Bestefar rømte hjemmefra
En dag Lukas kommer hjem fra skolen, sitter bestefar i buskene og gjemmer seg for soldatene. Hvorfor har han plutselig begynt å gjøre så mange rare ting?
Denne saken er skrevet av Kirkens Bymisjon.
– Han har fått glemmesyken!
Barna i andreklasse på Stenbråten skole i Oslo vet hvorfor bestefaren til Lukas går ut om vinteren bare iført t-skjorte og ser merkelige, rosa fugler i ripsbuskene. De har nemlig vært konsulenter for forfatter Simon Stranger under skrivingen av Kirkens Bymisjons barnebok om demens «Bestefar på rømmen».
Og når Stranger kommer på besøk for å lese fra den nye boka, blir stemningen høy.
– Den er kjempekul! Særlig det at bestefaren spiser masse sukkertøy og at han tror at søppelkassene er kanoner, sier en av guttene.
Barna på Stenbråten var de første som fikk se et ferdig eksemplar av boka, og etter å ha hørt et utdrag, var de samstemte i sin dom:
– Vi skal lese den!
Setter i gang samtaler
Det var Kirkens Bymisjons ressurssenter for eldre og pårørende, Engelsborg, som ga Stranger i oppgave å skrive en morsom og handlingsrettet barnebok som kan fjerne noe av skammen som omgir demens og gjøre det lettere for voksne å snakke med barn om temaet.
Under lesestunden på Stenbråten skole blir det tydelig at forfatteren har lykkes:
– Tanta til morfaren min glemmer hvor gammel hun er og hva hun heter til etternavn, sier en gutt.
– Oldemoren min spør meg hver gang om hvilken klasse jeg går i og hvor mange år jeg er. Det er slitsomt, sier en annen.
Så strømmer det på med fortellinger om gamle mennesker som har glemt noe, eller voksne som har gjort noe rart. Og det er nettopp slike samtaler Kirkens Bymisjons ressurssenter ønsker seg mer av.
– Denne boka gir innblikk i mange komplekse problemstillinger og får sagt mye om vanlige symptomer, uten å bruke fagtermer, sier Stranger.
Glemmesyken
Uttrykket «glemmesyken» har forfatteren lånt fra en barnefamilie som nylig har følt problemstillingene på kroppen og fått hjelp til å takle dem gjennom Kirkens Bymisjons pårørendeskole. Blant annet har 12-åringen i denne familien vært en viktig bidragsyter.
– Jeg håper at boka kan gi en forståelse av at personligheten endres av demenssykdommen, og at det ikke er den dementes feil. Hvis bestemor plutselig forsyner seg ekstra grovt av kaka, er det fordi hun har en sykdom, sier han.
Illustratør Kristin Berg Johnsen har gjort fortellingen til en frisk og fargerik bok, og redaktør Thomas Møller er strålende fornøyd med resultatet.
– Den er blitt akkurat slik vi bestilte den: kul, tøff, morsom og sår på samme tid, sier han.
Sluttrapport
Bakgrunn
Pårørende er en sammensatt gruppe med forskjellig bakgrunn, alder og relasjon til den demensrammede. De er ikke bare voksne, men kan også være barn og barnebarn samt venner og bekjente. Da barn og yngre pårørende ikke har like lett tilgang på informasjon, ønsket vi å utvikle lett forståelig litteratur og et arbeidsverktøy som på en enkel måte kan forklare hvorfor personer med demens oppfører seg som de gjør og gi de unge tips og råd om nye måter å kommunisere med den demensrammede på.
Oppsummering
Barnelitteraturen vi fant var sykdomsfokuserte. Vi ønsket derfor å lage en «åpen» bok om glemmesyken. Cappelen Damm Forlag trakket seg fra et mulig samarbeid pga. stram fremdriftsplan. Vi lagde «Bestefar på rømmen»: skrevet av Simon Stranger og illustrert av Kristin Berg Johnsen. Behovet er til stede for bøker som omhandler alvorlige temaer på en annerledes måte. Vi ønsker derfor å lage en «oppfølger» om død og har søkt Extrastiftelsen om støtte. Alle involverte parter og Hospice Lovisenberg ønsker å være med.
Prosjektgjennomføring
I forhold til ansatte ved Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende er deltakende metode benyttet. Ved å involvere flest mulig, har målet vært å oppnå en større grad av forankring og eierskap til prosjektet. Dette har vært viktig siden utviklingen av boken har vært gjennomført på siden av den ordinære driften og aktiviteten av ressurssenteret. Når det gjelder fokusgruppen med 2. klassingene ved Stenbråten skole, benyttet vi oss av observasjon som metode. Deler av barneboken ble i løpet av utviklingsfasen og etter at det ferdige resultatet forelå lest høyt for elevene. Forfatter og prosjektleder observerte hvilke reaksjoner som kom underveis og erfaringene ble benyttet som hjelpemiddel i den videre skriveprosessen. Ovenfor fokusgruppen med barnebarn, ble intervju benyttet for å få kjennskap til deres erfaringer med å ha en demenssyk i nær familie. Observasjon ble også benyttet da det ferdige resultatet forelå.
Resultater
Da en integrert aktivitetsdel om demens fort ville bli utdatert, ble den skilt ut og lagt ut for nedlastning fra vår nettside. Og siden Simon Stranger takket ja til å skrive boka, fant vi det fornuftig å lage en ren barnebok. På denne måten så vi muligheten til å spre kunnskap om demens og skape trygghet og forståelse hos en enda større målgruppe. For å gjøre boka attraktiv og tilgjengelig for flere, ble den illustrert på en vakker, tøff og fargerik måte. Kristin Berg Johnsens illustrasjoner har hevet kvaliteten!
Antall personer i målgruppen
10000