Tankekraft

Søknadssammendrag

Prosjekttema (på norsk)

Formålet med studien er å undersøke effekter av kurset «Mentale Teknikker i hverdagen (MT)». Kurset er blant annet basert på kognitiv adferdsterapi, positiv psykologi og mindfulness. Hele elevklasser på første året i noen videregående skoler får tilbud om å delta. Undersøkelsen er landsdekkende. MT heter egentlig “Depresjonsmestring for ungdom (DU)”, men navnet er endret i prosjektet for å inkludere alle elever i klassen, uavhengig av depresjonsnivå. DU er blant annet utviklet på bakgrunn av “Kurs i Depresjonsmestring (KiD)” som internasjonalt har meget gode resultater på en rekke målgrupper. Folkehelseinstituttet skal undersøke potensielle effekter av MT på elevenes mestringsfølelse, håp, karakterer, frafall fra den videregående skolen, dysfunksjonelle tanker, og eventuelle angst- og depresjonssymptomer. Hensikten er å undersøke om flere elever fullfører den videregående skolen, mestrer skolehverdagen, og generelt styrker den psykiske helsen. MT vil sannsynligvis bli undervist i sammenheng med gym-timene på skolen, for å få mer likevekt mellom utdanning i den fysiske og psykiske helsen.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Bakgrunnen for prosjektet var at fagfornyelsen snart skulle innførte det tverrfaglige temaet Folkehelse- og livsmestring i skolen. Målsettingen var å evaluerte “Tankekraft- et livsmestringsprogram” i 10 videregående skoler, herunder effekten på elevenes positive psykisk helse (livskvalitet, selvfølelse og forventede evne til å håndtere utfordringer) og eventuelle symptomer på angst og depresjon. Metoden var en randomisert kontrollert studie med delayed intervention design. I studien ble 2384 skoleelever, det vil si 110 skoleklasser på 1.trinn Vgs, tilfeldig delt i to grupper. Den ene gruppen startet med Tankekraft først, og den andre gruppen startet ca. 4 måneder senere og fungerte som kontrollgruppe inntil sin kursstart. Det var frivillig å delta i studien. Vi målte ungdommenes psykiske helse før, under og etter Tankekraft. I tillegg kom en oppfølgingsmåling rundt fire måneder senere. Totalt seks ganger fikk elevene tilsendt spørreskjema. Deretter sammenlignet vi funnene med funn i UngData, fordi UngData har akkurat de samme spørreskjemaene på disse målene. I tillegg spurte vi når og hvor mange ganger Tankekraft ble undervist for å vite om gruppene hadde fullført og mottatt et komplett program. To artikler er publisert: en artikkel i BMC Psychology, og den andre artikkelen er Preprint på Research Square og er allerede sitert.

Sammendrag

Gjennomføringen ble som forventet iht. design og metode, og tidsaspektet ble holdt. Det oppsto imidlertid store utfordringer hos teknisk partner internt. Dette medførte at mange elever ikke mottok spørreskjemaet. I tillegg økte kostnadene i studien. Studien ble gjennomført, til tross at funnene ble usikre. Samarbeidet med Rådet for psykisk helse var godt hele veien i prosjektet, alt fra støtte i den nevnte situasjonen til å svare på spørsmål om prosjektsøknaden, og fremdrifts- og økonomirapporteringer. Samarbeidet med lærerne, rektorene og øvrige involverte på de 10 skolene var også godt. Lærerne var interesserte og imøtekommende, og gjorde en imponerende innsats i studien. Brukermedvirkningen ble ivaretatt ved at lærere og elever bidro i utviklingen av skoleboken da lærerne ble trent opp i Tankekraft før studien. Undervis i opplæringskurset av lærerne, ble også innspillene tatt høyde for. I etterkant mente likevel noen at skoleboken var litt for tung (for mye om nedstemthet) og at programmet skulle vært enda kortere. Det er læringspunkter i diskusjonsdelen i artiklene, slik at videre forskning kan lese om hva som fungerte og hva som ikke fungerte særlig bra.

Resultater og virkninger

Funnene tyder på at elevene på vidergående skoler i Østfold og Ski har god psykisk helse og god livskvalitet, faktisk litt bedre enn gjennomsnittet i landet. Vi visste fra før at slike tiltak som dette virker godt for dem som sliter og dem med høy risiko (kursene KiD, KiB, DU). Det vi ville finne ut, var om også universelt kunne løfte alle skoleelevene, også de som ikke hadde noen merkbare psykiske helseutfordringer. En slik effekt fant vi ikke. Vi tror det skyldes at her var den gjennomsnittelige psykiske helsen og livskvaliteten såpass god at det ikke var noe særlig mer å vinne for hele elevmassen samlet. Omtrent halvparten av elevene mottok komplett antall programdager, ifølge elevene. Det kan ha påvirket resultatene at lærerne av praktiske grunner reduserte antall timer/sesjoner og varigheten på dem. Noen lærere valgte å fjerne fordypningsfag for å ha Tankekraft, og dette var ikke særlig populært, som igjen kan ha påvirket funnene. Alle involverte parter på skolene er tilsendt en rapport om Tankekraft for å formidle funnene. Fagkompaniet har i tiden etter evalueringen fortsatt å trene opp lærere i Tankekraft over hele landet. Mer informasjon finnes på nettsiden deres.

Prosjektleder

Gry Anette Sælid

Hovedveileder

Leif Edvard Aarø

Detaljer
Program
Forskning (2016)
Prosjektnavn
Tankekraft
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Beløp Bevilget
2017: kr 840 000, 2019: kr 865 000, 2020: kr 895 000
Startdato
31.07.2017
Sluttdato
18.07.2022
Status
Avsluttet