ressurser som omsorgspersoner, hjelpe dem til å ta mer ansvar for lek og samhandling med barna sine.
Vi ønsker å bedre barn og foreldres livskvalitet mens de bor på mottaket, og forebygge psykiske plager senere. Gjennom dans, bevegelse og lek, rim, regler og tegning vil barna kunne oppleve mestring sammen med andre barn og sine foreldre. Gjennom aktivitetene kan de få muligheten til å uttrykke sin fantasi, følelser, tanker og ønsker. Dette kan hjelpe barn og voksne til å oppdage eller å finne tilbake til sine egne ressurser og muligheter.
Deltakerne vil også kunne forbedre sine norskkunnskaper gjennom sang, rim og regler og i samtaler om det vi gjør og lager sammen.
Vi vil knytte til oss og lære opp frivillige som kan lære noen aktiviteter de kan gjøre i mottaket når vi ikke er der. Slik vil prosjektet kunne leve videre i mottakene.
5.Framdriftsplan
Planlagt oppstart er januar 2010, og prosjektet er tenkt å vare 2 år.
1.Utarbeidelse av spørreskjemaer og evalueringsskjemaer.
2. Oppstart av grupper
3.Spørreskjemaene gjennomføres med mødrene som skal delta.
Det første året er en pilot som skal evalueres og utvikles videre andre året.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Bakgrunn for prosjektet var blant annet at deltakelse i grupper med danse og bevegelsesterapi kunne bidra til at barn og mødre kunne få bedre livskvalitet mens de bor i mottak.
Målet med prosjektet var å gi barn som sitter i asylmottak en forutsigbar, strukturert og stabil aktivitet som kan forebygge og styrke barn og unges psykiske helse. Hjelpe barn til å uttrykke seg gjennom lek, bevegelse, sang, musikk, tegning i samhandling med barn og voksne.
Vi har hatt gruppe i Veumalleen asylmottak en gang i uken, til samme tid og på samme sted i mottaket. Kjernen av barn og mødre har stort sett vært den samme i dette året. Barna har kommet hver gang, de er glade når vi kommer og de har deltatt med stort engasjement. Ledelsen i mottakket har også sagt at dette har fungeret svært bra i forhold til andre tilbud som er gitt.
Vi har sett at både barn og voksne har vist utvikling i forhold til samspill med hverandre, deltakelse i aktivitetene, de har utviklet større forståelse for rammer og struktur. De som har deltatt på gruppen, kjente ikke hverandre fra før av, men har gjennom prosjektet skapt nye forbindelser og vennskap. Prosjektet har gitt dem et sted for utfoldelse og kreativiet. Deltakerne har fått bruke sine ressurser og de har blitt tryggere på å kommunisere på norsk.
Som prosjektledere har vi vært opptatt av å skape trygge rammer i form av omsorg, positive tilbakemeldinger og barna og mødrene har fått frukt, kjeks og drikke som de har satt pris. En av utfordringene har vært å få med mødrene. Vi har hatt møte med tolker for å få mødrene til å forstå viktigheten av å samspille og å leke med sine egne og andres barn. Mødrene var enige i dette og det fungerte en stund, men mange mødre uttrykkte at de var slitne eller hadde andre ting å gjøre. Som prosjektledere har vi hatt stor glede av prosjektet, vi har lært mye om hvordan det er å leve i et mottak. Vi ser hvor viktig dette arbeidet er for barn og mødre i mottak. Derfor vil vi jobbe for å få midler til liknende arbeid. Vi skulle gjerne ha fortsatt et år til. slik vi søkte om. Fra vi begynte i januar har vi sett stor endring i atferd hos barna og evnen til å delta i i de ulike aktivitetene på en positiv måte. Denne læringen mener vi har stor overføringsverdi til andre arenaer som barnehage, skole og i familien.