– LAR er et av de viktigste hjelpetilbudene for personer med opioidavhengighet
Stipendiat Tara Søderholm forsker på ivaretakelse av menneskerettigheter for personer i legemiddelassistert behandling.
Navn: Tara Søderholm
Alder: 32
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Fakultet for sosialvitenskap, VID Vitenskapelige Høgskole
Bakgrunn: Kriminolog
Personer med rusavhengighet lever i et limbo i dagens samfunn
Tara Søderholm, stipendiat
– Prosjektet handler om personer i LAR og deres opplevelser knyttet til LAR-systemet.
– LAR er et tilbud til personer med opioidavhengighet, hvor de får legemidler som for eksempel metadon. LAR anses som livreddende helsehjelp, men har likevel blitt kritisert fra flere hold. Blant annet forteller brukere om nedverdigende opplevelser, og Norsk Institutt for Menneskerettigheter kritiserer LAR for mulige brudd på menneskerettighetene.
– Gjennom dybdeintervjuer med pasienter og andre aktører som helsepersonell, ønsker prosjektet å belyse og forstå hvordan individer opplever og forholder seg til LAR-systemet, for å kunne bedre situasjonen for en gruppe som har et prekært behov for god helsehjelp.
LAR
- LAR står for legemiddelassistert rehabilitering, og er et tilbud som gis til pasienter som er avhengige av heroin eller morfin.
- Tilbudet besåtr av behandling med opioidholdige legemidler (hovedsaklig buprenorfin og metadon) i kombinasjon med andre rehabliteringstiltak.
Kilde: HelseNorge
Hvorfor er dette viktig?
– Personer med rusavhengighet lever i et limbo i dagens samfunn. De anses som pasienter som har rett på helsehjelp, samtidig som at de blir møtt med strafferettslige reaksjoner.
– Formålet med LAR er blant annet økt livskvalitet og å redusere skader og dødelighet. Likevel rapporteres det altså om mistillit, manglende innvirkning på eget behandlingstilbud og økt stigmatisering. Dette er faktorer som kan ha stor innvirkning på behandlingsutfallet spesifikt, men også på pasientenes hverdag og livskvalitet. LAR er et av de viktigste hjelpetilbudene for personer med opioidavhengighet vi har i dag. Da er det viktig at det fungerer for alle som trenger det.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Prosjektet har en åpen og undersøkende tilnærming for å kunne undersøke dette komplekse feltet på en fruktbar måte. Kort og konsist, skal prosjektet undersøke hvordan pasienter og behandlere opplever, forstår og forholder seg til LAR, sett i lys av et menneskerettighetsperspektiv.
– Hvordan vi forstår et fenomen eller et problem former også hva vi ser som mulige løsninger. I tillegg til å belyse pasienters opplevelser i LAR, vil prosjektet også sette dette i sammenheng med underliggende forståelser og forutsetninger som LAR er bygget på og opererer innenfor.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet varer frem til 2026 og er i hovedsak en doktorgradsavhandling. I august 2023 startet jeg som doktorgradsstipendiat i prosjektet. Så akkurat nå er det mye planlegging, godkjenninger og andre formelle ting som står på agendaen. Datainnsamlingen starter forhåpentligvis våren 2024, og deretter står analyser for tur. Formidlingen av funnene vil være både samfunnsrettet og forskningsrettet, gjennom blant annet flere vitenskapelige artikler, artikler i fagblader, infomateriell og undervisningstematikk, i tillegg til seminarer, møter og konferanser.
Hva er deres hypotese?
Prosjektet har en eksplorativ tilnærming til feltet, og har derfor ingen hypoteser som skal testes. Vi vet ikke hva vi ikke vet (enda)!
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Søkerorganisasjonen er Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som er en landsomfattende medlemsorganisasjon. Sammen med dem, søkte Aleksandra Bartoszko og Carola Lingaas, begge ved VID Vitenskapelige Høgskole, om midler fra Stiftelsen Dam. Dette var fordi de så et behov, både fra brukere og i forskningen, for mer kunnskap om hvordan LAR-pasienter har det og hvorfor situasjonen i dag er som den er.
– Bartoszko, som er antropolog, har lenge forsket på rusfeltet, mens Lingaas som er jurist forsker på blant annet menneskerettigheter. Begge veileder doktorgradsprosjektet som gjennomføres av meg, som er utdannet kriminolog. Prosjektet er tilknyttet forskningsgruppen Human Rights and Social Harms ved VID og har en rådgivende gruppe bestående av ulike ressurspersoner fra brukerorganisasjoner og internasjonale forskningsmiljøer.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Brukermedvirkning skal være en sentral del av hele prosjektets gang. Foreningen Tryggere Ruspolitikk har tett tilknytning til brukerne. Vi har allerede hatt et veldig nyttig kick off-møte for å diskutere veien fremover. Prosjektet har også en gruppe av ressurspersoner som vil rådføres jevnlig hvor blant annet ProLAR Nett er representert.
– Gjennom prosjektets gang skal brukere involveres i utviklingen av spørsmål og tematikk, og i analysen og kategoriseringen av det. Å gi rom for at intervjupersonene får aktivt delta i intervjuene og tolkningen er en forutsetning for at prosjektet blir vellykket. Det samme gjelder i formidlingen av hva prosjektet finner.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Et viktig aspekt for meg, er hvordan LAR-pasienters opplevelser av LAR også er knyttet til ulike måter å forstå rus på ellers i samfunnet. Det eksisterer mange ulike slike forståelser i både rettssystemet og i helseapparatet, som til sammen skaper situasjonen vi har i dag.
– Hvordan man som for eksempel lege, jurist eller pasient definerer blant annet forsvarlig behandling, påvirkes av disse ulike måtene å forstå rus på. Dermed er også de juridiske rammene, målene i behandlingsapparatet og opplevelsene til pasientene uløselig knyttet til disse overordnede diskusjonene vi har om rus.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Personer som bruker og er avhengige av rusmidler er ofte sosialt marginalisert og har lav livskvalitet. Selv om rusmiddelbruk og avhengighet de siste tiårene har blitt omtalt i lys av menneskerettigheter som fremmer helse, verdighet og autonomi, forteller pasienter i avhengighetsbehandling en annen historie. I Norge er ivaretakelsen av pasientens menneskerettigheter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) bestridt. Nyere forskning på brukermedvirkning i LAR tyder på at behandlingsvurderinger basert på et klinisk forsvarlighetsprinsipp kan være for snevre og definisjonen av forsvarlig behandling kan oppleves som nedverdigende, skadelig og til og med livstruende. Et planlagt gruppesøksmål mot staten på vegne av LAR-pasienter som mener de blir utsatt for brudd på menneskerettighetene er et annet eksempel på uenighetene, og understreker alvoret i situasjonen. Dette brukerinitierte prosjektet svarer på behovet for en tverrfaglig studie av LAR fra et menneskerettighetsperspektiv. Formålet er å undersøke hva pasienter, behandlere og jurister forstår som forsvarlig behandling av LAR-pasienter og kartlegge hvilke menneskerettslige problemstillinger som oppstår i behandlingen. Prosjektet vil systematisk kartlegge hva som fungerer godt i LAR behandling og med det innsikt i nødvendige tiltak og eventuelle endringer for en bedret praksis. Prosjektet har et eksplorativt kvalitativt design og består av tre deler. 1) 10 casestudier hvor hovedmaterialet innhentes gjennom dybdeintervjuer med LAR-pasienter supplert med tilgjengelig dokumentasjon fra deres behandling og eventuelle klagesaker, samt analyser av gjeldende lovverk og kliniske LAR retningslinjer. 2) Semi-strukturerte intervjuer med 10 LAR-behandlere i helseforetakene som har behandlet klagesaker fra pasienter eller som har mottatt klager på egen behandling av pasienter. 3) 2 fokusgruppeintervjuer med helsejurister som jobber med LAR-saker. Fra intervjuene forventes det å avdekke erfaringer og problemstillinger fra de ulike aktørene som vil gi verdifull kunnskap om behandlingen og hvordan informantene forstår og omsetter menneskerettslige perspektiver i sin virksomhet. Vi vil anvende samfunnsvitenskapelige og juridiske analyser av sakene med utgangspunkt i norsk rett og folkerettslige kilder samt ekspertkommentarer der det er relevant. Kunnskapen fra dette prosjektet vil tjene flere interessenter: pasienter, profesjonelle, helsebyråkrater og forskere. LAR-behandlere, jurister og aktivister vil få kunnskapsgrunnlag og rammeverk for sine aktiviteter. Pasienter får annerkjennelse som mennesker med fulle rettigheter. Kunnskapen vil gi dem mulighet til å fremme sine rettigheter på linje med andre medborgere. Prosjektet har potensiale til å bidra til endrede holdninger hos LAR behandlere og praksiser i LAR og slik forbedre pasienters livskvalitet.