Medisinsk behandlingskvalitet på KAD

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Den demografiske utviklingen medfører økt etterspørsel etter helsetjenester, og sykehusene opplever et stadig større press. Fra 1. januar 2016 er alle kommuner pålagt å ha etablert et tilbud om akutte helsetjenester som et alternativ til sykehusinnleggelse for pasienter som ikke har behov for spesialist-tjenester. Tilbudet kalles kommunale akutte døgnenheter- KAD. Fra 1. januar 2017 inkluderer dette tilbudet også pasienter med rus- og psykiatri problematikk. I Østfold er det fra 2012-13 etablert fem KAD, med fra seks til 11 sengeplasser. Oppholdslengde skal fortrinnsvis være på inntill 72 timer. Det finnes lite forskning på disse enhetene. Et doktorgradsarbeid har vist at pasienter erfarer at KADene representerer tjenester som er sikre og av god kvalitet. Videre at pasienter foretrekker å legges inn på KAD fremfor på sykehus. Dette står i kontrast til innleggende legers skepsis i forhold til om KADene kan tilby samme kvalitet og sikkerhet som på sykehus, og en usikkerhet i forhold til ansvarsfordeling ved de nye tjenestene. En studie har også vist at etableringen av KAD har medført en reduksjon i antall sykehusinnleggelser der hvor KAD er samlokalisert med legevakt, og der man har døgnkontinuerlig legedekning. Utover dette er det gjort lite forskning på KAD-tilbudet. Dette prosjektet søker å sammenligne den medisinske behandlingskvaliteten på KAD versus på sykehus. Alle pasienter som vurderes som passende for innleggelse på KAD vil inviteres til å delta i studien. Disse vil tilfeldig fordeles i to grupper, hvor pasienter i den ene gruppen innlegges ved en av de fem KADene i Østfold, mens pasienter i den andre gruppen legges inn på Sykehuset Østfold. Deretter vil det innhentes ulik informasjon, gjennom både målinger av fysiske parametre (som puls, blodtrykk eller respirasjonsfrekvens) eller scoringer basert på pasientenes tidligere sykdommer (ko-morbiditet). Videre vil pasienter bes om å rapportere egenopplevd helserelatert livskvalitet ved innleggelse og etter 4-6 uker, samt egne erfaringer etter opphold på KAD/sykehus. Videre vil det innhentes informasjon om 30-dagers dødelighet/sykelighet, 30-dagers re-innleggelse og liggetid. Det vil i tillegg gjøres kostnadsberegninger og beregninger av kostnadseffektivitet. Resultatene vil gi viktig informasjon om kvaliteten på det desentraliserte tilbudet, samt på sykehuset. Dette vil gi viktig kunnskap til politikere og ledere ved videre planlegging av organisering av helsetjenesten både nasjonalt og internasjonalt, samt ved kvalitetsfobedringsarbeid. Videre vil de gi viktig kunnskap til innleggende leger, som støtte i deres valg av henvisningssted, og også trygge pasientene i forhold til at tjenestene de mottar er sikre og av god kvalitet. Studien er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold, Høgskolen i Østfold og alle kommunene i Østfold, samt representanter fra Universitetet i Oslo, Ahus, Hallingdal, Umeå og Lunds Universitet i Sverige. Brukere vil være representert ved planlegging av gjennomføring.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Det vil bli flere eldre og kronisk syke mennesker i årene som kommer, noe som medfører økt press på sykehusene. Flere helsetjenester, også akutte, overføres til primærhelsetjenesten. Kommunale akutte døgnenheter (KAD’er) ble etablert i primærhelsetjenesten fra 2012 for pasienter som har behov for sykehusinnleggelse, men ikke spesialisthelsetjenester. Målsetningen med prosjektet var å undersøke forhold ved KAD’ene som alternativ til sykehusinnleggelse. I prosjektet er det benyttet metodetriangulering. I studie 1 ble det benyttet et kvalitativt design med intervju av 21 legevaktsleger. Det ble benyttet både strategisk og snowball rekrutering av legene. Analyser ved gjennomført i hht Braun og Clarke. Studie 2 var en prospektiv observasjonsstudie med 16 786 pasienter innlagt på KAD i perioden 2014-2020. For å undersøke om det var faktorer som kunne assosieres med a) overflytting av innlagte pasienter fra KAD til sykehus og b) pasienter som sykehuset sendte tilbake til KAD etter at pasientene hadde blitt sendt til sykehus for utvidet diagnostikk ble det benyttet multivariant logistisk regresjonsanalyse. I studie 3 hadde et randomisert kontrollert design med hensikt å sammenligne erfaring og behandling på KAD og på sykehus. Totalt 164 KAD pasienter ble tilfeldig trukket til å motta behandling på KAD eller på sykehus. Det ble utført både intention-to-treat analyser og også per-protokoll analyser.

Gjennomføring

Gjennomføringen av prosjektet har vært vellykket, det har allikevel forekommet en del utfordringer underveis i prosjektet. Opprinnelig plan var å gjennomføre en randomisert kontrollert studie med 500 inkluderte pasienter. Imidlertid ble inkludering av pasienter avbrutt grunnet Covid 19 pandemien, noe som medførte at inkludering av pasienter ble stoppet av sykehusdirektør når 164 pasienter hadde blitt inkludert. For å utvide prosjektet ble det innlemmet en prospektiv studie med KAD registeret med 16 786 pasienter. Allerede ved oppstart av prosjektet var det også behov for å innlemme en kvalitativ studie med intervju av legevaktsleger. Samarbeidet med Stiftelsen Dam har vært godt under hele prosjektperioden, organisasjonen har vært veldig tilgjengelig og løsningsorientert. Brukermedvirkningen har vært ivaretatt ved oppdateringer underveis i prosjektet.

Resultater og virkninger

Intervjuene indikerte at legevaktsleger at var skeptiske til innleggelse på KAD. De fryktet at pasienter ikke vil få like god behandling på en KAD som på sykehus. KAD er bemannet med lege kun på dagtid, og sykepleiere resten av døgnet. Legevaktslegene mente dermed at den medisinske kompetansen er for lav på KAD. Registerdata viste at kun 40-60% av sengeplassene ved ble benyttet. KAD’ene ble hovedsakelig ble benyttet for eldre pasienter med behov for enkel medisinsk behandling, stell og pleie. Pasientene ble overført til sykehuset ved behov for mer avansert medisinsk behandling. Den randomisert kontrollerte studien viste at pasientene hadde like positive erfaringer enten de ble behandlet på KAD eller på sykehus, og de på KAD hadde en større forbedring i helserelatert livskvalitet og helsestatus sammenlignet med sykehus. Budskapet fra studiene er at leger er skeptiske til innleggelse ved KAD’ene, at KAD’ene i liten grad erstatter sykehusinnleggelse, men at pasientene får et like godt tilbud på KAD som på sykehus. Resultatene fra de tre studiene har blitt presentert på konferanser nasjonalt og internasjonalt, via media og lokalt til kommuneledelse og til sykehusledelse.