Bestefar rømte hjemmefra
En dag Lukas kommer hjem fra skolen, sitter bestefar i buskene og gjemmer seg for soldatene. Hvorfor har han plutselig begynt å gjøre så mange rare ting?
– Han har fått glemmesyken!
Og når Stranger kommer på besøk for å lese fra den nye boka, blir stemningen høy.
– Den er kjempekul! Særlig det at bestefaren spiser masse sukkertøy og at han tror at søppelkassene er kanoner, sier en av guttene.
Barna på Stenbråten var de første som fikk se et ferdig eksemplar av boka, og etter å ha hørt et utdrag, var de samstemte i sin dom:
– Vi skal lese den!
Setter i gang samtaler
Det var Kirkens Bymisjons ressurssenter for eldre og pårørende, Engelsborg, som ga Stranger i oppgave å skrive en morsom og handlingsrettet barnebok som kan fjerne noe av skammen som omgir demens og gjøre det lettere for voksne å snakke med barn om temaet.
Under lesestunden på Stenbråten skole blir det tydelig at forfatteren har lykkes:
– Tanta til morfaren min glemmer hvor gammel hun er og hva hun heter til etternavn, sier en gutt.
– Oldemoren min spør meg hver gang om hvilken klasse jeg går i og hvor mange år jeg er. Det er slitsomt, sier en annen.
Så strømmer det på med fortellinger om gamle mennesker som har glemt noe, eller voksne som har gjort noe rart. Og det er nettopp slike samtaler Kirkens Bymisjons ressurssenter ønsker seg mer av.
– Denne boka gir innblikk i mange komplekse problemstillinger og får sagt mye om vanlige symptomer, uten å bruke fagtermer, sier Stranger.
Glemmesyken
Uttrykket «glemmesyken» har forfatteren lånt fra en barnefamilie som nylig har følt problemstillingene på kroppen og fått hjelp til å takle dem gjennom Kirkens Bymisjons pårørendeskole. Blant annet har 12-åringen i denne familien vært en viktig bidragsyter.
– Jeg håper at boka kan gi en forståelse av at personligheten endres av demenssykdommen, og at det ikke er den dementes feil. Hvis bestemor plutselig forsyner seg ekstra grovt av kaka, er det fordi hun har en sykdom, sier han.
Illustratør Kristin Berg Johnsen har gjort fortellingen til en frisk og fargerik bok, og redaktør Thomas Møller er strålende fornøyd med resultatet.
– Den er blitt akkurat slik vi bestilte den: kul, tøff, morsom og sår på samme tid, sier han.
